Skatteutfordring i afrikanske land

Plenumssesjonen ”Globalisering og internasjonal skatterettferdighet” fant sted på EADI Nordic- konferansen som ble avholdt i Bergen 21-23 august. Sesjonen ble arrangert av Skattjakt-nettverket, og fra nettverket deltok Sigrid Klæboe Jacobsen fra Tax Justice Network-Norge som ordstyrer, og Professor Odd-Helge Fjeldstad ved CMI var en av hovedinnlederne.

Videre besto panelet av Professor Mick Moore, direktør for Internasjonalt Senter for Skatt og Utvikling (ICTD), Storbritannia, og assisterende direktør Catherine Ngina Mutava ved Strathmore Skatteforskningsenter (STRC) i Nairobi.

Formålet med sesjonen var å presentere og diskutere forskning på skatteparadis og internasjonal skattlegging, med et ekstra fokus på utviklingsland. Fokuset ble ytterligere sentrert rundt afrikanske land, da panelet besto av forskere som studerer skatteutfordringer i afrikanske land.

De tre viktigste utfordringene  for mange land i Afrika er her trukket frem som:

1. Maktstrukturen i utviklingen av internasjonale skattelover.

2. Den politiske elitens holdning til skattesystemet, både det nasjonale og det internasjonale.

3. Folkets holdninger til skattesystemet.

Dansing- ikke utvikling av internasjonal skatterett

– Skatteavtaler ble først signert på 1890-tallet mellom Tyskland og Østerrike. På 1890-tallet danset folk i Kenya! De var i hvert fall ikke med på å utvikle internasjonal skatterett. Det finnes et nigeriansk ordtak: Hvis du ikke sitter rundt bordet, er du på menyen. De afrikanske landene var ikke engang klar over at bordet fantes. Og da de endelig kom til bordet, var de store guttene allerede der, forteller Cathrine Ngina Mutava.

– For eksempel har ingen blomsterbedrifter betalt skatt i Kenya siden Kenyas uavhengighet, selv om Kenya er en av de største blomsterprodusentene i verden, fortsetter hun.

Hva blir gjort?

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) lanserte sin BEPS-handlingsplan i oktober 2015. Den inneholder 15 handlingstiltak som skal utstyre regjeringer med de instrumentene som trengs for å takle problemer knyttet til skatteunndragelse gjort av multinasjonale selskaper. BEPS er det mest ambisiøse og omfattende regelverket for internasjonal skattlegging som finnes så langt, noe som gjør at OECD blir ansett som den ledende institusjonen for utvikling av internasjonal skattelov.

Det er imidlertid store bekymringer fra lavinntektsland for at de OECD-ledede tiltakene ikke gjenspeiler deres spesielle behov eller situasjoner.

- BEPS-prosessen har en tendens til å produsere reformer som enten favoriserer OECD-interesser eller som ikke retter seg mot bekymringene til lavere inntektsland, forteller Odd-Helge Fjeldstad.

Dette reiser spørsmålet om behovet for en verdensorganisasjon for skatteproblemer. G77 + Kina argumenterer for en oppgradering av FNs skattekomité om til et globalt mellomstatlig organ for skatt, men dette har hittil blitt nedstemt av OECD-landene. Land som USA og Storbritannia sier at opprettelsen av et skatteorgan i FN kan undergrave arbeidet som OECD har gjort, og at OECDs ”Inclusive Framwork”  for skattesamarbeid er tilstrekkelig for inkludering av ikke-OECD-medlemmer.

Mick Moore argumenterer imidlertid for at holdningene til OECD har endret seg betydelig.

- OECD er en "rikmannsklubb". Men de har i økende grad blitt oppmerksomme på at ikke-OECD-medlemmer er stadig viktigere, og OECD har gjennomført tiltak for å gjøre prosessene åpne for ikke-medlemmer. Gjennom dette har OECD tatt skritt for å ta rollen som verdensomspennende skatteorganisasjon, sier Mick Moore.

Ikke bare en internasjonal utfordring

Odd-Helge Fjeldstad påpeker at innenrikspolitisk vilje også er kjernen i skatteutfordringene for land i Afrika

- Utfordringene til afrikansk skatteinnkreving skyldes ikke bare problematiske internasjonale regler, men også tilbøyeligheten til enkelte afrikanske regjeringer og tjenestemenn i å legge til rette for skattemisbruk. For eksempel har mange afrikanske eliter, inkludert noen politiske ledere, betydelig rikdom i skatteparadis. Deres handlinger kan føre til at afrikanske stater ikke deltar i de internasjonale tiltakene i det hele tatt, eller at de mislykkes i å bruke informasjonen de faktisk får tak i internasjonalt, forteller Fjeldstad.

 Dette påvirker folkets holdninger til innenlandsk beskatning også. Forskning utført av forskere ved CMI i Bergen, finner at det å gi informasjon om en selvtjenende elite i Tanzania, til deltakere i et forskningsprosjekt, har enten ingen, eller en negativ effekt på politisk deltakelse. Derimot undergraver slik informasjon tilliten til politiske institusjoner og tro på den sosiale kontrakten blant befolkningen (Kolstad og Wiig 2017). 

- I tillegg er lønn og inntekter i mange land så lave at det ikke gir mening å innføre personlig inntektsskatt. Det er for det meste tjenestemenn og personer i det formelle næringslivet som betaler personlig inntektsskatt, men de fattige betaler derimot betydelige avgifter, bestikkelser, indirekte avgifter mm., forteller Cathrine Ngina.

Hva nå?

Flere tiltak og initiativer ble diskutert av panelet og blant publikum, blant annet:

• Fokus på implementering av BEPS-reformer som er bevist at vil generere økte inntekter, noe som er viktig basert på begrenset administrasjon tilgjengelig i de fleste afrikanske land (Michael Durst, ICTD WP 2015).

• Gjennomgå eksisterende og utdaterte skatteavtaler og etablere modeller som reflekterer den afrikanske posisjonen

• Redusere smutthull i nasjonal lovgivning for å unngå multinasjonal skatteunndragelse.

• Mer fokus på og kunnskap om "enablers" av skatteunngåelse ogfeilskatteuog skatteunnddragelse (formueforvalterewealth managers, advokater etc.): hvem de er, hvordan de jobber og hvordan de skal reguleres 

• For å holde eliten ansvarlig, kan en «International Convention Against Tax Havens»forby bruk av skatteparadis og bruk av deres tjenester, noe som ville gjøre det vanskeligere for elitene å skjule penger. Dette er imidlertid et usannsynlig scenario i nærmeste fremtid. Internasjonalt press på skatteparadis for mer åpenhet gjennomsiktighet er så langt et godt alternativ. I tillegg er Gunstige reelle eierskapsregister over selskapers faktiske eiere er i ferd med å etableres i flere land, og vurderes også internasjonalt i EU og OECD.