18. desember 2008Utenrikspolitiske institusjoner og beslutningspraksiser

Et omfattende emne, som griper over i en del av de andre kategoriene. Spesielt gjelder dette kategoriene: Sikkerhetspolitiske relasjoner: NATO, USA, Sovjet/Russland, Europa og Norden og Regionale relasjoner: Europa og Norden . Likevel: fokuset her ligger på hvordan institusjoner og aktører responderer på den utenrikspolitiske saksgangen. Blant de sentrale pionéerverkene, bør følgende nevnes:

Christophersen, Jens A. (1968) ”Avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk”, Internasjonal Politikk 26(7): 662–701. Finnes også i Gunnar Jervas (red.) (1973) Utrikspolitikk i Norr. Lund: Studentlitteratur (193–261).

• For anmelselse, se Arne Olav Brundtland (1974) Internasjonal Politikk 32(1): 123–124.Se dessuten Jens A. Christophersen (1968) ”The Making of Foreign Policy in Norway”, Cooperation and Conflict 3: 52–74.

Internasjonal Politikk (1968) “Om avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk. Temanummer”, Internasjonal Politikk 26(7): 660–763. Temaheftet innledes med artikkelen til Christophersen, med påfølgende refleksjoner
fra både utenrikspolitikere og forskere.

Knudsen, Olav Fagerlund (1995) “Beslutningsprosesser i norsk utenrikspolitikk” i Torbjørn L. Knutsen m.fl. (red.) Norges Utenrikspolitikk . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (59–78). Gir en oversikt over de viktigste utenrikspolitiske institusjonene, men også en god del rasjonalistisk teori knyttet til dette forskningstemaet.

Fonn, Birgitte Kjos, Iver B. Neumann & Ole Jacob Sending (red.) (2006) Norsk utenrikspolitisk praksis: Aktører og prosesser . Oslo: Cappelen. Redigert bok, som dekker de viktigste aktørene og prosessene i norsk utenrikspolitikk. Skrevet av forskere og praktikere.

Den første norske beslutningsteoretiske studien:

Ørvik , Nils m.fl. (1968) Departemental Decision-making. A Group Study of Th ree Ministries. A Research
Report. Oslo: Institutt for Statsvitenskap. Også gitt ut som bok: Nils Ørvik m.fl. (1972) Departemental Decision- Making. Oslo: Universitetsforlaget. Arbeidet, som ble startet opp på Institutt for Statsvitenskap i Oslo, under ledelse av Nils Ørvik, var sterkt inspirert av den behavioristiske metoden til James N. Rosenau. Inneholder spesielt analyser av Utenriks-, Forsvars- og Handelsdepartementet.

Oversiktsverker av Stortinget, mer spesielt, sett fra en juridisk, og kanskje noe utdatert, synsvinkel;

Colban, Erik (1961) Stortinget og utenrikspolitikken. Oslo: Universitetsforlaget. For anmeldelse, se: Frede Castberg (1963) ”Bokanmeldelse”, Tidsskrift for Rettsvitenskap 76: 187–198; Arne Olav Brundtland (1962) ”God jus om utenrikspolitikken”, Minerva kvartalskrift 6(3): 370–371.

Og: Fra et historisk ståsted.

Omang, Reidar (1964) “Stortinget og de utenrikske saker etter unionoppløsningen” i Spesialartikler. Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 4. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (67–165).

Brusewitz , Axel (1933) Nordiska Utriksnemder i komparativ belysning. Studier över Riksdagen och
Utrikespolitiken, bind 2. Uppsala: Almquist & Wicksells.

Oversiktsverker om UD:

Omang, Reidar (1955) Norsk utenrikstjeneste I. Grunnleggende år. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

• For anmeldelse, se: Herman Reimers (1957) ”Norsk utenrikstjeneste”, Samtiden 66: 117–137.

Omang, Reidar (1959) Norsk utenrikstjeneste II. Stormfulle tider 1913–1928. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Neumann , Iver B. & Halvard Leira (2005) Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 . Oslo: Pax.

Første standardverk om hvordan et politisk parti behandler en utenrikspolitisk sak:

Eriksen , Knut Einar (1972) DNA og NATO. Striden om norsk NATO-medlemskap i regjeringspartiet 1948–49. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

• For anmeldelse, se: Arne Olav Brundtland (1974) i Internasjonal Politikk 32(1): 120–121, og svar fra Eriksen i Internasjonal Politikk 32(2): 403–405. Sterkt inspirert av historikeren Jens A. Seip.

Juridiske standardverk, som også inneholder utenrikspolitiske institusjoner og saksgang:

Andenæs , Johs. (1998) Statsforfatningen i Norge . Oslo: Tano Aschehoug.

Castberg , Frede (1964) Norges Statsforfatning, bind 2 . Oslo: Universitetsforlaget.

Sejersted , Fredrik (2002) Kontroll og Konstitusjon. Statsrettslige studier av Stortingets kontrollvirksomhet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Vurderer spesielt, ut i fra en juridisk synsvinkel selvfølgelig, behandlingen av
utenrikspolitiske saker i etterkrigstiden og frem til i dag.

Under følger ulike bidrag alfabetisk innenfor hver enkelt kategori, som er ordnet i følgende temaer: (1) Generelle beslutningsstudier (2) Sikkerhetspolitiske beslutningspraksiser og hemmelighold (3) Stortinget (4) Utenriksdepartemenetet (5) Utenrikdtjenesten og diplomatiet (6) Regjeringen og andre departementer (7) partiene (8) sentrale beslutningstakere (9) organisasjonene (10) den utenrikspolitiske oppoisjonen (11) den utenrikspolitisk opinionen og endelig (12) Forholdet til EU/EØS.

1. Generelle beslutningsstudier:

Benum, Edgeir (1968) ”[uten tittel]”, temanummer ’Om avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk’, Internasjonal Politikk 26(7): 731–740.

Benum , Edgeir (1969) Maktsentra og Opposisjon. Spaniasaken i Norge 1946 og 1947. Oslo: Universitetsforlaget.

• For anmeldelse, se: Riste (1971) Historisk Tidsskrift 50: 210–214.

Burgess, Philip M. (1967) Elite Images and Foreign Policy Outcomes. A Study of Norway. Ohio: The Ohio
State University Press.

Burgess, Philip M. (1968) ”[uten tittel]”, temanummer ’Om avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk’,
Internasjonal Politikk 26: 750–756.

Eckstein , Harry (1966) Division and cohesion in democracy: A study of Norway. Princeton, N.J: Princeton
University Press.

Egeberg, Morten (1974) Aktører og samordning. Norsk deltakelse i internasjonale organisasjoner. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. For en forkortet utgave, se Internasjonal Politikk 32(3): 651–664.

Egeberg , Morten (1978) ”Den offentlige politikkens internasjonalisering – noen utviklingstrekk og perspektiver” i
Johan P. Olsen (red.) Politisk organisering. Bergen: Universitetsforlaget.

Egeberg, Morten & Jarle Trondal (1996) Innenriksforvaltningens og den offentlige politikkens internasjonalisering. Working Paper 23/1996. Oslo: Arena. Finnes også i Tom Christensen & Morten Egeberg (red.) (1997) Forvaltningskunnskap. Oslo: Tano Aschehoug (335–366).

Engesland, Bente Egjar (1989) Norges forhold til OPEC: Fra konflikt til samarbeid? Analyse av en beslutningsprosess. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Også utgitt som: Rapport No.1. Lysaker: Fridtjof Nansen Institutt.

Frydenlund, Knut (1983) ”Utenrikspolitikk i et mediesamfunn”, Internasjonal Politikk 41(3): 327–332.

Frydenlund , Knut (1985) ”Utenriks-og sikkerhetspolitikk i et mediasamfunn – krav om innsyn – behov for
hemmelighold” i Nils E. Øy (red.) Start pressen. Informasjonsfrihetens vilkår i Norge anno 1985. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.

Frankel , Joseph (1968) ”Comparing Foreign Policies. The Case of Norway”, International Affairs 44: 482–494.

Hallenstvedt , Abraham (1969) “Utenrikspolitikk – Styring – Demokrati”, Internasjonal Politikk 46(6): 678–690.

Hambro , C. J. (1938) “When Kings and Foreign Ministers Meet”, Le Nord 1 : 9–28.

Heradstveit, Daniel & Ove Narvesen (red.) (1977) Decision-making research. Some recent developments. NUPI-Rapport No.35. Oslo: NUPI.

Heradstveit, Daniel, Ove Narvesen & Michael Shapiro (1978) ”A Cognitive Model of Decision-making:
Application to Norwegian Oil Policy”, Cooperation and Conflict 13: 93–108.

Heradstveit, Daniel & Tore Bjørgo (red.) (1986) Beslutningsprosesser, kommunikasjon og språk. Rapport fra en workshop. NUPI-Rapport No.96. Oslo. NUPI.

Holst, Johan Jørgen & Anders Sjaastad (1972) “Nordic Conference on Foreign Policy Decision-Making”, Reiserapport No.29 . Oslo: NUPI.

Hveem , Helge (1968a) ”[uten tittel]”, temanummer ’Om avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk’, Internasjonal Politikk 26(7): 741–749.

Hveem , Helge (1968b) “Foreign Policy Thinking in the Elite and the General Population”, Journal of Peace Research 5: 146–170.

Hveem , Helge (1972) International Relations and World Images. A Study of Norwegian Foreign Policy Elites.
Oslo: Universitetsforlaget. For anmeldelse, se: Abraham Hallenstvedt (1972) Internasjonal Politikk 30(3)
561–563.

Knudsen , Bård Bredrup (1979) Elite images and perceptual predispositions. A study of some national and international images in Western Europe : Affinity, the rank of nations, and images of Norway and Norwegian foreign policy. Lysaker: Fridtjof Nansen Institutt.

Knudsen, Olav Fagerlund & Arild Underdal (1985) ”Patterns of Norwegian Foreign Policy Behavior: An
Exploratory Analysis”, Cooperation and Conflict 20: 229–252.

Knudsen, Olav Fagerlund (1990) ”Norway: Domestically driven foreign policy”, The Annals of The American Academy of Political and Social Science : 101–116.

Knutsen , Torbjørn L. (1999) Nye aktører i norsk utenrikspolitikk. Rapport No. 2/99. Aktuelle utenrikspolitiske
spørsmål. Oslo: Utenriksdepartementet.

Lodgaard, Sverre (1969) ”Den utenrikspolitiske avgjørelsesprosess i Norge. Noen forslag til forandringer”, Internasjonal Politikk 27(6): 734–756.

Neumann , Iver B. (1999) “Den disaggregerte stats diplomati: Nye aktører i norsk sørpolitikk“, Internasjonal Politikk 57(2): 181–197. En litt forkortet versjon finnes også i Iver B. Neumann (2000) ”Nye aktører og arenaer i
internasjonal politikk på 1990-tallet” i Kari M. Osland (red.) Sørpolitikkens plass i et utenrikspolitisk helhetsperspektiv. Conference Proceedings. Oslo: NUPI & CMI (61–78).

Neumann, Iver B. (2002) ”Harnessing Social Power: Norwegian State Diplomacy and the Land Mines Issue” i
Andrew Cooper, John English & Ramesh Thakur (red.) Global Governance: Towards a new diplomacy? Tokyo: United Nations University Press (106–132)

Olsen, Johan P. (1983) Organized Democracy – Political Institutions in a Welfare State – The Case of Norway.
Oslo: Universitetsforlaget.

Omdahl, Arne (1987) Oljeboring nord for 62. breddegrad. Analyse av en beslutningsprosess. Hovedoppgave i adminsitrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Opedal, Ståle Harald (1993) Kommersielle forhandlinger og politisering. En studie av det norske beslutningsmønsteret under Sleipner-forhandlingene mellom Norge og Storbritannia. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Pharo, Helge Ø. (1984) Domestic and International Implications of Norwegian Reconstruction. Firenze: European University Institute.

Riste, Olav (1983) “The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective” i Rolf Tamnes (red.) Forsvarsstudier: Årbok for forsvarshistorisk forskningssenter. Oslo: Tano (232–245).

Riste , Olav (1985) “The Historical Determinants of Norwegian Foreign Policy” i Johan Jørgen Holst (red.) Norwegian Foreign Policy in the 1980s. Oslo: Norwegian University Press (12–26).

Stoltenberg, Thorvald (1968) ”[uten tittel]”, temanummer ’Om avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk’, Internasjonal Politikk 26(7): 712–719.

2. Sikkerhetspolitiske beslutningspraksiser og hemmelighold:

Andersen, Jon Helge (2000) Fra atlantisk sikkerhet til europeisk usikkerhet? En studie av Utenriksdepartementets og Forsvarsdepartementets responser på endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Arena-Report No.2/2000. Oslo: Arena. Bakken , Anne-Lise m.fl. (1980) ”Stortinget og sikkerhetspolitikken” i Thorbjørn Jagland (red) Atomvåpen og Usikkerhetspolitikk. Oslo: Tiden Norsk Forlag (267–281).

Brundtland, Arne Olav (1983) ”INF og sammenbruddet av den sikkerhetspolitiske enighet”, Internasjonal Politikk 41(temahefte I–II): 73–96.

Enholm, Kari (1979) Ført bak lyset: 30 år med NATO. Oslo: Pax.

Enholm, Kari (1987) Bak fasaden. Søkelys på norsk alliansepolitikk etter 2. verdenskrig. Oslo: Folkereisningen Mot Krig.

Forsvarsdepartementet (2001) Kosovo-krisen: Nasjonal Rapport.

Friis, Jakob (1951) ”Utenrikspolitisk omprøving?”, Samtiden 60: 168–182.

Friis, Karsten (2000) ”Forsvar og identitet: De norske friskusverdiene” i Geir Dale (red.) Grenser for alt. Kritiske
perspektiver på norsk utenrikspolitikk. Oslo: Spartacus (119–143).

Førland, Tor Egil (1994) “Foreign Policy Profiles of the Scandinavian Countries: Making Use of CoCom”, Scandinavian Journal of History 19: 165–184.

Gleditsch, Nils Petter & Sverre Lodgaard (1970) Krigsstaten Norge. Oslo: Pax.

Gleditsch, Nils Petter (1976) ”Hvordan og hvorfor Norge fikk Loran C”, Internasjonal Politikk 34(4): 823–842.

Gleditsch, Nils Petter & Johan J. Holst (1977) “Debatt om Loran C“, Samtiden 86(7): 423–425.

Gleditsch , Nils Petter m.fl. (red.) (1976) Debatt en om Loran C og Omega. En dokumentasjon fra avisspaltene. Oslo: PRIO.

Gleditsch, Nils Petter & Albert Langer (1976) Navigasjonsstasjonene, Polaris-ubåtene og basepolitikken. PRIO-rapport 2/1976. Oslo: PRIO.

Gleditsch, Nils Petter (1979) ”Loran C og Polaris: Hvem visste hva og når fikk de vite det?”, Internasjonal Politikk 37: 405–420.

Gleditsch, Nils Petter (1982) Åpenhet i forsvarssaker. Praksis og regelverk. PRIO-informasjon No.11. Oslo: PRIO.

Hellebust, Anders (1974) NATO-fellesfinanisert og bilateral infrastrukturutbygging i Norge. En analyse av
beslutningsprosesser og innflytelsesrelasjoner. Magisteravhandling i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Helset , Per (1981) Hemmelighold og Demokrati i norsk Utenriks- og sikkerhetspolitikk. Oslo:
Universitetsforlaget. For anmeldelse, se: Jan Braath (1981) Internasjonal Politikk 39(3): 520–523.

Riste, Olav & Arnfinn Moland (1997) ”Strengt Hemmelig”: Norsk etterretningstjeneste 1945–1970. Oslo:
Universitetsforlaget.

Riste, Olav (1999) The Norwegian Intelligence Service 1945–1970. London: Frank Cass.

Schei, Anders m.fl. (1975, 1977) Loran C og Omega. Innstilling fra utvalget til undersøkelse av sakene om etbalering av Loran C og Omega-stasjoner i Norge. Oslo: Pax.

Sjaastad, Anders C. (1970) ”Informasjon og utenrikspolitikk”, Minerva kvartalskrift 14(3): 222–225.

3. Stortinget:

Balsvik, Randi (1969) Uhjelpsdebatt i det norske Storting 1952–56. Hovedoppgave i historie, Universitet i Bergen.

Balsvik, Randi (1970) ”Stortinget og u-hjelpen”, Syn og Segn 82: 453–461.

Bonham, Matthew B. (1969) ”Scandinavian Parliamentarians: Attitudes toward Political Integration”, Cooperation and Conflict 4: 149–161.

Bruun-Lie, Benedicte (2004) Konsensus og kontinuitet i norsk sikkerhetspolitisk diskurs.. Stortinget og Kosovo våren 1999. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Bønsnæs, Per (1984) Den trauste utenrikspolitikk. En studie av Stortingets organisatoriske behandling av utenrikspolitiske saker. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Christensen, Dag Arne (1997) ”Europautvala i Danmark, Sverige og Noreg: Sandpåstrøingsorgan eller politiske
muldvarpar?” i Nordisk Administrativt Tidsskrift 78(2): 143–163.

Dahl, Agnethe & Liv Astrid Sverdrup (1996) ”Etter Norges Nei til EU: Stortinget på sidelinjen?”, Tidens Tegn 4(6): 21–23.

Danielsen, Rolf (1964) Tidsrommet 1870–1908. Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 2. Oslo: Gyldendal.

Eckhoff, Torstein (1980) ”Stortingets unnfallenhet i saker om utenriks – og sikkerhetspolitikk”, Lov og Rett
18: 275–294.

Fløistad , Brit & Kjell Myhre-Jensen (1997) ”The Storting and the EU/EEA” i Matti Wiberg (red.) Trying to make democracy work. Nordic parliaments and the European Union. Stockholm: Gidlund.

Greve, Tim (1965) ”Stortingets utenrikspolitiske spørrevirksomhet. Noen bemerkninger til Ottar Helleviks
artikkel i hefte No.2 1965”, Tidsskrift for Samfunnsforskning 5(3) : 290–292.

Hambro , C. J. (1922) “Storting og utenrikspolitik”, Ukens Revy: 29–34.

Hambro , C. J. (1947) Historisk Supplement. Oslo: Aschehoug.

Hansen , Guttorm & Erik Mo (1993) Om Stortingets arbeidsordning. Stortingets forretningsorden med
kommentarer. Stortinget.

Helland, Leif & Bjørn E. Rasch (1998) ”Stortingets fagkomiteer. Forholdet mellom popularitet, arbeidsmengde
og komitestørrelse”, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 14(2): 219–252.

Hellevik, Ottar (1965) ”Stortingets utenrikspolitiske spørrevirksomhet”, Tidsskrift for Samfunnsforskning. 1(2): 91–111.

Hellevik , Ottar (1969) ”Stortingets rolle i den utenrikspolitiske avgjørelsesprosessen”, Internasjonal Politikk
27(6): 691–713.

Hellevik, Thale (1997) Verdenshav eller andedam? En studie av internasjonaliseringstendenser i Stortingets virksomhet. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Hellevik, Thale (1998) Stortinget og internasjonaliseringen. Working Paper No.2. Universitetet i Oslo: ARENA.

Heradstveit, Daniel (1974) The Norwegian Parliament and the Common Market issue. NUPI-Notat No.71. Oslo: NUPI.

Heradstveit, Daniel (1967) Stortingsdebatten om EEC. Magisteravhandling i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Hernes , Gudmund (1985) “Some Aspects of the Executive and Parliament in Norwegian Foreign Policy-
Making” i Johan J. Holst (red.) (1985) Norwegian Foreign Policy in the 1980s. Oslo: Norwegian
University Press (55–71).

Hernes, Gudmund & K. Nergaard (1989) Oss imellom. Konstitusjonelle former og uformelle kontakter
Storting-Regjering. Rapport No. 090. Oslo: FAFO.

Kielland, Arne (1972) All makt? Dagbok fra Stortinget. Oslo: Pax.

Koht, Halvdan & Mikael Lie (1916) Parliamentary Control of Foreign Politics. The Hague: Central
Organisation for a Durable Peace & Martinus Nijhoff.

Kristvik, Bjørn (1968) ”[uten tittel]”, temanummer ’Om avgjørelsesprosessen i norsk utenrikspolitikk’,
Internasjonal Politikk 26(7): 725–730.

Kaartvedt, Alf (1964) Fra Riksforsamlingen til 1869. Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 1. Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag.

Løvold , Andreas (2002) Innenriks\Utenriks. Den utvidete utenrikskomiteen som skaper og opprettholder av utenrikspolitisk konsensus. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Løvold , Andreas (2003) ”Den utvidete utenrikspolitiske enighet”, Stat & Styring. 13(6): 31–42.

Løchen, Einar (1951) “Parlamentarisk kontroll av internasjonale organisasjoner”, Internasjonal Politikk 9: 123–134.

Moe , Finn (1953) “Parlamentenes rolle i internasjonal politikk”, Samtiden 62: 610–619

Moe, Finn (1968) “Stortinget og den utenrikspolitiske avgjørelsesprosessen”, Internasjonal Politikk 26(7):
670–677.

Mossing, Trond (1984) Konsensus og splittelse på Stortinget i utenrikspolitiske spørsmål. En komparativ undersøkelse. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Narum, Håvard (1985) Stortingets rolle i norsk utenrikspolitikk. Rapport No.119. Oslo: Den norske Atlanterhavskomité.

Nordby, Trond & Frode Veggeland (1999) “Lovgivningsmyndighetens suspensjon. Stortingets rolle under
EØS-avtalen”, Tidsskrift for samfunnsforskning 40: 87–107.

Nordby , Trond (2000) I Politikkens sentrum. Variasjoner i Stortingets makt 1814–2000. Oslo:
Universitetsforlaget.

Olsen, Johan P. & Lars Chr. Blichner (1986) Spørsmål i Stortinget: Sikkerhetsventil i petroleumspolitikken. Bergen: Universitetsforlaget.

Rasch, Bjørn Erik & Hilmar Rommetvedt (1999) Makt og demokrati i norsk parlamentsforskning. Oslo: Makt
-og demokratiutredningen 1998–2003. Rapport No.2.

Rasch , Bjørn Erik (1997) “Stortingsbeslutninger og demokrati“ i Knut Midgaard & Bjørn Erik Rasch (red.) Demokrati – vilkår og virkninger. Oslo: Fagbokforlaget (141–159).

Riste, Olav (1989) ”Ideal, interesser og parlamentarisk kontroll: Utforminga av norsk utanrikspolitikk 1905-
1945” i Trond Bergh & Helge Pharo (red.) Historiker og veileder. Festskrift til Jacob Sverdrup. Oslo: Tiden (63–80).

Sejersted, Fredrik (1996) “The Norwegian Parliament and European Integration – Reflections From medium-
Speed Europe” i Eivind Smith (ed.) National Parliaments as Cornerstones of European Integration. London: Kluwer Law International (124–159).

Sejersted, Fredrik (1997) ”EØS og folkestyret”, Nytt Norsk Tidsskrift 14(1): 69–77.

Seim, Asbjørn (1996) Stortinget: En Fugl Føniks på Maktutredningens Ruiner? Rapport No. 9602. Bergen: LOS-senteret.

Selvik, Torstein (1954) ”NATO og Stortinget”, Kontakt : 11–13.

Skard, Jon (1971) Utenrikspolitiske henstillinger til Stortinget. En undersøkelse av skriftlige henvendelser om utenrikspolitiske spørsmål fra norske organisasjoner og borgere til det samlede Storting i perioden 1945–70. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Smith , Eivind (red.) (1996) National Parliaments as Cornerstones of European Integration. London & The Hague: Kluwer Law International.

Stavang , Per (1999) Storting og regjering. Om instrukser frå Stortinget til regjeringa. Bergen: Alma Mater.

Stortingets forretningsorden (2008)

Sæterdal, Arnfinn (1958) Debatt en i Stortinget om Folkeforbundet. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Utengen, Rolf (1958) “Det norske Storting og utenrikspolitikken”, Nordisk Kontakt 4: 217–20.

4. Utenriksdepartementet:

Christensen, Tom (1996) ”Adapting to Process of Europeanisation: a Study of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs” Arena rapport No.2. Universitetet i Oslo: ARENA:

Colding, Kjell (1978) “Organisasjonsspørsmål i Utenriksdepartementet” i Daniel Heradstveit (red.) Norsk
utenrikspolitisk årbok 5 Oslo: Norsk Utenrikspolitisk Institutt .

East, Maurice A. & Leif-Helge Salomonsen (1981) “Adapting Foreign Policy-Making to Interdependence: A
Proposal and Some Evidence From Norway”, Cooperation and Conflict 16(3): 165–182.

East, Maurice A. (1981) “The Organizational Impact of Interdependence on Foreign Policy-Making. The Case of
Norway” i Charles Kegley & Patrick McGowan (red.) The Political Economy of Foreign Policy Behavior. London:
Sage. Også utgitt som NUPI-Notat No.217. Oslo: NUPI.

East , Maurice A. (1984) “Coordinating Foreign Policy: The Changing Role of the Norwegian Foreign Ministry”, Cooperation and Conflict 19(2): 121–134.

Efjestad, Svein (1980a) Samordning av utenrikspolitiske beslutninger rettet mot ulike typer av stater. NUPI-Notat No.180. Oslo: NUPI.

Efjestad, Svein (1980b) Utenriksdepartementets rolle i samordningen av fagdepartementenes internasjonale saker. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitet i Oslo. Også utgitt som NUPI-Rapport No.52. Oslo: NUPI.

Efjestad, Svein (1980c) ”Utenriksdepartementets samordningsaktivitet, og fagdepartementenes nordiske kanaler i internasjonale saker”, Internasjonal Politikk 38(4): 821–836.

Gleditsch, Nils Petter, Øyvind Østerud & Jon Elster (1974) De utro tjenere. Embetsverket i EF-kampen . Oslo: Pax

Hallenstvedt, Abraham (1970) “Utenriksdepartementet og utformingen av norsk utenrikspolitikk” i
Arne J. Stokke (red.) Beslutningsprosesser i norsk offentlig administrasjon. Oslo: Universitetsforlaget (93–106).

Knudsen, Olav Fagerlund (1988) “Utenrikspolitisk samordning og faglig problemløsning: Om innlemmelsen av HD i UD” i Harald Olav Skar (red.) Norsk Utenrikspolitisk Årbok 14 . Oslo: NUPI.

Melheim, Margunn (1995) Utenriksdepartementet – ”Tordenskiolds soldater” og ”Djevelens advokat” i EØS-prosessen? Ein studie av Utenriksdepartementet si rolle i EØS-prosessen med fokus på Utenriksøkonomisk avdeling 1. Hovedoppgave i administrasjon- og organisasjonsvitenskap, Universitet i Bergen.

Moses, Jonathon W & Torbjørn L. Knutsen (2001) ”Inside Out. Globalization and the Reorganization of Foreign
Affairs Ministries”, Cooperation and Conflict 36(4): 355–380.

Neumann, Iver B. (1998) ”Departemental identitet: Det norske utenriksdepartement”, Internasjonal Politikk 56(1): 75–103.

Neumann, Iver B. (1999c) ”Norway, the Foreign Ministry: Bracketing Interdependence” i Brian Hocking (red.) Foreign Ministries. Change and Adaptation. Basingstoke: Macmillan (152–169).

Norman, Erik-Wilhelm (1982) „The Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs“ i Zara Steiner (red.) The Times
Survey of the Foreign Ministries of the World. London.

Norman, Erik-Wilhelm & Jon Bech (1996) Utenriksdepartementet nitti år. Oslo: Det kgl. Norske Utenriksdepartement.

Nystrøm, Dag (1991) Sammenslåingen av Utenriksdepartementet og Handelsdepartementet: En politisk styrt prosess? Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Salomonsen, Leif Helge (1980) Samordningsprosesser i norsk utenrikspolitikk. NUPI-Notat No.181. Oslo: NUPI.

Salomonsen, Leif H. (1981) Fagdepartementenes internasjonale virksomhet og UD’s samordningsfunksjon. Hovedoppgave i statsvitenskap. Universitet i Oslo. Også utgitt som NUPI-Rapport No.66. Oslo: NUPI.

Skodvin, Magne (1971) Norden eller NATO? Utenriksdepartementet og alliansespørsmålet 1947–1949. Oslo:
Universitetsforlaget.

Stoltenberg, Thorvald (1970) “Avgjørelsesprosessen og Utenriksdepartementets plassering” i Arne J. Stokke (red.) Beslutningsprosesser i norsk offentlig administrasjon. Oslo: Universitetsforlaget (106–122).

Stoltenberg, Thorvald (1983) ”Statssekretær i Utenriksdepartementet” i Ingegerd Galtung & Alf R. Bjerke (red.) Fra diplomatiets verden . Oslo: Atheneum (63–65).

Underdal, Arild (1987) What’s Left for the MFA? Foreign Policy and the Management of External Relations in Norway. Working Paper No. 12. Oslo: Norwegian School of Management (BI).

5. Utenrikstjenesten og diplomatiet:

Ausland, John C. (1979) Bak Ambassadens murer. Oslo: Cappelen.

Fonn , Birgitte Kjos & Christine Præsttun (2004) “Ny verden, gammelt hus”, Samtiden 3:63-74.

Galtung , Ingegerd & Alf R. Bjerke (red.) (1983) Fra diplomatiets verden. Oslo: Atheneum.

Galtung, Ingegerd (1983) “Generelle fakta om utenrikstjenesten idag” i Ingegerd Galtung & Alf R. Bjerke (red.) Fra diplomatiets verden . Oslo: Atheneum (33–40).

Galtung, Johan & Mari Holmboe Ruge (1965) ”Patterns of Diplomacy. A Study of Recruitment and Career Patterns in Norwegian Diplomacy”, Journal of peace research 2: 101–136.

Knudsen, Olav Fagerlund & Maurice A. East (1986) ”Spillerom for personlig innvirkning: Lederstil og samordning i norsk utenriksadministrasjon på slutten av 1970-tallet”, Internasjonal Politikk 44(3): 7–32 .

Lange , Halvard (1954) ”Administrative problemer i norsk utenrikstjeneste”, Nordisk adminsitrativt tidsskrift 35: 1–21 .

Leira , Halvard & Iver B. Neumann (2005) ”Utsendinger til ’...en mindre og halvciviliseret oversjøisk stat’? 1905 og fremveksten av et diplomatisk korps i Kristiania”, Sosiologi i Dag 35(3): 50-78.

Neumann , Iver B. (2001) Diplomati som historisk og sosial praksis. Hovedoppgave i sosialantropologi, Universitetet i Oslo.

Neumann, Iver B. (2002a) ”Diplomaten” i Iver B. Neumann (red.) (2002) Global Politikk: Krig, diplomati, handel og nyhetsformidling i praksis. Oslo: Cappelen Akademisk (107–168).

Jørgensen , Nils-Johan (2005) ”(Pre)posisjon. Om diplomater og poitikere i UD”, Samtiden 3:53-63.

Omang , Reidar (1954) Utenrikstjenesten . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Ruge, Mari Holmboe (1965) ”Norske utenrikstjenestemenn 1905–65. En analyse av rekruttering og sosial bakgrunn”, Tidsskrift for Samfunnsforskning 6: 213– 234.

Ræder , Gudrun (1975) De uunnværlige flinke . Oslo: Gyldendal.

6. Regjeringen og andre departementer:

Einstadbland, Ellen Siri (1987) Institusjonell differensiering. Analyse av utviklingen av enheter for internasjonale saker i departementene. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Engen, Rickard (1995) Fiskeridepartementet – en aktør med ambisjoner på egne vegne? Om Fiskeridepartementets, fiskeriorganisasjonene og Utenriksdepartementets rolle i norsk fiskeripolitikk. Hovedoppgave, Institutt for administrasjon- og organsiasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Farsund, Arild Aurvåg (1993) Europeisering. En studie av EØS-prosessen og responser på denne i Justisdepartementet. Hovedoppgave i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Holberg , Ulf André Magneson (1994) Forvaltningens internasjonalisering. En kartlegging av internasjonalisering i sentralforvaltningen utenfor departementene. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Langhelle, Oluf (2001) WTO-forhandlingene – et utenrikspolitisk møtested for norsk innenrikspolitikk? Avveiningen mellom landbrukets defensive og fiskerinæringens offensive interesser. Rapport 232/2001. Stavanger: Rogalandsforskning.

Langhelle , Oluf (2002) The WTO Negotiations: Domestic Politics, Issue-linkages and the Role of the interest organisations in Norway. Paper, presentert på fagkonferansen i statsvitenskap, Trondheim 8.–10. januar 2002.

Nyquist, Victoria (1997) Internasjonalisering av sentralforvaltningen. Kartlegging av departementenes internasjonale tilknytning fra 1976 til 1986. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Ruud, Tone Maanum (2003) Passer Norge inn i Schengen? En case-studie av europeiseringen av utlendingsforvaltningen. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Stokke , Arne J. (red.) (1970) Beslutningsprosesser i norsk offentlig administrasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Thompson, Egil (1991) Vedtaket om å bygge ut Gullfaks II. En beslutningsteoretisk analse av forholdet mellom Statoil og storting, regjering og Olje- og energidepartementet. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Trondal, Jarle (1996) Tilknytningsformer til EU og nasjonale samordningsprosesser – en studie av norske og danske departementer. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Trondal, Jarle (1996) Tilknytningsformer til EU og nasjonale samordningsprosesser. Working Paper No.15/96. Universitetet i Oslo: ARENA.

Trondal , Jarle (1997) Europeisering av sentraladministrative organer. Om tilknytningsformer til EU og departementale koordineringsformer. Working Paper No. 28. Universitetet i Oslo: ARENA:

Trondal, Jarle (2000) ”Europeisering av det norske styringsverket: Rives skillet mellom utenrikspolitikk og
innenrikspolitikk ned?”, Nordisk Administrativt Tidsskrift (3): 197–207. Finnes også i Harald Baldersheim, Bernt
Hagtvet & Knut Heidar (red.) (2001) Statsvitenskapelig utsyn. Politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid .
Kristiansand: Høyskoleforlaget (237–246).

Trondal, Jarle (2003) ”Transformasjon av staten. Hvilken betydning har EU?”, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 19(1): 28–54.

Veggeland, Frode (1997a) Internasjonale prosesser og nasjonale reformforsøk. Landbruksdepartementet og
jordbrukssektoren 1989–1996 . Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Veggeland, Frode (1997b) Internasjonalisering og nasjonale reformforsøk. EU, GATT og endringsprosesser i
Landbruksdepartementet og jordbrukssektoren. Arena Rapport No.3/97. Universitetet i Oslo: ARENA

Veggeland, Frode (1999) ”Institusjonelle tilpasninger til den europeiske integrasjonsprosessen. En gjennomgang av forskning om europeisering av nasjonale institusjoner”, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 15(1): 3–39.

7. Partiene:

Beukel, Erik (1977) ”Norges basepolitikk – nogle overvejelser i Arbeiderpartiets ledelse”, Internasjonal Politikk 35(3): 483–494.

Bliksås, Dagrun (1992) Arbeiderpartiet fra dobbeltvedtak til frys, 1979–1983. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim.

Brende, Børge (1993) ”Utenrikspolitiske brytninger i Høyre” i Børge Brende m.fl. (red.) Politikk og ansvar. Debattskrift til Kåre Willoch 3. oktober 1993. Oslo: Schibsted (37–48).

Bull, Trygve (1973) “DNA-apparatet og EF-politikkens forutsetninger. Intervju.” i Knut Kjeldstadli & Vidar Keul
(red.) DNA – fra folkebevegelse til statsstøtte. Oslo: Pax (37–60).

Christophersen , Jens A. (1975) ”Konservatisme og utenrikspolitikk” i Kjell Hansen, Lars Roar Langslet & Paul
Thynnes (red.) I Pakt med Fremtiden. Festskrift til John Lyng på 70-årsdagen 22.august 1975. Oslo: J.W.Cappelens Forlag (144–163).

Danielsen , Rolf (1984) Borgerlig Oppdemmingspolitikk. Høyres Historie, bind 2. Oslo: Cappelen.

Eide, Espen Barth (1990) ”Europa-debatten i Arbeiderpartiet: Forholdet mellom ’konføderale’ og ’føderale’
posisjoner”, Internasjonal Politikk 48(3): 403–418.

Enholm, Kari (1981) Arbeiderpartiets base- og atompolitikk. Kjensgjerninger og vurderinger. Oslo: Folkereisningen Mot Krig.

Frøland, Hans Otto (1997) Det Norske Arbeiderpartiet og Vest-Europa 1945-1995: Om effekter av internasjonalt samarbeid på utsyn. Working Paper No.4/97. Oslo: ARENA.

Heidar, Knut, Hanne C. Pettersen & Lars Svåsand (1996) Partienes internasjonale forbindelser. Working Paper No. 5/96. Universitetet i Oslo: ARENA.

Hellevik, Atle (1979) Det ansvarlige opprør. AIK og EF-motstanden i Arbeiderpartiet. Oslo: Universitetsforlaget.

Hellevik, Ottar (1973) ”Kan Bratteli gjøre som han vil?” i Knut Kjeldstadli & Vidar Keul (red.) DNA – Fra folkebevegelse til statsstøtte. Oslo: Pax Forlag (207–232).

Heradstveit, Per Øivind (red.) Partiene og Utenrikspolitikken. Oslo: Aschehoug. For anmeldelse, se: Fridtjof Frank Gundersen (1966) “Overfladiske utenrikspolitiske ønskelister”, Minerva kvartalskrift 10(1): 176–178.

Haaland, Arild (1964) ”Et tilslørt dilemma i norsk politikk. Høyre mellom NATO og den innenrikspolitiske død”, Samtiden 73(7): 450–458.

Keul, Vidar (1973) ”AIK – Sikkerhetsventil og alternativ” i Knut Kjeldstadli & Vidar Keul (red.) DNA – fra
folkebevegelse til statsstøtte. Oslo: Pax (81–94).

Knudsen , Bård Bredrup (red.) (1989) Partiene og Norges forhold til EF mot år 2000. Oslo: Cappelen.

Koritzinsky, Theo (1969) ”Partienes utenrikspolitiske profil og beslutningsprosess”, Internasjonal Politikk
27(6): 714–34.

Koritzinsky, Theo (1970) Velgere, partier og utenrikspolitikk. Analyse av norske holdninger 1945–1970. Oslo: Pax.

Kvam, Ragnar (1973) DNA mot splittelse. Da venstrefløyen ble ekskludert og SF stiftet. Oslo: Cappelen

Lange, Christian L. (1958) Nøytralitet eller kollektiv sikkerhet – Det norske Arbeiderparti og Folkeforbundet 1935–36. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Listhaug, Ola (1982) ”EF-striden og det norske partisystemet”, Samtiden 91(4): 44–48.

Moe, Finn (1936) ”Norsk arbeiderbevegelses utenrikspolitikk”, Det 20de aarhundre 36: 209–219.

Norsk Utenrikspolitisk Årbok (1982) ”Tema: Partiene om Midtøsten”. Oslo: NUPI

Pettersen, Hanne Cecilie (1996) Norske partier over alle grenser? Kartlegging og analyse av de norske partienes internasjonale kontakter. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Sandhaug, Sverre (1973) Forsvarspolitisk strid i DNA 1951–1952. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Saglie, Jo (1996) Kampen om dagsordenen. Partiene og EU-saken . Working Paper No. 2/1996. Oslo: ARENA.

Saglie, Jo (2002) Standpunkter og strategi. EU-saken i norsk partipolitikk 1989–1994. Oslo: Institutt for
samfunnsforskning.

Sandhaug, Sverre (1973) Forsvarspolitisk strid i DNA 1951–1954. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Sejersted , Francis (1984a) Opposisjon og Posisjon. 1945–1981. Høyres Historie, bind 3. Oslo: Cappelen.

Skjeie, Hege (1999) Vanens makt. Styringstradisjoner i Arbeiderpartiet. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

• For anmeldelse, se Pål Veiden (2000) “bokanmeldelse”, Tidsskrift for Samfunnsforskning 41(4): 668–671; Francis Sejersted (2000) ”bokanmeldelse”, Tidsskrift for Samfunnsforskning 41(4): 671–674.

Skjeie, Hege, Lars Langengen & Libe Rieber-Mohn (1995) ”’Aldri mer 1972’. Behandlingen av EU-saken i
Arbeiderpartiet”, Tidsskrift for samfunnsforskning 36.

Sveen, Asle (1972) Arbeiderpartiet og Vietnamspørsmålet 1963–1967. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Ørvik, Nils (1973) Kampen om Arbeiderpartiet. Venstrefløyen og vestorienteringen. Oslo: Grøndahl.

Aasheim, Nils (1972) Høyres holdning til utenrikspolitiske spørsmål 1945–49. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Åmlid, Johanne (1966) Ut av kurs. En førstehånds beretning fra Arbeiderpartiets lukkede landsmøte i 1949. Oslo: Pax.

8. Sentrale beslutningstakere:

Bertram, Christoph (1996) ”Johan Jørgen Holst: From Security Analyst to Policy-Maker” i Olav F. Knudsen (red.) Strategic Analysis and the Management of Power. Johan Jørgen Holst, the Cold War and the New Europe. Basingstoke: Macmillan (9–25).

Bjørlo, Stein (1973) Gerhardsens store tale, Norge og NATOs rådsmøte i Paris 1957. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Christoffersen, Petter A. (1975) Aktører i kollegier for utenrikspolitiske saker. Hovedoppgave i statsvitenskap,
Universitetet i Oslo.

Eriksen, Knut Einar (1977a) ”NATO, Norden og ’den utro tjener’ Halvard Lange”, Internasjonal Politikk 35(2):
261–302.

Eriksen, Knut Einar (1977b) ”Sluttreplikk”, Internasjonal Politikk 35(4): 747–751.

Gerhardsen , Einar (2001 [1948]) “Kråkerøytalen” i Jan-Erik Ebbestad Hansen (red.) (2001) 1940–2000. Norsk Tro og Tanke, bind 3. Oslo: Universitetsforlaget (246–248).

Jagland, Thorbjørn (1996) ”A Norwegian Perspective: Johan Jørgen Holst as a Politician and Decision-Maker” i
Olav F. Knudsen (red.) Strategic Analysis and the Management of Power. Johan Jørgen Holst, the Cold War and the New Europe . Basingstoke: Macmillan (25–33).

Johansen, Jahn Otto (1985) “Utenrikspolitikeren John Lyng” i Kjell Hansen, Lars Roar Langslet & Paul Thynnes (red.) I Pakt med Fremtiden. Festskrift til John Lyng på 70-årsdagen 22.august 1975. Oslo: J.W.Cappelens Forlag (54-82).

Lange, Halvard (1969) “Om avgjørelsesprosessen i Norsk Utenrikspolitikk. Noen randbemerkninger om
utenriksministerens rolle”, Internasjonal Politikk 46(6): 664–669.

Lundestad, Geir (1977a) ”USA, skandinavisk forsvarsforbund og Halvard Lange: En revurdering”, Internasjonal
Politikk 35(1): 139–174.

Lundestad, Geir (1977b) ”Sluttreplikk”, Internasjonal Politikk 35(3): 561–566.

Ueland, Grete K. (1975) “The Nordek Debate: An analysis of the Attitudes of Nordic Elites toward the
Relationship between Nordek and the EC”, Cooperation and Conflict 10.

9. Organisasjonene:

Berge, Olav (1964) Norges holdninger til EFTA. En case-study av organisasjonenes rolle i avgjørelsesprosessen i moderne norsk utenrikspolitikk. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Dahl, Agnethe & Liv Astrid Sverdrup (1996) Miljø- og industrigruppers lobbying overfor EU. Notat No. 004-1996. Lysaker: Fridtjof Nansen Institutt.

Svarva, Stine (2001) Europeisering av interesseorganisasjoner. En studie av NHOs arbeid med EU og EØS . Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

10. Den utenrikspolitiske opposisjonen:

Arnesen, Ulf (1968) Starten av Orientering. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Christensen, Dag Arne (1996) Utanrikspolitikk og regjeringsambisjonar: Den venstre-sosialistiske opposisjonen i Danmark, Sverige og Noreg. Working Paper No. 13/1996. Oslo: ARENA. Finnes på engelsk i West European Politics 19(3).

Christophersen, Jens A. (1966) ”’Mot Dag’ and the Norwegian Left”, Journal of Contemporary History (2): 135–
148.

Hoffmann , Fredrik (1966) Påskeopprøret 1958. Hovedoppgave i historie, Universitet i Oslo.

• For anmeldelse, se: Francis Sejersted (1967) Minerva kvartalskrift 11(2): 215–216.

Kontakt (1947) ”Om det å ’følge med’”, 1(5): 23–28.

Larsen, Reidar (1956) ”Stormbølge mot NATO”, Vår vei No.6: 17–24.

Lindstøl, Aslak (1978) ”De 13”. ”Protest mot atomvåpen” – et utenomparlamentarisk initiativ under atomdebatten i Norge våren 1961. Hovedoppgave i historie, Universitet i Oslo.

Meyer, Johan Kr. (1989) ”NATOs kritikere. Den sikkerhetspolitiske opposisjon, 1949–1961”, Forsvarsstudier
No.3/1989. Oslo: Institutt for Forsvarsstudier.

Skard, Torild (1967) ”Strøminger” i Torild Skard (red.) Ny radikalisme i Norge. 34 skribenter i samfunnsdebatten. Oslo: Gyldendal (28–42).

Stenersen , Øyvind (1989) ”Venstrekreftene i norsk politikk 1945-65” i Trond Bergh & Helge Ø.
Pharo (red.) Vekst og Velstand. Norsk politisk historie 1945–1965. Oslo: Universitetsforlaget (335–401).

11. Den utenrikspolitiske opinonen:

Andreassen, Svein (1969) Norge og Marshallhjelpen. Pressereaksjoner og norsk holdning i tiden 5. juni – 22. september 1947. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Engh, Bjørn Øivind (1976) Øst-vest konflikt eller nasjonal uavhengighetskamp. Indokina-krigen reflekteres i norsk politikk 1952–54. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.

Galtung, Johan & Ståle Seierstad (1965) Utenrikspolitikk og norsk opinion: Atomvåpen, underskiftskampanje, NATO, utviklingshjelp, Fellesmarked og Sosialistisk Folkeparti. Rapport No. 16–2. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning.

Galtung, Johan (1967) ”Social Position, Party Identification and Foreign Policy Orientation: A Norwegian Case
Study ” i James N. Rosenau (red.) Domestic Sources of Foreign Policy. New York: Free Press(161–193).

Gleditsch, Nils Petter, Tord Høivik & Ottar Hellevik (1971) ”Folkeopinionen og EEC”, Samtiden 80(4): 239–260

Heradstveit, Daniel (1988) ”Krigen Iran-Irak i norsk opinion og politikk”, Internasjonal Politikk 46(4–5): 93–106.

Mortensen, Mauritz Sundt (1983) “NATOs dobbeltvedtak: Folkeopinionen i Norge 1979–1983 – 10
meningsmålinger”, Internasjonal Politikk 41(3): 397–440.

Riekeles, Petter (1973) ”Den offentlige utenriksopinion og pressen”, Samtiden 82(3): 158–172

Skåtun, Øyvind (1971) Cubasaken i norsk politikk, desember 1958 – mars 1959. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen.

Valen, Henry & Willy Martinussen (1972) Velgere og politiske frontlinjer. Oslo: Gyldendal.

Valen, Henry (1985) ”Cleavages in the Norwegian Electorate as a Constraint on Foreign Policy-Making” i Johan J. Holst (red.) (1985) Norwegian Foreign Policy in the 1980s. Oslo: Norwegian University Press (26–54).

12. Forholdet til EU/EØS:

Bjørklund, Tor (1977) ”Kvifor vart det folkerøystning om EF?”, Syn og Segn 83(8): 498–506.

Claes, Dag Harald (2003) ”EØS-avtalen – mellom diplomati og demokrati”, Internasjonal Politikk 61(3): 275–302.

Dahl, Agnethe & Liv Astrid Sverdrup (1996) Hvordan påvirke innenfor når man står utenfor? Norske aktørers muligheter til å påvirke EUs miljøpolitikk i en EØS-kontekst. Rapport No.002-1996. Lysaker: Fridtjof Nansen Institutt.

Eskeland, Ståle (1997) Grunnloven og Schengensamarbeidet. Oslo: Gyldendal

Farsund, Arild Aurvåg & Ulf Sverdrup (1994) ”Norsk forvaltning i EØS-prosessen. Noen empiriske resultat”, Nordisk Administrativt Tidsskrift 75(1): 48–67.

Gleditsch, Nils petter & Ottar Hellevik (1973) ”The Common Market Decision in Norway: a Clash between Direct and Indirect Democracy”, Scandinavian Political Studies 8.

Holst , Johan Jørgen (1975) ”Norway’s EEC Referendum: Lessons and Implications”, The World Today 31(3):
114–119.

Hyllseth, Elisabeth (2003) Lovlig skatt eller ulovlig statssttte? En studie av norske myndigheters respons i konflikten med ESA om den norske ordningen med differnsiert arbeidsgiveravgift. Rapport No.3/2003. Oslo: ARENA.

Høgvold, Tron (2002) Europeisering av statens næringsmiddeltilsyn. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Jørgensen, Nils-Johan (1978) ”25. september og 2. oktober 1972. Elementer i en beslutningsprosess”, Internasjonal Politikk 36(2): 189–216.

Karlsson, Elin Kristine (1999) Babel i Brussel og Oslo? Flerspråkligheten i EU og respons i norske institusjoner. Arena Report. No. 5/99. Universitetet i Oslo: ARENA.

Ringdal , Kristen & Henry Valen (1998) “Structural Divisions in the EU Referendums” i Anders Todal Jenssen,
Pertti Pesonen & Mikael Gilljam (red.) To Join or Not to Join. Three Nordic Referendums on Membership in the European Union. Oslo: Scandinavian University Press.

Sollien, Tone Horne(1995) EØS-avtalens betydning for norsk lovverk og den nasjonale beslutningsprosessen. En kartleggingsstudie. Hovedoppgave i statsvitenskap, Universitetet i Oslo.