Spesialstyrker og beredskap
- Spesialstyrkene styres mindre av operative vurderinger enn av budsjetthensyn. Resultatet er at utenfor Østlandsområdet ligger landet åpent, skriver NUPI-forsker Ståle Ulriksen på kronikkplass i Dagens Næringsliv 15.10.2012.
14 måneder etter angrepene 22. juli 2011 og elleve år etter 11. september 2001 har norske myndigheter fremdeles ikke fått på plass et forbedret og troverdig nasjonalt beredskapssystem for slike ekstreme hendelser.
Forsvarets spesialstyrker er, og bør være, en meget viktig del av norsk beredskap med tanke på terroristangrep, massakrer og annen ekstrem voldskriminalitet. Forsvarets spesialstyrker, som kommer i tillegg til politiets beredskapstropp i Oslo, består av Forsvarets Spesialkommando (FSK) på Rena og Marinejegerkommandoen (MJK) i Bergen og Ramsund.
I Forsvaret arbeides det med en plan for omstrukturering av spesialstyrkene. Innholdet av planen er ennå ikke kjent, men forsvarsminister Eide i Bergens Tidende 14. september varslet at det vurderes å slå sammen de eksisterende styrkene til n enhet.
De siste tiårene har økonomiske kriterier vært avgjørende i forsvarsplanleggingen, operative hensyn har vært tillagt langt mindre vekt enn de budsjettmessige. Også hensynet til den lokale økonomiske effekten av baser og garnisoner har vært viktigere enn å gjøre avdelingene i stand til å operere effektivt. Om Forsvaret legger de samme kriterier til grunn for planleggingen nå, betyr sammenslåing også samlokalisering. Isåfall ender alle spesialstyrkene antagelig opp i det indre Østland.
Hverken sammenslåing eller samlokalisering av spesialstyrkene vil gi økt beredskap, snarere tvert imot. Sammenslåing av spesialstyrkene er en veldig dårlig id. FSK og MJK har hver for seg gjennom 50Ð60 år utviklet sterke identiteter og avdelingskulturer med røtter i henholdsvis Hæren og Sjøforsvaret.
Identitet og avdelingskultur er selve limet i alle militære styrker, men ingen steder er dette så viktig som i spesialstyrkene.
- Spesialsoldatene, operatørene, må være mentalt sterke, både hva gjelder sinnsro og viljestyrke.
- De må ha meget høyt utviklede sosiale evner slik at de kan fungere i små grupper under svært vanskelige forhold.
- De må være fysisk sterke og utholdende og kunne gjennomføre harde treningsprogrammer.
- De må være villige til å delta i meget krevende operasjoner og ikke minst være villige til å risikere livet.
Operatørene er valgt ut etter krevende seleksjonsprosesser, men det er felles identitet og avdelingskultur som skaper det samholdet som gjør det mulig for den enkelte å yte under ekstreme påkjenninger.
Erfaring fra sammenslåinger av selskaper med ulike bedriftskulturer viser at det kan ta mange år å bygge opp en ny felles identitet og kultur. I mellomtiden kan indre konflikter og usikkerhet svekke effektivitet, og misfornøyde medarbeidere vil slutte. For spesialstyrker vil det være ødeleggende.
I enhver befolkning er det ganske få som egner seg som spesialsoldater. Det er vanskelig å finne gode kandidater, og man bør strekke seg langt for å beholde kompetansen.
Sammenslåing av FSK og MJK vil altså gi svekket beredskap. Derfor bør man la avdelingene fortsette slik de er: "If it ainÕt broke, donÕt fix it!" Det er ikke på avdelingsnivå problemene ligger.
Samlokalisering av spesialstyrkene er, om mulig, en enda dårligere id. Tiden det tar fra alarmen går til styrkene settes inn, responstiden, er avhengig av beredskapsnivå, tilgang til transport og geografisk avstand
Gitt norske geografiske og klimatiske forhold må styrkene være desentraliserte. De må stasjoneres i, eller i nærheten av, de områdene de er tenkt brukt. Det er også meget viktig at reaksjonsstyrken faktisk kjenner lokale forhold og de menneskene de må samarbeide med. Som en viktig del av beredskapsarbeidet bør derfor styrkene ta, og opprettholde, nær kontakt med politiet og de beredskapsansvarlige i de deler av landet de er ansvarlige for.
I dag har bare politiets beredskapstropp i Oslo og FSK på Rena som oppgave å bekjempe terrorister. Det er helt urealistisk at disse skal kunne nå frem tidsnok til å redde mennesker i ekstreme situasjoner i andre landsdeler. Utenfor østlandsområdet ligger altså landet åpent.
Den eneste realistiske måten å styrke beredskapen i landet som helhet på er å involvere flere styrker, og å fordele geografisk og funksjonelt ansvar dem imellom.
Om MJK, som på grunn av sin maritime spisskompetanse uansett bør være på Vestlandet, gis ansvar for å støtte politiet i bekjempelse av terrorisme der også, kanskje sammen med Kystjegerkommandoen i Nord-Norge, vil beredskapen styrkes. En samlokalisering av FSK og MJK på Østlandet vil ikke gi noen slik gevinst.
- Ståle Ulriksen, Sjøkrigsskolen og NUPI, medlem av UDs sikkerhetspolitiske utvalg
© Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv Morgen, 15.10.2012 Side: 4