Internasjonal statsbygging i Kosovo – sikkerhet, råderett og privatisering
Dette prosjektet er en pilotstudie til et 3-4-års forskningsprosjekt om dominerende forståelser av selvbestemmelsesretten og konsekvensene av internasjonal statsbygging i Kosovo. Forstudien vil se nærmere på en sentral del av statsbyggingsprosjektet i Kosovo – internasjonalt ledet privatisering – og inkludere intervjuer med et begrenset utvalg relevante aktører, observatører og eksperter.Deltakere
Karsten Friis
Vegard Valther Hansen
Rita Augestad Knudsen er forsker, analytiker og journalist med base i Kosovo. Hun har skrevet boken "The Comprehensive UN Sanctions against the Federal Republic of Yugoslavia – Aims, Impact and Legacy" (2008). Augestad Knudsen er prosjektleder og står for gjennomføringen av prosjektet.
En grunnantagelse for dagens vestlige sikkerhetsparadigme er at liberale demokratier har mindre sannsynlighet for å havne i voldelig konflikt enn såkalt sårbare eller feilede land med svake institusjoner. Innenfor dette paradigmet har statsbygging vokst frem som en foretrukket sikkerhetsstrategi. Statsbygging er her forstått som en prosess der internasjonale aktører definerer et ”sårbart” lands utviklingsmodell og overtar (noe av) beslutningsmakten vanligvis reservert for suverene stater. Involveringen tar sikte på å ”bygge” den typen land som i følge tesen ikke utgjør noen internasjonal sikkerhetstrussel.
Den internasjonale statsbyggingssatsingen i Kosovo er en av de mest omfattende noen sinne: Det internasjonale samfunn har siden krigen i 1999 styrt Kosovo med utøvende, lovgivende og dømmende myndigheter. Internasjonale statsbyggere har villet forhindre konflikt ved å i utstrakt grad selv ta seg av Kosovos styringsorganer, og har innsatt egne militære og politistyrker for å trygge stedet fra fornyet vold. Kosovo skilte seg også fra andre statsbyggingstilfeller da landet erklærte uavhengighet fra Serbia i 2008 uten å problematisere det internasjonale statsbyggingsprosjektets vidtfavnende fullmakter. Om internasjonal statsbygging utfordrer gjeldende forståelser av suverenitet, demokrati og råderett, er denne utfordringen særlig spisset i tilfellet Kosovo. Størrelsene testet av Kosovos internasjonale statsbyggingsprosjekt går til kjernen av hva en stat er, og hvem som har rett til å styre den og definere dens legitimitet, omfang og rettslige grunnlag.
Privatisering er valgt som ett av pilotprosjektets fokusområder fordi Kosovos privatiseringsprosess bør anses som en fundamental del av det internasjonale statsbyggingsprosjektet og fordi prosessen ofte nevnes som et eksempel på den internasjonale statsbyggingens suksess. Økonomisk planlegging og administrering av offentlige ressurser, vanligvis under et suverent lands kontroll, har i Kosovo blitt forvaltet av internasjonale statsbyggere. Privatisering var en uomtvistelig del av strategien som skulle ”bygge” opp Kosovo til et markedsliberalt demokrati – noe som reflekterer statsbyggernes forståelse av at demokrati og markedsøkonomi er nært sammenvevde forutsetninger for internasjonal sikkerhet. Samtidig, etter elleve år med internasjonal statsbygging, karakteriseres Kosovo som et utviklingsland; halvparten av befolkningen lever i fattigdom; en lignende andel er uten arbeid; infrastrukturen er i krise; helse- og utdanningssystemene har dramatiske mangler. Den internasjonale involveringen i Kosovos privatiseringsprosess er sentral for å forstå statsbyggingsprosjektet og utfordringen denne representerer til forståelser av selvråderetten.
Finansiering
Utenriksdepartementet
Publikasjoner
- Rita Augestad Knudsen (2010). Privatization in Kosovo: The International Project 1999–2008. Oslo, NUPI. 109 sider. NUPI-rapport. Rapporten fokuserer på den internasjonalt ledete privatiseringen i Kosovo som del av det internasjonale samfunnets statsbyggingsprosjekt i landet.