15.05.09 Regional Development of Russian Industry
NUPI-notat 757 | 63 sider.
Notatet tar for seg konvergeringsprosessen til produktivitetsnivået i industrien på tvers av russiske regioner i perioden 1996-2004, analysert ved bruk av empirisk metode. Spørsmålet er hvorvidt produktivitetsnivået på tvers av russiske regioner i perioden har konvergert eller divergert. Russisk industri er definert, i samsvar med offisiell russisk statistikk, som industri og bergverksdrift, kraftforsyning, samt olje- og gassutvinning.
>> Summary
Notatet tar for seg konvergeringsprosessen til produktivitetsnivået i industrien på tvers av russiske regioner i perioden 1996-2004, analysert ved bruk av empirisk metode. Spørsmålet er hvorvidt produktivitetsnivået på tvers av russiske regioner i perioden har konvergert eller divergert. Russisk industri er definert, i samsvar med offisiell russisk statistikk, som industri og bergverksdrift, kraftforsyning, samt olje- og gassutvinning.Konvergens i produktivitetsnivå er godt analysert i økonomisk litteratur, men få analyser har testet hypotesen på russiske regioner. Tidligere konvergensanalyser av russiske regioner har stort sett fokusert på utviklingen i inntektsnivå per innbygger. Russlands særegne historie og enorme geografiske utstrekning har gitt utslag i enorme regionale variasjoner i ressurstilgang, markedsadgang og industristruktur, for å nevne noen. Siden resultatene fra analysen er svært sensitive for regionalspesifikke faktorer er disse forsøkt identifisert og kontrollert for i analysen. I tillegg er paneldatateknikker benyttet for å teste om resultatet er robust for regionalspesifikke forhold, som ikke alltid er målbare. Analysen tester også om det er tendenser til økonomiske klyngedannelser i data. De empiriske resultatene gir ingen støtte til hypotesen om absolutt konvergens, men når regionalspesifikke forhold er kontrollert for kan man finne tegn til konvergens i produktivitetsnivå blant russiske regioner. Handel og investeringer som andel av regional industriproduksjon fremstår i analysen som de mest signifikante forklaringsvariablene.
Fulltekst
|
Hele publikasjonslisten
