Boklansering: Perspectives on international taxation and capital flight from Africa.

Etter å ha tidligere blitt lansert i Kenya og Tanzania, ble boken «Lifting the veil of secrecy: Perspectives on international taxation and capital flight from Africa» endelig lansert i Norge mandag 5 mars. Boklanseringen fant sted på Stortinget og inkluderte presentasjoner om flere av bokens tema, samt debatt om Norges rolle innenfor skatt og utvikling-feltet. Panelet i Stortinget besto av bokredaktørene Odd-Helge Fjeldstad, seniorforsker ved Christian Michelsen Institutt, og Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder av Tax Justice Network Norge, i tillegg til Attiya Waris, foreleser på juridisk fakultet ved Universitetet i Nairobi, Cathrine Ngina Mutava, assisterende direktør ved Strathmore Tax Research Centre, og Olav Lundstøl, fagdirektør for Skatt og Kapitalflukt i Norad.

Mot en holistisk oppfatning av skattesystemet

Bokens hovedfokus er på det internasjonale skattesystemet og samspillet med de nasjonale skatteetatene i afrikanske land. På den internasjonale arenaen er det Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som er den ledende aktøren, og i 2015 lanserte de BEPS Action Plan: et strategisk rammeverk for samkjøring av skattelover. Målet er å forenkle skattleggingen og å kutte ned på skatteunngåelse -  og unndragelse. Samtidig så forteller Odd-Helge Fjeldstad at mennesker fra afrikanske land som jobber med skatt oppgir at de har store utfordringer med BEPS siden det er et svært komplekst rammeverk

–   Det bør være en balanse mellom det å delta i BEPS-arbeidet og det å utvikle egne, nasjonale skattesystem. Å delta i BEPS er nok riktig, men det tar opp all tiden deres, sier Fjeldstad.

–  En annen utfordring når det gjelder det internasjonale og nasjonale skattesystemet, er den manglende informasjonen og fakta om hvordan det internasjonale skattesystemet påvirker nasjonale skatteytere, de nasjonale skatteetatene og lobbyvirksomheten mot styresmaktene, fortsetter han.

–   Et eksempel: Avsløringene fra Panama Papers om den islandske statsministeren førte til nasjonal mobilisering og det islandske folk krevde at statsministeren gikk av. Men hva ble effekten av lignende avsløringer i Tanzania? Det motsatte. Slike avsløringer har tvert imot en paralyserende effekt i land med høy korrupsjon. Dette er også bekreftet av forskning gjort av Kolstad og Wiig (2017). Istedenfor å oppmuntre til mobilisering, bare bekrefter slike avsløringer allerede etablerte oppfatninger av den politiske eliten: «Dette er bare slik lederne våre oppfører seg, det er umulig å få gjort noe med», sier Odd-Helge Fjeldstad.

Skatt for utvikling – Norsk skattebistand i Afrika

Et naturlig tema i Stortinget ble Norges rolle og innsats innenfor skattebistand.

–   Hva burde Norge fokusere på med skattebistanden i Afrika?

–  Norge burde bidra med sin ekspertise, men samtidig er det veldig viktig at dette skjer lokalt i landet som trenger assistanse, og ikke i Norge. Det er også viktig at Norge setter strengere krav om finansiell åpenhet for norske selskaper i Afrika. Et selskap bør forklare hva de jobber med, hvor mye skatt de betaler og dette bør også publiseres offentlig. Videre burde dette gjøres i alle land som selskapet opererer i, ikke kun i Norge, sier Cathrine Ngina Mutava, assisterende direktør ved Strathmore Tax Research Centre.

–  I tillegg mener jeg det er en liten feilplassering av skattebistanden. Den går til skattemyndighetene, men det er jo ikke her lover eller reguleringer endres. Donorer burde se på muligheten for å støtte finansdepartementene også, supplerer Attiya Waris, foreleser på juridisk fakultet ved Universitet i Nairobi.

–  Hvis Norge skal signere flere bilaterale skatteavtaler, så må de sørge for at disse er rettferdige, sier Cathrine Ngina, der hun referer til ActionAid-rapporten som kritiserte flere av Norges skatteavtaler med utviklingsland.

–  Norge burde også samarbeide med flere i akademia, tenketanker og NGOer på det afrikanske kontinent. De kjenner samfunnet inn og ut, og vet også hvilke folk man burde prate for å få ting gjort, konkluderer Attiya Waris.

I 2015 signerte Norge «Addis Tax Initiative» (ATI) og forpliktet seg til å doble sin skattebistand mellom 2015 og 2020. På signeringstidspunktet tilsvarte dette 134 Millioner norske kroner. I de påfølgende årene ble dette derimot senket til 44 millioner pga. politikk og programutfordringer. På arrangementet i Stortinget, kunne derimot Olav Lundstøl fra Norad annonsere gode nyheter:

–  En ny strategi for «Skatt for Utvikling» er nå godkjent og støtten til Norads skattearbeid skal økes med 90 millioner i år. Dette skal økes videre utover i 2019 og 2020, for å sørge for at Norge oppfyller sine ATI-forpliktelser.

– Det konstante presset fra sivilsamfunnet, og forskningsresultatene som har kommet fra Skattjakt/TaxCapDev-nettverket, har vært uvurderlig for å få støtte til den reetablerte satsingen på skattebistand, avslutter Lundstøl.

 Hele boken kan bli lastet ned her