Nasjonsbygging i Tadsjikistan
Siden borgerkrigen i Tadsjikistan tok slutt i 1997, har tadsjikiske myndigheter forsøkt å skape en ny og samlende nasjonal identitet. I denne prosessen spiller utdanningssystemet en avgjørende rolle, ikke minst historieundervisningen. Gjennom en statlig godkjent læreplan i historie gir myndighetene elevene en felles forståelse av fortiden som er ment å bidra til å styrke dagens ”forestilte fellesskap”.
I en artikkel i Nationalities Papers undersøker Helge Blakkisrud og Shahnoza Nozimova endringene i tadsjikenes nasjonale identitet etter oppløsningen av Sovjetunionen. De to har gått gjennom dagens lærebøker i historie og sammenlignet disse med lærebøker fra sovjetepoken for å se på kontinuitet og endring i forståelsen av hvem som utgjør den tadsjikiske nasjonen.
Blakkisrud og Nozimova skiller mellom endringer i oppfatningen av det nasjonale "selv" og den nye "andre”, som de identifiserer som usbekerne. De innfører også to ”mellomkategorier”: den sovjetisk/russiske arven som en form for ”eksternt selv" og islam som en "intern andre."
- Den viktigste kampen for videre avgrensning av det tadsjikiske "selv" vil trolig stå mellom de to sistnevnte kategoriene, sier Blakkisrud. Myndighetene må finne en balanse mellom en videreføring av en sekulær statsideologi og det tunge nærvær av islam i det tadsjikiske samfunnet, samt mellom en sovjetisk fortid og en tajikisk nåtid.
Referanse:
Blakkisrud, Helge og Nozimova, Shahnoza (2010) 'History writing and nation building in post-independence Tajikistan', Nationalities Papers
, 38: 2, 173 -189.