PODKAST: Cybernormer, diplomati og et nytt initiativ i FN?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi byr på nye utfordringer på den internasjonale arena. Stadig flere stater og ikke-statlige aktører utvikler og bruker nye cyber-ressurser.

Hvilke regler gjelder for ansvarlig oppførsel i cyberspace?

I vår hadde NUPIs Centre for Cyber Security Studies besøk av Karsten Geier, som leder koordinasjonsstaben for cyberpolicy i det tyske utenriksdepartementet. På seminaret Internasjonal politikk og cyberspace dykket Geier ned i problematikken knyttet til nye cyberutfordinger, med bidrag fra Tim Stevens (King’s College London) og Lilly Pijnenburg Muller (forsker, NUPI) og Niels Nagelhus Schia (seniorforsker og koordinator for NUPI’s senter for studier på cybersikkerhet).

Hør Geier om diplomati i cyberspace i NUPI podcast:

Internett-idealisme

- Skaperne av internett – ingeniørene, brukerne og beslutningstakerne – var fulle av idealisme, minnet Geier om.

Spor av denne idealismen kan ses i dokumenter fra så sent som på starten av 2000-tallet.

- Det var en idé om å skape et informasjonssamfunn som satte mennesket i sentrum, som var inkluderende og utviklingsorientert, hvor alle kan få tilgang til, samt ta i bruk og dele informasjon og kunnskap. Dette satte individer, samfunn og folk bedre i stand til å nå sitt fulle potensial, og så videre, forklarte Geier videre.

Nye sårbarheter

Men måten IKT brukes på er ikke utelukkende konstruktivt og positivt.

Få også med deg:

• NY ARTIKKEL: Digitaliseringsfella
• PODKAST: Hvordan styre cyberspace?

- Internett har faktisk gjort statene, økonomiene og samfunnene våre sårbare for nye angrepsmåter. Og dette gjelder ikke bare for kritisk infrastruktur, som elektrisitet til vannforsyninger, transport og finans, men vi har i løpet av de siste årene sett at til og med selve hjertet i et lands demokrati og politiske system kan angripes ved hjelp av elektroniske verktøy.

Ifølge Geier nødvendiggjør disse truslene et tiltak for å samle alle land slik at de i det minste kan bidra til en minimumsstandard av cybersikkerhet og oppfatning om hva som er greit og hva som ikke er greit.

Et feilet forsøk

Geier oppsummerte en rekke tidligere forsøk på å finne en slik felles plattform gjennom en møteserie i FN som ble kalt ‘Groups of Government Experts on Information Security’ – forkortet GGE. I fjor ble gruppens arbeid avsluttet på grunn av manglende enighet mellom medlemslandene i gruppen.

Hvor går veien videre nå som GGE-sporet har stanset opp?

Geier illustrerte to ytterpunktløsninger.

- Enten kan man si: «La oss fortsette som vi gjorde tidligere og opprette en ny GGE.» Det er et utprøvd format, det er lite i omfang og kan håndteres, og det innebærer eksperter som kan bygge på hva som har skjedd tidligere.

- Det andre ytterpunktet er et forslag som har blitt lagt på bordet av G77-gruppen og Kina, og det innebærer universelle forhandlinger for internasjonale regler for god statlig opptreden når det gjelder informasjonsteknologi.

Prematurt

- Jeg vil si at av disse to ytterpunktene, er det å ha en ny GGE… Vel, min britiske kollega sier det veldig godt. Hun sier at det å gjøre det samme som før og forvente et annet resultat, er et tegn på galskap. Med mindre de ytre forholdene endrer seg, er det vanskelig å se for seg hvorfor en ny GGE skal gi et annet resultat enn det vi fikk i 2017.

Kan situasjonen ta en ny retning i 2019? Den tyske eksperten uttalte at han personlig har liten tro på dette.

- Det andre ytterpunktforslaget, å ha en åpen arbeidsgruppe eller til og med en sammenslutning av stater, byr også på utfordringer. Jeg lurer på om saken er moden nok, om nok stater egentlig er kjent med utfordringene, slik at de kan delta i en substansiell diskusjon. Jeg tror også at uenighetene, selv i GGE som var en relativt liten gruppe bestående av 25 eksperter, indikerer at vi ikke er klare på hva de faktiske problemene består i. Hva er det vi egentlig krangler om?

En mulig mellomløsning?

Ifølge Geier ligger den beste løsningen nå kanskje et sted imellom disse to ytterpunktene. Tyskland, med flere, har foreslått en slik retning.

- Ideen er å ha en liten gruppe, slik som GGE, som møtes i en begrenset tidsperiode. Vi etablerer altså ikke noen ny møtestruktur. Imellom disse møtene, konsulterer denne gruppen det bredere lag av FN-medlemmer, og andre interesserte beslutningstakere. Så du har et element av transparens, en åpenhet, der du får innspill fra land som ikke er med i gruppen, og så går du tilbake og diskuterer i den mindre, medlemslandsgruppen. Vi snakker i grunnen om en ‘redaksjonskomite’. I den lille gruppen graver du altså dypere i saken, foreslo Geier.

Vil du få med deg hele Geiers foredrag, samt den påfølgende diskusjonen med ekspertpanelet? Se hele seminaret på YouTube: