FOTOMONTASJE: NUPI - Mstyslav Chernov/Creative Commons/CC BY-SA 2.0 - UN Photo/Loey Felipe - Greg westfall/Creative Commons/CC BY 2.0

GRATIS OG HELDIGITALE: Tidsskriftene Internasjonal Politikk og Nordisk Østforum er blitt åpent tilgjengelige på nett for alle som open access-tidsskrift. Dette er en stor endring som vi bestemt tror vil bli til det bedre.

Les NUPI-tidsskrifter gratis

Hvor du vil – når du vil. Internasjonal Politikk og Nordisk Østforum har blitt heldigitale og åpent tilgjengelig tidsskrift.

Etter henholdsvis 73 og 30 år i papirversjon, har NUPI-tidsskriftene Internasjonal Politikk og Nordisk Østforum nå blitt fritt tilgjengelige og heldigitale tidsskrift, utgitt under Cappelen Damm Akademisk sin redaksjon Nordic Open Access Scholarly Publishing (NOASP).

Du finner nå Internasjonal Politikk her og Nordisk Østforum her.

Forskning som fellesgode

- Overgangen til åpen tilgang - open access – er viktig av rent forskningsideologiske grunner. Vi på NUPI mener at forskning, og den kunnskapen som forskningen bidrar med, bør være åpen og tilgjengelig for alle. Forskning er et fellesgode, finansiert av samfunnet, og som bør komme samfunnet til gode. Dialogen med publikum kan dessuten gjøre forskningen bedre, sier kommunikasjonssjef Åsmund Weltzien ved NUPI.

Denne måten å utgi vitenskapelige tidsskrifter på nå modnet tilstrekkelig, både hos forskningsmyndigheter her til lands, rent teknisk gjennom åpne publiseringsplattformer som denne, og internasjonalt gjennom standarder som sikrer kvalitet og troverdighet.

Kvalitetsløft

I Norge finnes det fremdeles få åpne vitenskapelige tidsskrifter.

- Men vi tror flere med tiden vil følge etter. Dette er også rett måte å innfri deler av NUPIs samfunnsoppdrag. NUPI har siden 1959 både hatt som oppdrag å utføre forskning og å opplyse det norske folk om «mellomfolkelige spørsmål». Ved å gjøre tidsskriftene tilgjengelig for alle når vi forhåpentligvis også ut til flere. Vårt håp er derfor at vi slik også kan bidra til å løfte kvaliteten på den offentlige debatten om utenrikssaker i Norge, kunnskapen om Øst-Europa, Russland og Eurasia og kanskje også utenrikspolitikken selv. Det er ambisiøst, men ikke umulig, sier Weltzien.