Internasjonal Politikk [3-07]

Internasjonal Politikk er i en ny fase, med ny redaksjon og en ny visjon: tidsskriftet skal presentere mer stoff, tydligere og mer fokusert aktualitet, skarpere debatter, tettere tilknytning til internasjonal fagutvikling, eksperimenterende form og innhold og fortsatt høy kvalitetssikring.

Med dette nummeret begynner undertegnede sin redaktørgjerning i Internasjonal Politikk . Et redaktørskifte er tid for å se fremover, og vurdere nye utfordringer og nye målsettinger, men samtidig er det tid for tilbakeblikk, for å vurdere ønskene for fremtiden opp mot arven som skal forvaltes. Med forrige nummer (2 - 2007) feiret tidsskriftet at det var 70 år siden det først ble gitt ut. Denne lange tradisjonen gir oss en sterk grunnmur å bygge videre på, men det er ikke tilstrekkelig å konsolidere. Etter 70 år må Internasjonal Politikk også videreutvikles, i lys av nye målsettinger, nye utfordringer og endrede forhold. Vår overordnede målsetting er derfor dobbel: dels vil vi ta vare på de sterkeste sidene og tradisjonene tidsskriftet bærer med seg, dels vil vi videreutvikle og fornye det etablerte, samt gjøre helt nye grep.

Vi tør påstå at Internasjonal Politikk i dag er det ledende skandinaviskspråklige fagtidsskriftet innen fagområdet internasjonal politikk. Med sin 70-årige tradisjon er det blant de lengstlevende, også om vi løfter blikket til den internasjonale tidsskriftfloraen. Tidsskriftet har gått igjennom en rekke faser, fra grunnleggende folkeopplysning til dagens blanding av fagartikler og aktuelt materiale. Med økende kompetanse i befolkningen, samt informasjonstilgang gjennom stadig nye medier, har innholdet også blitt mer avansert og spesialisert. I bunnen har det imidlertid alltid ligget en folkeopplysningstanke, en idé om å gi engasjerte borgere bred og dyp innsikt om internasjonale og utenrikspolitiske spørsmål. Internasjonal Politikk kan og bør ikke bli et rendyrket fagtidsskrift eller et rent aktualitetsmagasin. Det langsiktige, overordnede faglige målet for Internasjonal Politikk er derfor å opprettholde og videreutvikle den kreative spenningen som ligger i å kombinere det beste av faglig innsikt med målet om å opplyse og informere bredere lag av befolkningen: fag så vel som formidling. Denne målsettingen speiler det doble formål som siden starten i 1959 også har ligget til grunn for NUPI: faglig innsikt så vel som bred informasjon. Mer generelt er dette også en spenning som har ligget i faget internasjonal politikk, i Norge så vel som internasjonalt, fra faget ble konstituert som en egen disiplin i mellomkrigstiden.

Faglig er det en viktig målsetting for oss at Internasjonal Politikk skal være det ledende faglige forumet for internasjonale spørsmål på skandinavisk språk, og være på høyde med gode internasjonale fagtidsskrifter. Det er vår overbevisning at det skandinaviske fagmiljøet rundt internasjonale spørsmål er avhengig av en arena der faglige spørsmål kan publiseres og diskuteres på skandinaviske språk – også i en tid der skandinaviske forskere i økende grad publiserer i hovedsak på engelsk. Som et av de geografiske områdene som bidrar sterkest til fagmiljøet internasjonal politikk på det internasjonale plan, er også Skandinavia avhengig av å ha sitt eget faglige forum, der artikler og synspunkter kan drøftes i en skandinavisk kontekst.

Tidsskriftet skal også være ledende på studier av, og kommentarer til, norsk utenrikspolitikk. Vi ønsker imidlertid å fremme både geografisk og faglig pluralitet, og søker gode artikler fra miljøer i Norge og Skandinavia som ikke vanligvis har publisert i Internasjonal Politikk . Studiet av internasjonal politikk har i Skandinavia i altfor stor grad vært synonymt med statsvitenskapelige tilnærminger. Internasjonal Politikk skal representere en mer åpen og bredere tilnærming til fagområdet, som tar utgangspunkt i det vi studerer, ikke hvordan vi studerer det. Derfor vil vi aktivt søke etter artikler fra andre fagområder som studerer internasjonale og globale fenomener. Og vi begrenser oss ikke til tradisjonelt nærliggende disipliner som internasjonal politisk økonomi, internasjonal historie og folkerett, men vil også gjerne trekke med fagdisipliner som sosialantropologi og sosiologi, som i en skandinavisk kontekst fortsatt ikke ses som en del av internasjonale studier. Dermed griper vi også tilbake til hva Internasjonal Politikk var i de første årene av sin eksistens. Ettersom vi ønsker at tidsskriftet skal speile bredden i fagfeltet, har vi også bevisst valgt å rekruttere et skandinavisk redaksjonsråd som representerer det vi ser som bredden i internasjonale studier, heller enn én spesifikk fagretning. Faglig enighet mellom redaktørene og medlemmene av redaksjonsrådet har derfor heller ikke vært noe kriterium – snarere tvert imot. Vi håper at denne uenigheten vil vise seg som kreativitet i Internasjonal Politikk s spalter, gjennom artikler som engasjerer hverandre og spissede debatter om faglige emner. Fagområdet internasjonal politikk har tradisjonelt vært mannsdominert. Dette nummeret av Internasjonal Politikk er beklagelig nok heller intet unntak. Dette er en trend vi ønsker å bryte, og vi ønsker derfor å øke andelen bidrag forfattet av kvinner.

For vi har naturligvis også våre hjertebarn og oppheng, som vi like godt kan gjøre rede for først som sist. Vi er begge formelt sett statsvitere, men ikke fryktelig opptatt av denne merkelappen. Vi er opptatt av det som tradisjonelt er kjent som ”internasjonal politikk”, men der første ledd like gjerne kunne vært ”global” og andre ledd ”studier” eller ”relasjoner”. Vi er begge opptatt av internasjonal politikks historie – fra 1500- og 1600-tallet så vel som den nyere historien. Vi er også opptatt av fagets historiografi og er derfor særlig glade for å kunne presentere Torbjørn L. Knutsens artikkel om fagets tidlige historie i dette nummeret. Også Internasjonal Politikk er en del av denne historien, og vi vil i denne sammenheng arbeide for å få digitalisert de tidligere årgangene av tidsskriftet og gjøre dem tilgjengelige på internett. I tråd med nye teknologiske løsninger som tar over, endres leseres vaner og arbeidsmetoder. På sikt vil vi derfor også gi abonnenter digital tilgang til tidligere utgitte numre, inkludert de nyeste, og etablere betalingsløsninger for dem som vil kjøpe enkeltartikler.

Gitt at vi oppfatter verden som et forunderlig sted å være, er vi åpne for at de forskjelligste teorier kan gi oss innsikt. Grovt sett vil vi allikevel begge betegne oss som en slags konstruktivister, av vitenskapsteoretisk legning så vel som i våre valg av studieområder. Vi opplever den sosiale leveverden som sosialt konstituert, og er opptatt av nettopp hvordan denne konstitueringen foregår og har foregått i smått og stort.

Det vi liker å se som vår egen åpenhet gjør også at vi gjerne mottar artikler som er eksperimenterende i form og/eller innhold. Det er ikke gitt at den tradisjonelle, teoritestende eller empirifremleggende artikkelen også er den artikkelen som gir best innsikt. Vi vil, med uvurderlig støtte fra tidsskriftets redaksjonssekretær Jan Risvik, etterstrebe at stoffet som kommer på trykk er språklig korrekt og, ikke minst, forståelig. Men vi vil altså også gjerne motta til vurdering bidrag som tematiserer nye emner eller kjente emner på nye måter. Derfor har vi også utvidet anmeldelsesporteføljen, administrert av anmeldelsesredaktør Kristin M. Haugevik. Faget internasjonal politikk har i løpet av de siste årene i stadig større grad orientert seg mot forskjellige kulturelle uttrykk, i hovedsak som objekter for analyse, men også som egen uttrykksform. Anmeldelsesspalten skal ha rom for begge deler – politiske analyser av film, så vel som analyser av film som formidlingskanal på linje med bøker, for å nevne et eksempel. I dette nummeret lanserer vi også som et fast innslag korte tidsskriftanmeldelser. I første omgang vil de forfattes av Iver B. Neumann, over tid håper vi at andre vil føle seg kallet til å presentere ytterligere tidsskrifter.

Fornyelse har det også blitt i redaksjonsutvalget og redaksjonsrådet. Sammensetningen av både utvalg og råd er ment å gjenspeile både vårt engasjement for mangfold når det gjelder fagdisipliner som tar del i den faglige diskusjonen rundt internasjonale spørsmål, og teoretisk og metodologisk mangfold. Det har også vært viktig for oss å oppnå en rimelig kjønnsbalanse. Vi ser frem til å jobbe tett opp mot dette nye redaksjonsutvalget, som fra om med dette nummer består av Cecilie Hellestveit, Ole Jacob Sending, Pernille Rieker, Leonard Seabrooke, Henrik Urdal og Nicolai Nyland.

Større bredde og eksperimenterende tilnærminger må imidlertid ikke komme i veien for kvalitetssikring. Alt innhold i tidsskriftet behandles naturligvis redaksjonelt. Fagartikler som har gjennomgått en redaksjonell vurdering og behandling, vil vurderes av minst to eksterne fagfeller. Bokessay vurderes av en ekstern fagfelle i tillegg til at de får redaksjonell behandling. Bidrag under fagfellevurdering vil behandles i tråd med prinsippet om dobbel anonymitet, før de eventuelt kommer på trykk.

Ønsket om å få flere miljøer i tale og debatt leder oss videre til formidling. Internasjonal politikk har, som alle disipliner, sitt eget språk. Dette språket har imidlertid en rekke dialekter, mange av dem knapt forståelige for hverandre. Enhver som har oversatt, vet at det er enklere å gjøre seg forstått på sitt eget språk, og vi håper derfor å inspirere våre forskjellige kolleger til å forsøke å gjøre seg forstått for hverandre, på skandinavisk språk. Her tror vi at Internasjonal Politikk kan bidra til en økt forståelse som lesing av internasjonale fagtidsskrifter ikke kan gi. Vi ønsker i det hele tatt å gi våre lesere større grad av nærhet til de løpende internasjonale fagdebattene. Vi vil derfor aktivt oppmuntre til å levere oversiktsartikler om fagutviklingen; Internasjonal Politikk skal på sikt være den sentrale kanalen for disseminering av internasjonale fagdebatter i Skandinavia. Viktigheten av dette styrkes av at internasjonal politikk stadig vinner terreng som universitetsfag.

Utviklingen av internasjonal politikk/internasjonale studier som universitetsfag har, sammen med reformen av universitets- og høgskolesystemet, også som konsekvens at det produseres stadig flere studentoppgaver av artikkellengde. Vi har begge hatt anledning til å lese noen hundre slike oppgaver de siste årene, og vi opplever at de beste av disse er på et slikt nivå at de bør gjøres tilgjengelige for et bredere publikum. Studenter er, dessverre i motsetning til mange av oss som har spesialiserte jobber, heller ikke redde for å ta opp emner som ligger utenfor det dagligdagse og ”fagligdagse”. For å stimulere til videreforedling av slike oppgaver vil Internasjonal Politikk fra 2008 av opprette en årlig pris for beste artikkel av allmenn interesse, skrevet av en student fra et av de nordiske landene (bachelor- og masternivå). Den første vurderingen vil foretas av redaksjonen og medlemmer av redaksjonsrådet, og de beste bidragene vil også vurderes av eksterne fagfeller. Gitt at kvaliteten er høy nok, vil vinnerbidraget publiseres i Internasjonal Politikk. Bidrag kan være skrevet på de skandinaviske språkene eller engelsk, men vil bare publiseres på skandinavisk språk. Prisen har fått navnet Ording-prisen, etter Arne Ording, som var Internasjonal Politikk s første redaktør (1937–1960), det viktigste bindeledd mellom utenrikspolitikk og akademia i den samme perioden og en sentral veileder for den første generasjonen historikere som syslet med internasjonal historie etter 1945. Ved å gi prisen navn etter Ording vil vi både hylle den viktigste formative kraften i tidsskriftets tidligste år, fremheve viktigheten av fag så vel som aktualitet og understreke betydningen av å skrive godt på norsk (og de andre skandinaviske språkene).

Vi er svært opptatt av faglig publisering på norsk og de andre skandinaviske språkene. Det er av mange grunner problematisk at det fremste av fagutvikling bedrevet i Skandinavia, ikke er tilgjengelig på de lokale språkene; det vanskeliggjør oppfølging og disseminering av resultater, det forringer det offentlige ordskiftet og er både av finansieringsmessige og demokratiske grunner uheldig. Gitt at interessen for internasjonale og utenrikspolitiske spørsmål synes å være stigende i alle de skandinaviske landene, er det ekstra problematisk at belønningssystemene for akademikere i stadig mindre grad fremmer publisering om slike emner på de lokale språkene.

Internasjonal Politikk kan ikke alene snu en utvikling som er felles for alle fagfelter, men vi vil gjøre vårt for å synliggjøre for våre kolleger fordelene ved å publisere hos oss. For det første skriver de fleste lettere på sitt morsmål. For det andre, og dette gjelder spesielt for Norge, er Internasjonal Politikk rangert på nivå 1 i UHR-systemet for publikasjonskanaler. Dette innebærer at vi er rangert like høyt som 80 % av de engelskspråklige tidsskriftene. Internasjonal Politikk er også det eneste skandinaviskspråklige tidsskriftet innen fagområdet som rangeres på Thomson Scientifics Journal Citation Reports , for 2005 på 48. plass, som høyest rangerte ikke-engelskspråklige tidsskrift. Tidsskriftet er indeksert i The International Bibliography of the Social Sciences , International Political Science Abstracts og Gale Directory of Publications and Broadcast Media . Dette skulle etter vår mening tilsi at publisering på norsk i Internasjonal Politikk blir stadig mer attraktivt for forskere basert i Norge.

Vårt ønske om å videreutvikle tidsskriftet vil også fremgå av det enkelte nummers oppsett. Fagartiklene forblir som før, men spalten ”Fokus” kommer til erstatning for den tidligere spalten ”Aktuelt”. Her ønsker vi å skape debatt om viktige emner i dagens globale politikk og få både akademikere og praktikere i tale. I denne spalten vil vi også etter hvert finne intervjuer med sentrale personer innen fag og politikk. I dette nummeret fokuserer vi dels på begrepet nasjonale interesser og norske interesser, dels på norske interesser og politikk overfor Vest-Afrika. I anmeldelsesspalten ønsker vi et videre spekter av bøker enn det som tidligere har vært tilfelle, og vi introduserer også en spalte for tidsskriftanmeldelser. Også i formgivningen vil vi kombinere gammelt og nytt. Under Ole Dahl-Gulliksens kyndige blikk, og i samarbeid med NUPIs informasjonssjef Lisa Bang, griper designen på omslaget tilbake til Internasjonal Politikk s uttrykk på 1950- og 60-tallet, mens sideuttegning ligger nærmere det som er vanlig i internasjonale tidsskrifter i dag. De virkelig skarpsynte leserne vil se at også fonten er ny – Internasjonal Politikk trykkes nå i ScalaOT. Beklagelig nok har alle endringene i forbindelse med redaktørskiftet ført til at utgivelsen av tidsskriftet er blitt forsinket. Nr 4 - 2007 vil følgelig utkomme rundt månedsskiftet januar/februar 2008.

Vi vil benytte denne anledningen til å takke vår forgjenger, Birgitte Kjos Fonn, for innsatsen som redaktør for Internasjonal Politikk i fire år. Birgitte har hatt et sterkt engasjement for norske fagtidsskrifter generelt og Internasjonal Politikk spesielt, et engasjement vi skal gjøre vårt beste for å videreføre.

Vi håper at gamle og nye abonnenter vil sette pris på retningen, og gi oss tilbakemelding på om vi lykkes.

Benjamin de Carvalho og Halvard Leira, redaktører