13.04.12
Etter beste evne
Om Forsvaret og deres afghanske partnere
Oslo, NUPI-rapport | 19 sider
Denne rapporten gir en kort oversikt over Forsvarets innsats innen Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT) i Afghanistan. Forsvarets arbeid har vært rettet inn mot Afghan National Army (ANA). Hensikten er å gi anbefalinger om fortsettelsen av dette arbeidet i Afghanistan, men også å skape et erfaringsgrunnlag for eventuelt liknende oppdrag i fremtiden.
>> Summary
Denne rapporten gir en kort oversikt over Forsvarets innsats innen Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT) i Afghanistan. Forsvarets arbeid har vært rettet inn mot Afghan National Army (ANA). Hensikten er å gi anbefalinger om fortsettelsen av dette arbeidet i Afghanistan, men også å skape et erfaringsgrunnlag for eventuelt liknende oppdrag i fremtiden. Forsvaret begynte sin innsats innen OMLT i 2006 med mentorer som bisto og ga råd til brigadeledelsen i en enhet av ANAs 209. korps.
Virksomheten ble i 2009-10 utvidet til også å inkludere en OMLT med ansvar for å mentorere en afghansk bataljon (Kandak). OMLT-arbeidet har vært utfordrende. Kontekstspesifikke og kulturelle forskjeller er betydelige mellom Norge og Afghanistan. I tillegg har den internasjonale innsatsen vært vanskelig å koordinere. Det eksisterer et felles konseptuelt rammeverk innen NATO for OMLT, men i praksis har hver nasjon hatt nokså frie tøyler. Ulike internasjonale tilnærminger har slik sett bidratt til varierende innflytelser på ANA. For mye fokus har også vært rettet mot kvantitet snarere enn kvalitet. Hovedinntrykket blant norske offiserer som er intervjuet for denne studien, er at ANA innen deres ansvarsområde har gjort vesentlige fremskritt siden 2006. Det er imidlertid ingen garanti for at disse forbedringene vil overleve en nært forestående uttrekning av internasjonale styrker. ANA kan ikke fristilles fra den politiske uroen i Afghanistan og de splittelsene som finnes i og mellom de anti-talibanske gruppene. En særskilt bekymring er knyttet til den fremtidige finansieringen av ANA.
Forsvarets fremtidige innsats i OMLT vil måtte reflektere utviklingen i den overordnede militære innsatsen fra norsk side. For en vellykket OMLT er både partnering og mentorering komplementære aktiviteter. Mulighet for evakuering og medisinsk oppfølging vil også kunne svekkes i en uttrekkingsprosess. Det er grunn til å tro at Forsvaret har minst like gode forutsetninger for å bistå afghanske militæravdelinger som andre NATO-allierte. Det anbefales at regjeringen viderefører innsatsen innen OMLT helt til sluttfasen av den militære tilstedeværelsen og vurderer muligheten til å fortsette et samarbeid med ANA også etter dette. Innsatsen må imidlertid ta løpende høyde for sikkerhetssituasjonen for det norske personellet.
Fulltekst
|
Hele publikasjonslisten
