Internasjonal Politikk [1–08]

Kjære leser,

Med dette nummeret innleder vi Internasjonal Politikks 66. årgang. Under innspurten med inneværende nummer befant store deler av redaksjonen, redaksjonsrådet og redaksjonsutvalget seg på den amerikanske International Studies Associations (ISA) årlige fagkonferanse, som i år ble avholdt i San Francisco. Vårt redaksjonsrådsmedlem Nils Petter Gleditsch (PRIO) er påtroppende president for ISA, og vi benytter anledningen til å gratulere med vervet.

Internasjonale fagkonferanser er en av de viktigste faglige møteplassene vi har, og gir mulighet både til å plukke opp hva som rører seg i faget internasjonalt og å presentere og få tilbakemelding på egne arbeider. At den amerikanske organisasjonen er den som i størst grad samler den internasjonale bredden i faget, kunne kanskje leses som en illustrasjon på hvordan internasjonalisering innen samfunnsvitenskapene fortsatt har en tendens til å bety amerikanisering. Fullt så enkelt er det likevel ikke. Årets konferanse samlet over 1000 paneler, og over 4000 paper, og da sier det seg selv at deltakerne spres tynt utover. Panelene dekker alt fra fagets overordnede teoretiske diskusjoner til de smaleste nisjene, og paneldeltakerne er både fagets ”grand old men” (de er dessverre oftest eldre menn) og de helt ferske i faget. Samtidig er det ikke vanskelig å se mønstre: Forskere med like interesser leker kanskje ikke best, men de har likevel en tendens til å møte opp i de samme panelene. Dermed reduseres for de fleste en enorm og uoversiktlig konferanse i praksis til en kjernegruppe mennesker man omgås intensivt i fire–fem dager. Tendensen til gettoisering er kanskje uunngåelig, men leder til pussige konsekvenser, som når man plutselig oppdager at de ukjente frokostgjestene ved nabobordet faktisk snakker norsk, og jobber ved en av de andre norske forskningsinstitusjonene, men innenfor en annen teoretisk eller empirisk tradisjon enn det en selv gjør.

En svært gledelig tendens er nemlig at det er stor deltakelse fra de skandinaviske forskningsmiljøene på denne typen konferanser – og da især fra forskningsinstituttene. Samtidig kan altså konferansenes gettoisering skape unødig kunstige skillelinjer mellom skandinaviske forskere. De siste 20 årene har det gått ut utallige oppfordringer om utveksling av faglige innsikter fra de ulike undermiljøene i faget vårt, og forsøkene på å bygge broer er mange. Resultatene er imidlertid begrensede. Tendensen synes tvert imot å være at de enkelte fagmiljøer jobber videre med sitt, med liten interesse for andre miljøers arbeider. Vi ser derfor for oss samling om et mindre ambisiøst fellesskap – språket. De fleste skandinaviske forskere behersker engelsk svært godt, men vår påstand vil være at det ofte kan være lettere å tilegne seg innsikter fra til dels fremmede deler av faget hvis formidlingen i større grad foregår på skandinaviske språk. Vi ser fagtidsskrifter som et nøkkelforum for denne typen interaksjon og vil fortsette arbeidet for at Internasjonal Politikk skal være en arena hvor forskere fra ulike skandinaviske miljøer kan videreformidle egne faglige innsikter og samtidig tilegne seg kunnskap om forskning utført ved andre skandinaviske forskningsinstitusjoner.

Fagfeltets videre utvikling avhenger av vitenskapelig formidling, diskusjon og debatt mellom forskere og praktikere. Selv om fagfeltet i stor grad er preget av amerikanske trender, er bidragene fra andre verdensdeler betydelige. Skandinavia er viktig i denne sammenheng. Ikke bare har fagfeltet en lang fortid her – for eksempel reflektert gjennom tidsskrift som Internasjonal Politikks 70-årige eksistens – men flere skandinaver regnes blant fagfeltets viktigste bidragsytere. Dette er selvfølgelig på bakgrunn av publisering i fagfeltets engelskspråklige mest prestisjetunge tidsskrifter og engelskspråklige utgivelser på fagfeltets mest prestisjetunge forlag. Publisering på engelsk bør imidlertid ikke fortrenge den skandinaviskspråklige debatten. Fagfeltet har sitt utspring i skjæringspunktet mellom forskning på og formidling om internasjonale forhold. Denne spenningen mener vi er noe av det mest verdifulle innen fagfeltet. Og ikke bare er videre formidling avhengig av publisering på skandinaviske språk. God pluralistisk forskning er også avhengig av et fungerende, diskuterende og debatterende fagmiljø i Skandinavia. Vi oppfordrer derfor herved fagfeltets forskere og praktikere som vanligvis skriver og publiserer på engelsk, til å vende blikket hjem. Om ikke for alltid, så i hvert fall for et lite øyeblikk. Ingen flere ukjente skandinaviske frokostgjester ved nabobordet.

Fagartiklene i dette nummeret behandler ulike aspekter ved det internasjonale og det mer særskilt europeiske. Jan Erik Grindheim diskuterer koplingen mellom EUs utenrikspolitikk på den ene siden, og internasjonal folkerett og menneskerettigheter på den andre. Bjørn Olav Knutsen behandler spørsmålet om NATOs muligheter til å spille en rolle i internasjonal terrorbekjempelse. Nummerets siste fagartikkel, skrevet av Daniel Silander og Torgny Klasson diskuterer trusselbilder i det svenske utenrikspolitiske ordskiftet.

Fokus-spalten har sitt utspring i et femårig NFR-finansiert forskningsprosjekt om hegemoni og global orden ved NUPI, som ble avsluttet 23. januar inneværende år med konferansen ”Imperier og imperietendenser i samtiden”. Spalten bygger på reviderte paper fra konferansen, og tar opp både historiske og samtidige aspekter ved imperier. Hensikten med publikasjonen er å gi leseren et kort og bredt innblikk i imperier, både historisk og konseptuelt. Her presenteres imperienes begrepshistorie så vel som de romerske, spanske, portugisiske, franske, britiske, russiske og amerikanske imperiers vekst, virke og fall. Gitt at alle redaksjonens medlemmer selv publiserer i denne spalten, har vi valgt å benytte oss av en gjesteredaktør – Nina Græger .

I tillegg har vi som vanlig en fyldig bokspalte, med anmeldelser og et bokessay av Øyvind Eggen . Vårt faste innslag om topptidsskrifter i internasjonal politikk tar denne gangen for seg International Organization .

Internasjonal Politikks abonnenter vil også finne vedlagt rapporten som ligger til grunn for NUPIs årlige vårkonferanse, som finner sted 23. april. Tema er “Norge og alliansene”, og redaktør for publikasjonen er Iver B. Neumann .

Neste nummer av Internasjonal Politikk blir et dobbeltnummer. I anledning det forestående valget i USA vil gjennomgangstemaet nettopp være ulike problemstillinger knyttet til amerikansk utenrikspolitikk og USAs rolle i verden. Vi kan love flere spennende fagartikler og fokusbidrag, skrevet av noen av Skandinavias fremste USA-forskere. Nummeret vil være ute ved månedsskiftet august/september.

Redaksjonen benytter med dette anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god sommer.

Benjamin de Carvalho, Halvard Leira, Kristin M. Haugevik