Alternativer til sjørøveri
Nylig utgav Ingvild Magnæs Gjelsvik og Tore Bjørgo (Politihøgskolen/NUPI) rapporten «Ex-pirates in Somalia: Disengagement processes and reintegration programming». Rapporten undersøker hvordan og hvorfor folk havner i sjørøverbransjen, og hvordan og hvorfor de eventuelt kommer seg ut av den.
Eks-pirater
Gjelsvik har intervjuet en rekke eks-pirater, eksperter, og lokalbefolkning. Dette har gitt fått førstehånds kjennskap til hva som skal til for å få mennesker ut av piratvirksomheten.
- Vi analyserer hva som kan bidra til å få piratene til å slutte, og heller vende tilbake til lokalsamfunnets sosiale relasjoner og lovlige aktiviteter, sier professor ved Politihøgskolen og NUPI-forsker Tore Bjørgo. Han har forsket på kriminelle grupper, terror og politisk ekstremisme i flere år.
Fattigdom og arbeidsløshet
- Det som driver folk mot piratvirksomheten er i store trekk mangel på arbeid og inntekt, forklarer Bjørgo. Flere har argumentert for at sjørøverproblemets årsaker og løsninger er å finne på land, i det krigsherjede og fattige Somalia.
Muslimske ledere spiller også en viktig rolle for å få mennesker ut av sjørøveriet.
- Når de religiøse lederne sier at det etter islam er haram , forbudt, å være pirat eller å gjøre bruk av inntekter fra piratvirksomhet, er det mange som tar det til seg. Den religiøse lederens ord fører også til at familie og venner presser på for at piratene skal trekke seg ut av den kriminelle virksomheten, sier professoren.
Rapporten er del av et større prosjekt ved Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø om reintegrering av “ex-combatants” i Somalia, Afghanistan og Nepal.