Norge i nord - mellom multilateralisme og geopolitikk
Norsk nordområdepolitikk er basert på at multilaterale organisasjoner fungerer godt. Det nye fokuset på ressurser i Arktis gjør det viktig at disse også fungerer i fremtiden, mener NUPI-forsker Geir Flikke.
Geir Flikkes nye artikkel Norway and the Arctic: Between Multilateral Governance and Geopolitics analyserer norsk nordområdepolitikk i lys av multilaterale institusjoner og nye sikkerhetsutfordringer.
Interessepolitikk på frammarsj
Arktis er en kompleks region der blant annet klimaspørsmål, oljeforekomster og statenes territoriale interesser skaper ulik dynamikk i relasjonen mellom stater.
- Enkelte forhold i Arktis, som klima, er det naturlig å samarbeide om innenfor rammene av multilaterale organisasjoner. Andre, som olje og territorialkrav, er gjenstand for interessepolitikk i større grad, sier Flikke.
Tøffere for Norge
Han skriver at Norges politikk er basert på fungerende multilaterale organisasjoner samt kontinuitet og forutsigbarhet i FNs rammeverk.
- Dette kan bli mer utfordrende dersom konkurransen om tilgang til ressurser skulle tilta og Arktis defineres som et område av strategisk betydning for enkeltstater, sier Flikke.
Institusjonene og rettsregimene som regulerer mye av aktiviteten i Arktis kan da bli utfordret av en politikk der enkeltstater søker økonomisk og territorial vinning.
- Kontinuitet i forståelsen av sikkerhetsutfordringer og i de regimene som fremmer sikkerhet er nødvendig for en liten stat som Norge. Dersom denne kontinuiteten brytes kan Norge stå overfor nye utfordringer, sier Flikke.