Vil EU utvikle seg til å bli en sikkerhetspolitisk supermakt? I så fal, hvilke særtrekk er det som vil prege denne nye supermakten? Hvordan defineres og håndteres sikkerhet i EU? Hvordan forholder tidligere og etablerte super- og stormakter seg til denne utviklingen? Og hva betyr dette for Norge og de andre nordiske land? Det er slike spørsmål denne boken prøver å besvare.
Ettersom EU er noe mellom en internasjonal organisasjon og en føderasjon, blir en direkte sammenligning mellom EU på den ene siden og USA eller NATO på den andre vanskelig. For å forstå dynamikken i EYs sikkehetspolitikk må unionen vurderes ut ifra sine spesielle karaktertrekk, og den nye sikkerhetspolitiske kontekst.
I dag er grensene mellom interne og eksterne trusler mer uklare enn før. Dette øker behovet for en mer "altomfattende" sikkerhetspolitisk tilnærming som fokuserer både på sivile og militære virkemidler. EU synes å være en slik altomfattende sikkerhetspolitisk aktør som kombinerer økonomiske, humanitære, justispolitiske og militære virkemidler i en ny balanse.
I denne boken argumenteres det for at EU, selv med en svært begrenset rolle på det militære området, kan karakteriseres som en annerledes sikkerhetspolitisk supermakt.
Boken presenterer den sikkerhetspolitisk relaterte EU-forskningen på NUPI. Alle forfatterne deltar helt eller delvis i gruppen Temagruppen for europeisk og transatlantisk sikkerhet
under Avdelingen for internasjonal politikk
.
