Krigen i Afghanistan er i dag en av de største utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge og de internasjonale institusjonene som er viktigst for Norge. Det internasjonale samfunnet har vært tungt engasjert i Afghanistan i mer enn sju år. Visse framskritt har blitt gjort, men landet preges fortsatt av krig, sterke politiske splittelser på mange nivåer og ekstrem fattigdom. Taliban står fortsatt sterkt i Afghanistan, etter harde kamper mot NATO siden 2006. Taliban, og andre regjeringsfiendtlige grupper, har også styrket sin posisjon i Pakistan betraktelig de siste årene.
Afghanistan er et meget fragmentert og komplekst samfunn. Afghanske myndigheter og det internasjonale samfunn forsøker på en og samme tid å bygge opp og konsolidere politiske strukturer, demokratiske prosesser og statens instrumenter (bl.a. hær og politi) og samtidig føre krig mot Taliban. Det skaper voldsomme brytninger mellom ulike folkegrupper, mellom tradisjon og modernisme og mellom sentrum og periferi. Programmets første hovedfokus vil være å forstå dynamikken i disse prosessene.
Konfliktlinjene i Afghanistan er sterkt knyttet opp mot den regionale maktbalansen og den politiske utviklingen i nabolandene. Ikke minst er det en nær sammenheng mellom konfliktene i Afghanistan og den urovekkende utviklingen i Pakistan. Programmet vil legge spesiell vekt på Pakistans mange interne utfordringer. Afghanistan har i perioder vært sett på som en buffer mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet kan også, og spesielt med tanke på energitransport, ses som en potensiell bro mellom ulike regioner. Da vil et regionalt perspektiv også måtte omfatte Iran, Russland, landene i Sentral-Asia, Kina og India. Denne regionale dynamikken er det andre hovedfokus for forskningsprogrammet.
Etter mange år med krav om bedre samarbeid og koordinering mellom det store antall stater og internasjonale organisasjoner som er aktive i landet, framstår det internasjonale nærværet fremdeles som fragmentert. Det er til dels store politiske og faglige motsetninger mellom disse aktørene. Hver enkelt aktør er også preget av interne politiske diskusjoner som legger føringer på deres interesser og aktiviteter i Afghanistan. Relasjonene og styrkeforholdet mellom disse aktørene er det tredje hovedfokus for forskningsprogrammet.
Norge er en liten, men ikke ubetydelig, aktør i Afghanistan. Norge har sterke nasjonale interesser knyttet til institusjoner som FN, NATO og EU og til forholdet til stater som USA, Storbritannia og Tyskland. Balansen mellom disse aktørene og mellom hensynet til dem og til hva som faktisk bør utrettes i Afghanistan, er ikke uproblematisk. Også Norge må ta hensyn til interesser, verdier og indre spenninger når norsk Afghanistan-politikk utformes. Og også for Norge er det problematisk å avpasse ulike instrumenter til hverandre og å koordinere disse..Utformingen av norsk politikk og strategi i Afghanistan er det fjerde hovedfokus for forskningsprogrammet.
Forskningsprogrammet tar altså sikte på å forstå dynamikken mellom det konfliktpregede afghanske samfunnet og et fragmentert internasjonalt samfunn i en kompleks regional kontekst. Å forstå Norges rolle i denne situasjonen vil være et prioritert mål.
Teoretisk vil programmet være opptatt av dynamikken i regionale konfliktkomplekser, av eksternt drevet statsbygging med vekt på forholdet mellom, og sekvenseringen av, militære og sivile virkemidler, av utviklingen av militære doktriner og utvikling av teori og praksis i sikkerhetssektorreform (SSR) og avvæpning, demobilisering og reintegrering (DDR). Dette er alle felter der NUPI allerede har opparbeidet bred kompetanse.
Afghanistan og Pakistan-programmet har deltakere fra flere av NUPIs avdelinger. Det er et anvendt forskningsprogram som tar sikte på å gi anbefalinger til norske myndigheter og å ta aktivt del i den internasjonale diskursen på feltet.
Programmet ble opprettet i august 2008. Det består av en rekke delprosjekter finansiert av Forsvarsdepartementet, Norges forskningsråd, Politidirektoratet og Utenriksdepartementet. Programmet har i 2009 en kjernegruppe på sju forskere og rådgivere. I tillegg vil andre eksperter, både fra NUPI og andre institusjoner, delta i delprosjekter. Foreløpig planlegges prosjektet å løpe ut 2011.
UN-NATO Relations
Det norske forsvaret i Afghanistan: erfaringshåndtering, doktrineutvikling og strategisk effekt
Prosjektets hovedfokus er å studere sammenhenger mellom erfaringer, operativ aktivitet og strategiske mål ved innsatsen i Afghanistan. Les mer
AfPak - NOREF Policy Briefs
Five policy briefs from NUPI’s Afghanistan and Pakistan Programme to inform Norwegian and international policy makers on the challenges ahead in Afghanistan, Pakistan and the region as a whole. Les mer
From Coherent Policy to Coordinated Practice. Are We Delivering Coherently in Afghanistan?
Prosjektet bringer internasjonale og nasjonale aktører i Afghanistan, beslutningstakere og andre sentrale premissleverandører, sammen for å diskutere utviklingen i Afghanistan. Les mer
Integration and Coordination: Critical Success Factors for Military Operations in the Future, with Special Reference to Lessons Learned from the Norwegian Experience in Afghanistan.
Prosjektet skal studere utfordringer knyttet til integrasjon og koordinering i Afghanistan. Les mer
- Hansen, Vegard Valther, Trine Nikolaisen, Helge Lurås (2012). Etter beste evne . Oslo, NUPI-rapport . 19 sider. Security in Practice. Denne rapporten gir en kort oversikt over Forsvarets innsats innen Operational Mentoring and Liaison Teams (OMLT) i Afghanistan. Forsvarets arbeid har vært rettet inn mot Afghan National Army (ANA). Hensikten er å gi anbefalinger om fortsettelsen av dette arbeidet i Afghanistan, men også å skape et erfaringsgrunnlag for eventuelt liknende oppdrag i fremtiden.
- Ulriksen, Ståle (2012). Et nytt "great game"?, .Oslo,Universitetsforlaget.s. 263-271.I dette bokkapitlet forklarer Ulriksen hvorfor tilbaketrekningen av Nato-styrker fra Afghanistan kan virke som en katalysator for større regionalt samarbeid. [url]
- de Carvalho, Benjamin , Cedric H. de Coning, Mikkel Frøsig Pedersen, Audun Solli
(2011). Training in vain? Bottlenecks in Deploying Civilians for UN Peacekeeping,
i International Peacekeeping, vol. 18, no 4
.Routledge.s. 425-438.Artikkelen tar for seg vanskelighetene i arbeidet med rekruttering og utsending av trent personell, spesielt sivilt personell. Flere får trening nå enn tidligere, men det gjenspeiles ikke i høyere utsendelsesrate. Enkeltfaktorer og strukturelle hindringer er blant årsakene til dette. [url] - Ulriksen, Ståle
(2010). Webs of War: Managing Regional Conflict Formations in West Africa and Central Africa,
in Harpviken, Kristian Berg [ed.], Troubled Regions and Failing States: The Clustering and Contagion of Armed Conflict, Comparative Social Research, Volume 27
.Bingley, Emerald.s. 355-380.This article argues that many armed, non-state groups in West Africa and Central Africa should be seen as regional actors, and thus that conventional two-level analysis does not catch the complexity of conflict in those regions. [url] - de Coning, Cedric H., Mikkel Frøsig Pedersen, Walter Lotze (2010). Summary Report. Norwegian Standby Roster for Civilian Observers (NOROBS). Oslo, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. 11 sider. NUPI-rapport. The report explores recent developments within international peacekeeping, peacemaking and peacebuilding operations with regard to use of civilian roster capacities, and compares recent developments in the Nordic region.
- de Coning, Cedric H., Mikkel Frøsig Pedersen, Walter Lotze (2010). Scoping Study. Norwegian Standby Roster for Civilian Observers (NOROBS). Oslo, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. 73 sider. NUPI-rapport. The report explores recent developments within international peacekeeping, peacemaking and peacebuilding operations with regard to use of civilian roster capacities, and compares recent developments in the Nordic region.
- de Coning, Cedric H., Niels Nagelhus Schia, Ståle Ulriksen, Helge Lurås (2009). Norway's Whole-of-Government Approach and its Engagement with Afghanistan. Oslo, NUPI. 52 sider. Security in Practice no. 8. This Report conclude that Norway lacks a comprehensive strategy for engaging in fragile states in general, as well as a whole-of-government strategy for any particular country, including Afghanistan.
- Solli, Audun , Cedric H. de Coning, Benjamin de Carvalho, Mikkel Frøsig Pedersen (2009). Bottlenecks to Deployment? The Challenges of Deploying Civilian Personnel to Peace operations. Oslo, NUPI. 36 sider. NUPI Report. The present report addresses the role of training programmes with respect to the deployment of personnel in peace operations.
- Stamnes, Eli , Jon Harald Sande Lie, Kristin M. Haugevik, Ståle Ulriksen, Nicholas J. Wheeler, Dorota Gierycz , Turid Lægreid (2009). The Principle and Practice of R2P: Whose Responsibility, What Kind of Action?. Oslo, NUPI. 17 sider. Sammendrag av prosjektrapport.
- Ulriksen, Ståle
(2009). Europas militære engasjement i Afrika,
i Rieker, Pernille og Walter Emanuel Carlsnæs [red.] Nye utfordringer for europeisk sikkerhetspolitikk. Aktører, instrumenter og operasjoner
. Oslo, Universitetsforlaget.s. 193-206.Kapittelet ser på det europeiske militære engasjementet i Afrika etter den kalde krigens slutt. [url]
