Forsker
Elana Wilson Rowe
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Elana Wilson Rowe er forsker I på NUPI.
Hun har doktorgrad i geografi og polarstudier fra University of Cambridge (2006). Rowes ekspertområder inkluderer internasjonale relasjoner i Arktis, global styring, klimapolitikk og russisk utenriks- og nordområdepolitikk.
Du finner fulltekstversjoner av Rowes arbeid på Academia og Research Gate.
Ekspertise
Utdanning
2002-2006 PhD., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
2001-2002 M. Phil., geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
1997-2001 B.A., Geografi/russisk, Middlebury College, Vermont, USA
Arbeidserfaring
2010- Professor II ved Nord universitet
2006- Seniorforsker/Forsker I, NUPI
2002-2006 Hjelpelærer/veileder, Institutt for Geografi, University of Cambridge, Cambridge, UK
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands re-invasjon i Ukraina i 2022 har hatt umiddelbare og gjenværende effekter for arktisk sikkerhet og samarbeid i styring på både regionale...
Hvordan styre Arktis i hardt vær?
Options for Arctic governance in difficult weather
The Arctic continues to be transformed and impacted by global forces, from declining sea ice on the Arctic Ocean, through new summers of devastati...
Considering ecological security from the perspective of Arctic ecosystemic politics
This brief essay is part of a book forum on Matt McDonald's book (2021) presenting the idea of ecological security. In the essay, I reflect on progress and prospects for Arctic cooperation and governance in order to consider the promise and limitations of McDonald’s ecological security framework. The Arctic is an instructive example for such an exploration. The longstanding post-Cold War cooperation in the Arctic is strongly rooted in an appreciation of the interconnected nature of the Arctic ecosystem, even as the governance mechanisms remain far from what would qualify as an ecological security approach in McDonald’s sense. Nonetheless, I suggest that especially two aspects are instructive from the Arctic example. The first relates to how ecological security would potentially interface with an already quite full landscape of governance practices rooted in ecosystems, and associated power political genealogies and effects. The second point is a reflection on unfolding events, seeking to explore how continued inputs from other forms of security governance could impact on emerging or partial attempts to govern with an ecological security perspective. Here, the status of Arctic cooperative governance after Russia’s invasion of Ukraine is an illustrative example to consider. Both points can be read as impediments limiting the applicability of the ecological security framework. However, as McDonald argued, impediments are not the same as absolute limits (2021, 192) and potential obstacles are explored here in the spirit of advancing possibilities for ecological security.
Ecosystems and Ordering: Exploring the Extent and Diversity of Ecosystem Governance
This article argues that, to grasp how global ordering will be impacted by planetary-level changes, we need to systematically attend to the question of the extent to which and how ecosystems are being governed. Our inquiry builds upon—but extends beyond—the environmental governance measures that have garnered the most scholarly attention so far. The dataset departs from the current literature on regional environmental governance by taking ecosystems themselves as the unit of analysis and then exploring whether and how they are governed, rather than taking a starting point in environmental institutions and treaties. The ecosystems researched—large-scale marine, freshwater, and terrestrial ecosystems—have been previously identified by a globe-spanning, natural science inquiry. Our findings highlight the uneven extent of ecosystem governance—both the general geographic extent and certain “types” of ecosystems seemingly lending themselves more easily to ecosystem-based cooperation. Furthermore, our data highlight that there is a wider range of governance practices anchored in ecosystems than the typical focus on environmental institutions reveals. Of particular significance is the tendency by political actors to establish multi-issue governance anchored in the ecosystems themselves and covering several different policy fields. We argue that, in light of scholarship on ecosystem-anchored cooperation and given the substantive set of cases of such cooperation identified in the dataset, these forms of ecosystem-anchored cooperation may have particularly significant ordering effects. They merit attention in the international relations scholarship that seeks to account for the diversity of global ordering practices.
Sikkerhet i Arktis: kaldere fronter i varmere klima
Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands storoffensiv i Ukraina i februar 2022 påvirket umiddelbart arktisk sikkerhet og samarbeid, både på regionalt og internasjonalt plan. Den arktiske regionen berøres av økte sanksjoner, at vestlige selskaper har trukket seg ut av Russland og at vestlige land har sørget for å ikke lenger være avhengige av russisk energi. Vi har også sett en økning i hybride sikkerhetshendelser. Samtidig fortsetter klimaendringene å forandre Arktis i stadig høyere hastighet. Rapporten «Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic» er skrevet som et innspill til det arktiske rundebordet (Arctic Security Roundtable, ASR) som skal holdes under Munich Security Conference 18. februar 2023. Rapporten forklarer hvordan både gamle og nye faktorer endrer i Arktis og sikkerhetspolitikken i regionen. Kapitlene handler om hvordan klimaendringer påvirker naturen, menneskelig sikkerhet og regionens militæroperasjonelle miljø. Den vurderer også den regionale sikkerhetspolitikken til stormaktene USA, Kina og Russland. Forskerne skriver at de ulike myndighetene må fortsette å vektlegge utfordringene knyttet til Arktis. De må jobbe mot å redusere og håndtere risiko, uavhengig av avsluttede samarbeid med Russland avsluttes andre usikkerhetsmomenter som former politikken.
Space, nature and hierarchy: the ecosystemic politics of the Caspian Sea
Antropocen, menneskets tidsalder, har ført til skjerpet innsats for forvaltningen av verdens økosystemer. Disse økosystemene forholder seg ikke til landegrenser, og hundrevis av økosystemer krysser mer enn tre land og krever dermed komplekst internasjonalt samarbeid. Denne artikkelen undersøker de politiske og sosiale konsekvensene av den økende, men lite studerte, utviklingen mot grenseoverskridende økosystemsamarbeid. Ved å koble hierarkistudier i internasjonale relasjoner (IR) og politisk geografi, viser artikkelen hvordan diskursen rundt økosystemer kan binde sammen uvanlige samarbeidspartnere i områder som ellers er politisk krevende. Forfatterne hevder at «økosystemets politikk» kan skape brede hierarkier som går på tvers av både westfalske, postkoloniale og ulikhetsprinsipper som har hittil vært gjenstand for den ‘nye’ hierarkiforskningen i IR. Forfatterne illustrerer argumentasjonen ved å analysere hvordan miljøsamarbeidet rundt Det kaspiske hav har skapt et bredt hierarki som definerer og markerer regionens grenser, er blitt symbolsk for kaspisk naboskap og brukt som mal for fremtidig samarbeid i regionen. Dersom økosystemets politikk kan skape ny forståelse av rom i et ellers omstridt område som Det kaspiske hav, burde ytterligere forskning undersøke de hierarkiske konsekvensene også andre steder.
A Governance and Risk Inventory for a Changing Arctic
Background Paper for the Arctic Security Roundtable at the Munich Security Conference 2020
Munich Security Forum - Arctic Security Roundtable (MSF - ASR)
Arctic Security Roundtable er en del av den årlige Munich Security Conference (MSC) og organiseres av MSC i samarbeid med Wilson Centre og NUPI....