En ny klasse modeller innen internasjonal handelsteori går bort fra den forenklende forutsetningen om at alle aktører er like og modellerer bedrifter som heterogene. Disse modellene kan gi forklaringer på variasjoner mellom bedrifter i en sektor som tidligere teorier ikke kunne adressere. I denne oppgaven benyttes et datasett over verdi og volum av norsk eksport av oppdrettslaks fordelt på enkeltbedrifter og markeder fra 1996–2004 til å studere norsk eksport av oppdrettslaks i lys av disse nye modellene. Først brukes deskriptive analyser for å undersøke om bedriftsheterogenitet og implikasjoner av dette er til stede blant eksportørene og i eksportstrukturen og om slik heterogenitet henger sammen med priser. Deretter gjennomføres enkle OLS regresjoner som søker å forklare om variasjoner i eksportprisene på tvers av markeder kan forklares av at bedriftene har ulike egenskaper. To mål på produktiviteten til en bedrift konstrueres, et basert på relativ pris, og et basert på normalisert markedsandel. Fra produktivitetsmålet basert på normalisert markedsandel lages det også mål for samlet produktivitet til de norske bedriftene i et marked.
Av den deskriptive analysen går det fram at lakseeksportørene karakteriseres av heterogenitet og at viktige implikasjoner av bedriftsheterogenitet er til stede for eksportørene og deres markeder. For det første er det stor variasjon blant bedrifter når det gjelder både ekstensiv (antall markeder) og intensiv (salg) størrelse. Det er også store variasjoner i prisene, både mellom eksportørene og mellom markedene. Videre er det en positiv sammenheng mellom disse egenskapene til en bedrift og dennes målte produktivitet.
I følge modeller for bedriftsheterogenitet vil det, dersom det er forskjeller i kostnadene forbundet med å gå inn i ulike markeder, være de beste bedriftene som kan gå inn i de vanskeligste markedene. For lakseeksportørene er det flere tegn til at slike bedriftsspesifikke egenskaper er avgjørende for deres atferd i eksportmarkedene. Blant annet er mindre produktive bedrifter overrepresentert blant gruppen av bedrifter som har gått inn eller ut av et bestemt marked et år og de er systematisk til stede i markeder der det også er mange andre aktører. De sterkere aktørene opererer både i markeder med få og markeder med mange aktører til stede. Resultatene i den deskriptive analysen er entydige når produktivitet måles ved proxyen basert på normalisert markedsandel, men er mindre tydelige når proxy basert på relativ pris benyttes.
Det er negativ korrelasjon mellom mål på samlet produktivitet i et marked og prisen. I markeder som har en viss ekstensiv størrelse er det omallokering i salget til de sterkeste bedriftene, og det er negativ korrelasjon mellom omallokering i et marked og markedets enhetspriser. Dette kan bety at egenskaper knyttet spesifikt til utvalget bedrifter i et marked spiller en rolle i å bestemme prisen. Et referansearbeid innen den nye handelslitteraturen om bedriftsheterogenitet er Melitz (2003). Denne, sammen med en utvidelse av den lansert av Baldwin og Harrigan (2007) utgjør oppgavens teoretiske utgangspunkt. En sentral forskjell mellom disse to modellene er at høy pris hos en bedrift i Melitz (2003) signaliserer at en bedrift har høye kostnader, følgelig er høy pris et svakhetstegn. I Baldwin og Harrigan (2007) kan derimot høy kostnad bety at kvaliteten på varen også er bedre, så tolkningen av pris er motsatt: høyprisbedriftene er de mest suksessrike. Ovennevnte funn i oppgaven om negativ sammenheng mellom produktivitet og pris er i tråd med Melitz (2003). I OLS-analysen finner vi et mønster i prisene som er i kontrast til disse funnene. Jo lenger borte et eksportmarked er, jo høyere er enhetsprisen. I følge Melitz (2003) skulle de sterkeste bedriftene nå lengst og de øvrige funnene i oppgaven er at disse har lavere priser. Korrelasjonene mellom bedriftenes målte produktivitet, egenskaper og priser gir støtte til Melitz (2003), men når det gjelder prismønsteret for eksportmarkedene ligger dette nærmere Baldwin og Harrigan (2007).
Datasettet som benyttes er fra SSB og er gjort tilgjengelig for bruk til denne oppgaven av NUPI. Programvaren Stata Intercooled 9 blir benyttet i de fleste behandlinger av data, men til enkelte figurer er Microsoft Office Excel 2003 benyttet.
