Serbias mediepolitiske situasjon
I mai vant nasjonalisten Tomislav Nikovic presidentvalget i Serbia. Hvordan ser den generelle og den mediepolitiske situasjonen ut i landet i dag? Kommunikasjonssjef for kringkasteren RTV B 92 Sasa Mirkovic gjester i november NUPI for å snakke om utviklingen i landet etter valget. Meld deg på seminaret her.
Viktig stemme
Under Slobodan Milosevics ledertid på 90-tallet i Serbia, var B92 en av de viktigste kritiske røstene. I dag er kringkasteren blitt mer kommersielt orientert, men er fortsatt en viktig stemme i den serbiske offentligheten.
Sasa Mirkovic var med på å grunnlegge B92, og kommer til NUPI 12. november. Han vil snakke om den generelle og den mediepolitiske situasjonen i Serbia etter presidentvalget i mai i år. Valgvinneren ble overraskende nasjonalisten Tomislav Nikovic, som var visestatsminister under Milosevic. Nikovic har villet distansere seg fra krigsforbrytelser og rasisme som preget hans gamle parti, og brukte valgkampen til å omfavne EU og tanken på økt integrasjon overfor unionen.
Media presses
- Mediesituasjonen i Serbia var ikke bra før valget heller, sier seniorrådgiver ved NUPI Karsten Friis. Den tidligere, liberale presidenten Tadic ble også anklaget for å presse og manipulere media, som ikke er fornøyd med dagens situasjon.
- Mediene utfordres på eierskapssiden, og opplever både økonomisk og redaksjonelt press, sier Friis.
Topptungt om Kosovo
Blant de generelle politiske utfordringene i Serbia i dag er finanskrisa og forholdet til Kosovo. Denne uka besøkte USAs utenriksminister Hillary Clinton utbryterregionen sammen med EUs utenrikssjef Catherine Ashton.
De to hadde samtaler med flere politiske topper på Balkan, og søker å bidra til å presse fram en enighet om den videre utviklingen mellom Serbia og Kosovo.
- Serbia anerkjenner ikke Kosovo som en selvstendig stat. Det gjør heller ikke FNs sikkerhetsråd, men alle er enige om at Serbia og Kosovo må finne en løsning når det gjelder veien videre, sier Friis.
Preget av krisa
Serbia er ikke uberørt av den økonomiske krisa som herjer Europa. Landet er ikke preget av høye privatlån slik som andre vestlige land, men har en negativ handelsbalanse, og frykter inflasjon.
- Landet er også svært avhengige av utenlandske direkteinvesteringer. Nå håper de å få støtte fra Russland, sier NUPI-rådgiveren Karsten Friis. Vil du lære mer om situasjonen i Serbia, kan du melde deg på seminaret med Karsten Friis og Sasa Mirkovic her.
