Tyrkia og den arabiske våren
I et nytt forskningsprosjekt kalt «Tyrkia som eksempel for den arabiske våren» undersøker NUPI-forskere hva landene som har vært gjennom den arabiske våren kan lære av Tyrkias erfaringer.
Lære av Tyrkia
- Det er flere eksempler på at Tyrkia kan vise vei for den videre utviklingen i Midtøsten, sier Siri Neset, deltaker i prosjektet som gjennomføres av en nyopprettet forskergruppe med fokus på Midtøsten.
I 1997 var situasjonen spent i Tyrkia. Striden stod mellom dem som ønsket sekulært demokrati, og dem som ønsket et islamistisk styresett. Imidlertid greide Tyrkia å løse den tilspissede konflikten, og har siden utviklet et sekulært, demokratisk styre.
- Vi ønsker å finne ut hva som var grunnene til at Tyrkia kom seg ut av uføret på fredelig vis, sier Neset, som tror de arabiske landene kan ha noe å lære av Tyrkia.
Ved å undersøke hvordan Tyrkia lyktes, håper forskerne å kunne si noe om mulige veier videre for land som er del av den arabiske våren.
Ingen motsetning mellom islam og demokrati
- Tyrkias statsminister Erdogan er selv en dypt religiøs mann. Likevel ser han ikke noe galt med å arbeide for en sekulær statsmakt, sier prosjektleder Daniel Heradstveit, som mener Tyrkias statsminister sender et sterkt signal til den islamske verden.
- Erdogan understreker at det ikke er noen motsetning mellom demokrati og islam, sier Heradstveit.
Hæren følger spillereglene
Siri Neset framhever et annet interessant forhold fra Tyrkia:- Flere ganger har Hæren grepet inn når situasjonen har spisset seg til. De har tatt makta for en kort periode, for å etablere stabilitet og ro. Når stabilitet er gjenopprettet, har det militære gitt makta tilbake til det politiske apparatet. Neset peker med dette eksemplet mot Egypt, som hun mener kan sees som en parallell til den tyrkiske situasjonen.
- Her har den egyptiske hæren noe å lære. Det er maktpåliggende at de gir makta tilbake til folket, og ikke blir sittende og knuge på den når forholdene har roet seg ned.
Politisk psykologi
Både Neset og Heradstveit har bakgrunn fra fagfeltet politisk psykologi. Feltet er ikke utbredt i Norge, men de to har et stort internasjonalt fagmiljø å trekke på.
- Med vår bakgrunn blir det naturlig å studere tyrkiske ledere som Erdogan sin lederstil, lederegenskaper og deres måte å fatte beslutninger på, sier Neset. Hun mener en med politisk psykologi har fordel av å kunne undersøke sine studieobjekter både på makro- og mikroanalytisk nivå, fra individ til geopolitikk. I tillegg kan en se hvordan disse nivåene påvirker hverandre i en gjensidig prosess.
Utenriksdepartementet støtter prosjektet med vel 2,3 millioner kroner over to år.