1. mai 2004 ble Den europeiske unionen (EU) utvidet fra 15 til 25 medlemmer.
Dagen vil uten tvil bli betraktet som en av de viktigste datoer
i nyere europeisk historie. Blant annet har utvidelsen stor symbolsk
betydning – den markerer slutten på et trist kapittel i Europas historie
med kontinentet delt i to rivaliserende leire. På EU-toppmøtet i
København i 1993 bestemte EU seg for å «fortelle» omverdenen hva den
krevde og forventet av land som ønsket medlemskap. Demokratisering,
fungerende markedsøkonomi, etterlevelse av menneskerettighetene og
bygging av rettsstat ble hovedkrav til kandidatland. Dette var samtidig
et sett med normer og regler som alle land i EU måtte overholde, de
såkalte acquis communautaire.
