Bildet viser den arabiske våren i Egypt Photo: AK Rockefeller/Creative Commons/CC BY-SA 2.0

DEN ARABISKE VÅREN BEGYNNER: Samtlige eksterne makter som var involvert handlet med utgangspunkt i egne verdier og interesser og tok lite hensyn til de lokale aktørenes preferanser. Noen forsøkte å fremme demokratisk praksis og menneskerettigheter, men ble hemmet av interessekonflikter og egen ineffektivitet, ifølge seniorforsker Sverre Lodgaard.

Utenforstående makter og Den arabiske våren

Publisert: 3. juni 2016

Hvordan reagerte eksterne makter da det politiske landskapet åpnet seg og Den arabiske våren begynte? Og hvor stor rolle spilte disse? Sverre Lodgaard tar for seg disse spørsmålene i fersk bok.

Historien om statlig styring i Midtøsten er en trist sådan, og utfallet av den arabiske våren var intet unntak. Etter at euforien hadde lagt seg, ble forholdene verre – bortsett fra i Tunisia, hvor et demokratisk politisk system der islamistiske og sekulære politiske grupperinger kjemper om makten viste seg levedyktig.

Hva gjorde USA og EU overfor Egypt, Libya og Tunisia? Hvordan forholdt andre stater i regionen - Tyrkia, Sausi-Arabia, Israel og Iran - seg til revolusjonære endringer? Hvor stor rolle spilte de?

I sin nye bok, External Powers and the Arab Spring (SAP), ser seniorforsker Sverre Lodgaard (NUPI) nærmere på eksterne makters rolle under Den arabiske våren i Egypt, Libya og Tunisia. Lodgaard har oppsummert de viktigste aspektene i boken i dette sammendraget:

EXTERNAL POWERS AND THE ARAB SPRING.docx (33 kB)

Boken ble lansert på et seminar på NUPI 1. juni 2016:

Publikasjoner