I motsetning til de fleste andre europeiske land sliter Norge med både
«gamle» og «nye» sikkerhetsutfordringer. De gamle dreier seg om
usikkerhet rundt eiendomsretten til havområdene i nord, de er altså territorielle.
De nye handler om norsk avhengighet av et sterkt og sunt internasjonalt samfunn
som kan trues av terrorisme, statskollaps, regionale kriger eller av at sterke stater
velger å gå alene. Dette stiller store krav til hvordan det norske forsvaret
utformes. Forsvaret må kunne møte begge typer utfordringer, begge er
for viktige til at de kan ignoreres. Oppgavene blir altså flere, men forsvarsbudsjettet
er «frosset», og styrkene blir stadig færre. Dette er det norske forsvarsdilemmaet.
Hvilke bakenforliggende forhold ligger til grunn for omstillingen i Forsvaret?
Hvordan har det norske forsvaret tradisjonelt vært innrettet?
Hvor godt rustet er det norske forsvaret til å løse sine oppgaver?
