Et sterkere Norden sammen?
Rapporten Norden - Making a Difference? Possibilities for enhanced Nordic cooperation in international affairs ser på Nordens plass i internasjonal politikk med utgangspunkt i spørsmålet om sterkere nordisk samarbeid kan ha positive effekter for landenes gjennomslag i internasjonal politikk.
Seniorforsker Nina Græger ved NUPI har bidratt med artikkelen 'Norden in a changing global order' som analyserer de store utfordringene Norden møter når det globale systemet endrer seg.
- De små nordiske landene er prisgitt globale politiske og økonomiske forhold og er avhengige av å kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene, sier Nina Græger.
Uformelle organer vokser
De nordiske landenes evne til å påvirke beslutninger i multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken, WTO og andre er i endring som følge av globalisering, nye stormakter og "multilateralisme à la carte". I tillegg ser man en gradvis endring i hvor beslutninger fattes.
Et utviklingstrekk i global politikk er veksten i uformelle fora, som G7, G8 og G20 der kun store land er med. Mange viktige saker er langt på vei avgjort her før de blir behandlet i de formelle foraene, og det svekker særlig små lands muligheter til å påvirke.
- For å sette det på spissen, kan man si at Norden ofte er med og flytter kommaer, men ellers er henvist til å implementere politikken, sier Græger.
Hva kan Norden gjøre?
Ifølge Græger bør små land fortsette å støtte og styrke formelle multilaterale organisasjoner, og hun mener nordiske land kan ha nytte av å slå seg sammen i dette arbeidet.
- Dette er små lands viktigste kanal i dagens internasjonale system. En nordisk blokk i saker der landene deler interesser kan være et middel for å øke sjansene for å bli hørt, sier Græger.
En annen viktig oppgave er å pleie de spesielle relasjonene som nordiske land har med mektige stater, for eksempel Danmark og Norges bilaterale forhold til USA. Her kan også statene i enkelte tilfeller se det som mer tjenlig å opptre alene enn i en nordisk sammenheng, men det behøver ikke å bety at nordisk samarbeid er umulig.
- Norge kan for eksempel helt fint fremme fellesnordiske interesser gjennom sitt forhold til USA, selv om vi ikke ønsker å opptre som en blokk. Når det gjelder forholdet til NATO og EU, bør de nordiske landene imidlertid absolutt opptre mest mulig samlet, sier Græger.
Hun konkluderer med at det på stadig flere arenaer og i stadig flere sammenhenger kan være formålstjenlig for de nordiske landene å opptre samlet for å gjøre seg sterkere gjeldende i de internasjonale foraene, både formelle og uformelle.