17. desember 2008Introduksjon

Hensikten med en bibliografi som denne er å gjøre det enklere for forskere og andre interesserte å lete fram relevante kilder og tekster om norsk utenrikspolitikk.

I den grad de to kategoriene kan skilles fra hverandre, har vi hatt sterkere fokus på tekster som presenterer, diskuterer og analyserer utenrikspolitikken enn tekster som griper direkte inn i utenrikspolitikken. Det vil imidlertid også finnes en del rene politiske innspill, og en rekke bidrag som både er av politisk og faglig karakter. Det er ikke noe mål å være heldekkende, men heller å gi en første grundig innføring, som så kan benyttes til videre leting.

Utvalget er basert på skjønn, men takket være gode kolleger i den norske forskningsverden ikke utelukkende vårt eget skjønn. Som alle utvalg bærer dette utvalget med seg spor etter forfatternes egen spesialkompetanse. Vi vet for eksempel at foreliggende versjon er sterkere på sikkerhetspolitikk enn sørpolitikk/bistandspolitikk. Vi tar uansett med stor glede imot tilbakemeldinger og begrunnede forslag til titler som bør inn (eller fjernes). Sentrale kriterier for å ta inn en tittel er for eksempel om den har vært/er sentral innen en del av fagfeltet, om den bringer nye teoretiske perspektiver på kjent empiri eller om den legger fram ny empiri.

Viktige kilder

Temaet er altså norsk utenrikspolitikk, og vi dekker titler både av nordmenn og andre, på forskjellige språk. Vi dekker derimot ikke alt nordmenn har skrevet om utenrikspolitikk/internasjonal politikk generelt. Bibliografien er nødvendigvis ikke endelig. Offentlige kilder som stortingsmeldinger, NOU-rapporter og internt informasjonsmateriell i departementene ( UD-informasjonen, FD-informasjonen ), samt sentrale stortingsdebatter er ikke tatt med i denne omgang.

Følgende tidsskrifter er gjennomlest fra perm til perm tom. årgangen 2005: Samtiden, Internasjonal Politikk, Cooperation and Conflict – kanskje de mest sentrale hva angår utenrikspolitiske problemstillinger. Andre tidsskifter som Ukens Revy, Le Nord, The Norseman, Bistandsaktuelt, Kontakt, Tidens Ekko, Minerva kvartalskrift, Forum for utviklingsstudier, Mennesker og rettigheter, Syn og Segn, Historisk Tidsskrift, Nytt Norsk Tidsskrift, Tidsskrift for Samfunnsforskning, Statsvitenskapelig Tidsskrift, Sosiologi i dag og Norsk Militært Tidsskrift er kun behandlet sporadisk, og litt vilkårlig.

Aviser, med unntak av helt sentrale artikler, er holdt utenfor. Under tvil. Begrunnelsen ligger i den vilkårlighet som, gitt tidsmangel og oversiktlighet, må oppstå. En rekke hovedoppgaver er dessuten tatt med, gitt deres evne til å dekke ofte oversette emner. Derimot vet vi at det finnes huller i form av redigerte bøker og ikke minst kapitler i redigerte verk, som ofte ikke dukker opp i biblioteks- og databasesøk.

Hva angår tidsskriftene bør et interessant forhold spesielt nevnes: Nemlig de tematiske skiftene som har oppstått i kjølvannet av redaksjonskifter. Nye forskere og problemtsillinger har banet seg frem, relativt sett, ganske samlet. Samtiden , for eksempel, var et ledende debattskrift for norsk utenrikspolitikk i mellomkrigstiden og etterkrigstiden, med ledende utenriksppolitikere som faste bidragsytere. Dette er ikke tilfellet lenger i dag. Internasjonal Politikk og Cooperation and Conflict fungerer også veldig godt som speil for tidsånden. Der man på 1960-og 70-tallet viet stor plass til temaer som Nordisk samarbeid, sikkerhetspolitiske spørsmål og nedrustning beveget man seg mer over til spredte temaer på 1980-tallet som olje- og gass, menneskerettigheter og den tredje verden. 1990-tallet indikerer dessuten, med all tydelighet, at Norge er blitt marginalisert, også i faglig forstand, gjennom sitt utenforskap i forold til den stadig voksende integrasjonslitteraturen.

Spesielt er rapporter og notater fra følgende institutter tatt med: Norsk Utenrikspolitisk Instiutt (NUPI), Institutt for forsvarsstudier (IFS), Fridtjof Nansen Institutt (FNI), Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State (ARENA), Institutt for fredsforskning (PRIO), Forsvarets forskningsinstiutt (FFI), Christian Michelsens Institutt (CMI) og Atlanterhavskomiteen (DNAK). Deler av dette materialet finner man dessuten på instituttenes hjemmesider (finnes på fellessiden: http://www.ninfo.no). Hva angår mer rene forsvarspolitiske problemstillinger, se mer: http://www.mil.no og http://www.sikkerhetspolitikk.no. I tillegg til dette, ligger mye offentlig materiale tilgjengelig her: http://www.odin.dep.no og http://www.stortinget.no. Det bør også fremheves at NUPI ga jevnlig ut Norsk Utenrikspolitiks Årbok i perioden 1973–1992. Flere av artiklene herifra er tatt med i denne bibliografien, men ikke alle. Grunnen til dette skyldes at flesteparten av disse, enten er å finne som artikler i Internasjonal Politikk eller som NUPI-rapporter og NUPI-notater.

Annotert bibliografi

Denne bibliografien er annotert. Det har fått tre følger. Det har fått tre følger. For det første er bibliografien tematisert i 12 ulike kategorier. Kategorisering er som kjent vanskelig. Som regel overlapper en artikkel eller bok flere slike kategorier. Det er ikke til å unngå. For det andre er de mest sentrale verkene for hver kategori plassert øverst. Deretter følger de enkelte bidrag alfabetisk, ukommentert. For det tredje er de mest sentrale bidragene kommentert. Som en del av dette arbeidet, er også en rekke bokanmeldelser lagt inn. Denne delen av arbeidet er ikke fullstendig, kun vilkårlig. Bare de viktigste verkene er tatt med.

Nils Ørviks arbeider

Nils Ørvik utarbeidet allerede i 1968 og 1973 to utenrikspolitiske biografier. Den sikkerhetspolitiske orienteringen er spesielt til stede i det første bindet. Ørvik gjorde et grundig arbeid, men overså dessverre en god del artikler om utenrikspolitiske idéer- og tenkning. Dessuten, gitt tidsperioden han skrev i, spilte utenrikspolitiske temaer som økonomi og sørpolitikk kun en marginal rolle. Følgelig er mye av Ørviks funn også med i den foreliggende bibliografien. Med ett unntakk: Forsvarspolitiske temaer. Kun mer generelle sikkerhetspolitiske temaer og i en viss grad forsvarshistoriske emner er blitt inkludert i det foreliggende arbeidet. I bibliografiens siste kategori, nevnes dessuten en rekke andre bibliografier laget for mer spesifikke emner. Det bør endelig nevnes at miljøpolitikk er holdt utenfor.