Global helse: en ny stjerne på den institusjonelle himmelen
NUPIs tidsskrift Internasjonal politikk slipper i disse dager et nytt nummer, hvor temadelen dreier seg om global helse. Dette er et felt som de seneste årene har fått en langt høyere status i utenrikspolitikken enn før.
Global helsestyring
I det siste er et helt nytt felt vokst fram blant de store globale utfordringene. Helse er tidligere ikke stått høyt på den internasjonale agendaen, og er ikke blitt prioritert av store internasjonale organisasjoner. Denne innstillingen er endret i takt med at en rekke nye aktører har kommet på banen.
Ikke bare stater og relasjoner mellom stater er viktige – også en rekke private initiativer som Bill & Melinda Gates Foundation og Clinton Global Initiative blitt sentrale premissleverandører når helse nå er blitt et utenrikspolitisk satsingsområde.
Mer enn bistand og logistikk
- Helse oppfattes nå som et genuint globalt mål i seg selv, ikke bare som et nasjonalt anliggende som krever mellomstatlig samarbeid, slik en tidligere har gjort gjennom WHO. Det sier NUPI-forsker Øyvind Eggen, som sammen med sin kollega Ole Jacob Sending på bakgrunn av et forskningsprosjekt har skrevet en artikkel om saken i den ferske utgaven av Internasjonal Politikk.
- Helse er blitt gjenstand for noe mer enn bistand og internasjonal koordinering. Helse er blitt definert som et globalt fellesgode, og noen helseutfordringer sees som globale sikkerhetstrusler.
Debatt om global helse
Mandag 7. mai inviterte tidsskriftet Internasjonal Politikk til debatt om global helse. Hvordan skal Norge møte globale helseutfordringer i et stadig mer komplisert internasjonalt felt? Øyvind Eggen, Dagfinn Høybråten, Gry Larsen og Sigrun Møgedal satt i panelet.
- Norge har også indirekte egeninteresse i å satse på helsestyring, da vi får høy status og en hånd på rattet i utvikling av de nye institusjonene, sier Sending og Eggen.
Les mer om seminaret her.
Tusenårsmålene
Helse har også fått økende betydning i internasjonal bistand, best uttrykt gjennom FNs tusenårsmål. Eggen og Sending forklarer hvordan helse har blitt en prioritet i FN:
- Tusenårsmålene legger mer vekt på helse enn noen andre utviklingsmål, og løfter utvalgte helseutfordringer opp fra den enkelte stats myndigheter og til et globalt fellesstatlig ansvar.
Epidemier som sikkerhetsrisiko
De seneste årene har statene også blitt nødt til å satse mer på utvikling av globale overvåknings- og varslingssystem for epidemier. Bryter en stor epidemi ut, er det ikke lenger rom for at enkeltstater kan gjøre som de selv vil.
- Helse diskuteres også som viktig for global sikkerhet. Institusjonene og arenaene hvor diskusjonen leder fram til felles mål, er i sin natur internasjonale, forklarer Sending.