Forsker
Hans Jørgen Gåsemyr
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Hans Jørgen Gåsemyr (PhD) er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Gåsemyr sin bakgrunn spenner samfunnsvitenskap, kinesisk språk og områdestudier fra norske og kinesiske universitet. MA og PhD gradene hans er i statsvitenskap. Gåsemyr har tidligere arbeidet for FN i Beijing og han har erfaring fra norsk media og kringkasting. Hans primære forskningsfelt er kinesisk politikk, hovedsakelig nasjonal politisk økonomi og utenrikspolitikk med vekt på organisasjoner og digital teknologi. Hans sekundære forskningsfelt er norske og internasjonale betingelser for økonomisk og kunnskapsrelatert samarbeid med vekt på relasjoner til Kina.
Se Hans Jørgens publikasjoner fra UiB her.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNorden og utfordrende kunnskapsrelasjoner: strammere grep om internasjonalt samarbeid
Hvordan kan Kina og USA konkurrere uten å lage krig?
Verden er full av konflikter, og Kina og USA intensiverer konkurransen og rivaliseringen seg imellom. Hva må skje for at de to supermaktene skal styre unna militære konflikter?
Kina sikter mot toppen
Kinas nye femårsplan er klar. Den sikter høyt opp og langt fram. Det store målet er at Kina skal bli et teknologisk og innovativt fyrtårn, før det...
KRONIKK: Palestina er viktig for Kina. Av flere grunner.
Identitet og stereotypier i rivaliseringen mellom USA og Kina
Frokostseminar: Identitetsforskjeller, holdninger og stereotypier knyttet til forestillinger om rase spiller i økende grad en rolle for hvordan utenrikspolitikk blir diskutert i både USA og Kina.
Norway: Between engagement and caution
Kapittelet omhandler Norges politiske grep om relasjonene til Kina, og er del av en større rapport der mange europeiske land og EU sin Kina-politikk blir kartlagt. Norge forsøker å kombinere engasjement og aktsomhet i sin tilnærming til Kina, og søker samarbeid i saker av felles interesse, samtidig som Norge vil verne om nasjonale sikkerhetsinteresser og liberale normer internasjonalt. I fraværet av en oppdatert, samlet Kina-strategi, har norske myndigheter tatt flere grep for å styrke koordineringen rundt Kina-relaterte spørsmål. Det er imidlertid vanskelig å se effekten av disse grepene, eller se helheten i hva Norge jobber for å oppnå i sine relasjoner til Kina.
45 millioner til NUPI-ledet forskningssenter for geopolitikk
Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer
Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.
Kinas multilaterale strekk: styrker sin innflytelse via internasjonale organisasjoner
Kinas framvekst som multilateral stormakt utløser reaksjoner internasjonalt, og mange er bekymret for effekten av økt kinesisk innflytelse, i enkelte internasjonale organisasjoner spesielt, og i multilaterale samarbeid generelt. I denne briefen diskuterer vi hvordan og hvorfor Kina styrker sitt IO-diplomati, gjennom posisjonering i mange utviklingsorienterte organisasjoner spesielt, og i form av initiering av nye institusjoner for mange typer relasjoner og tema. Vi viser hvordan ekspanderende aktiviteter, innenfor FN og andre multilaterale arenaer, demonstrerer Kinas evne å følge, endre og ignorere etablerte regler og normer, og hvordan dette er del av et større arbeid for å sikre at multilaterale institusjoner bedre reflekterer kinesiske interesser og betingelser.