Hopp til innhold
NUPI skole

En diplomatisert verden

Diplomati er ikke lenger forbeholdt stater – nå tilbyr til og med konsulentselskaper tjenester for å skape fred og forsoning. Teorien bak diplomatiet blir stadig viktigere, mener bokaktuelle NUPI-forskere.
Bildet viser forhandlinger om Irans atomprogram

DIPLOMATI I PRAKSIS: En rekke utenriksministre - fra blant annet USA; Tyskland og EU - i forhandlingene som ledet fram til enighet om Irans atomprogram, 30. mars 2015.

United States Department of State

DIPLOMATI I PRAKSIS: En rekke utenriksministre - fra blant annet USA; Tyskland og EU - i forhandlingene som ledet fram til enighet om Irans atomprogram, 30. mars 2015.

United States Department of State

Myten om diplomaten som den Champagne-drikkende og tilbakelente utsendingen som venter på at verden skal komme til ham, er utgått på dato. I dag må han konkurrere med alt fra humanitære organisasjoner til konsulentselskaper og Pentagon om oppmerksomheten i virvaret av institusjoner og personer som driver med diplomati.

Derfor er det på høy tid å vie mer oppmerksomhet til hvordan nettopp diplomati former verden, mener seniorforskerne Ole Jacob Sending og Iver B. Neumann ved NUPI.

Sammen med Vincent Pouliot har de vært redaktører for boken «Diplomacy and the making of World Politics», som ble utgitt på Cambridge University Press 20. august.

Diplomati på anbud

- Boken viser at diplomati i økende grad utføres av mange ulike aktører, på svært ulikt vis, som gjør at det også er konkurranse om å representere ulike grupper og interesser, sier Ole Jacob Sending, som er forskningssjef på NUPI.

Sending og Neumann trekker fram konsulentselskapet KPMG, som har en egen avdeling som tilbyr tjenester til såkalte «fragile and conflict affected states» - sårbare og konfliktrammede stater, som eksempel på dette.

- Det kan være problematisk at ikke én aktør har ansvar. Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør, påpeker Sending.

Vil ha mer teori

Ifølge redaktørene er studiet av diplomati i stor grad dominert av førstehånds empiri, og i mindre grad av teoretisk diskusjon.

Et av hovedmålene med «Diplomacy and World Politics» er derfor å vise hvordan studier av feltet kan dra nytte av mer teorisering – og at studiet av internasjonal politikk bør vie mer oppmerksomhet til det som foregår i det diplomatiske «kontrollrommet».

- Studiet av diplomati har tradisjonelt vært dominert av historiske arbeider og biografier. Dette har gitt oss masse viktig kunnskap. Men for å forstå hva som står på spill når diplomatiet endrer seg trenger vi analytiske begreper som kan identifisere årsaker og mulige konsekvenser for fremtidens diplomati, sier Sending.

Eksklusivt og hemmelig

Men hvorfor er det egentlig viktig å sette søkelyset på nettopp diplomatiet?

- Diplomati er noe de fleste tror de vet hva er, samtidig som det har en aura av eksklusivitet og hemmelighetskremmeri. Diplomati har vært viet mye oppmerksomhet i media, som når man snakker om behovet for diplomati for å unngå konflikter, sier Sending, og avslutter:

- Vårt formål er å forstå hvordan diplomati er selve infrastrukturen for internasjonale politikk. Vi viser hvordan diplomati bidrar til å legitimere imperier, til å understøtte krigføring, til å fremme internasjonal rett, og hvordan diplomati i dag handler vel så mye om å forsøke å styre andre som å representere et lands interesser.  

Temaer

  • Diplomati
  • Internasjonale organisasjoner