Hopp til innhold
NUPI skole

2021: Året som gikk

Vi oppsummerer året med noen av de beste artiklene fra Hvor hender det?.
Collage-HHD_system_toppbilde.png

20-årsmarkering for 11. september, et endelig brexit, klimaforhandlinger og fredsris til journalister er blant sakene som har preget 2021. 

Foto: NTB/Scanpix

Brexit: Hvor går veien videre?

Båndene mellom EU og Storbritannia ble formelt kuttet 1. januar 2021, da overgangsperioden hvor Storbritannia måtte følge EU-regler, men ikke fikk delta i unionens beslutningsprosesser, var ferdig. Kristin Haugevik (NUPI) har oppsummert hele brexit-prosessen. Her får du svaret på hva brexit egentlig er, hvordan det har påvirket EU, hva som skal være Storbritannias nye rolle i Europa og verden og ikke minst: Hva betyr dette for oss i Norge?

 

Fra polarisering til voldelig opprør

Året 2021 startet dramatisk med voldsomme og voldelige scener da demonstranter og Trump-tilhengere stormet den amerikanske kongressen 6. januar. Det sies at stormingen er et resultat av polarisering. I denne artikkelen skrevet av Anja Beate Sletteland (Oslo Met) kan du lese hva polarisering egentlig er og på hvilke måter dette begrepet kan forklare kaoset rundt USA-valget.

 

Vaksinediplomati: Korleis skal Afrika vaksinerast?

Korona har som alle vet preget store deler av 2021. I januar advarte vår Viljar Haavik (NUPI) om at det kunne oppstå muterte koronavirus og sette oss ute av spill i vesten, dersom vi ikke fikk styr på vaksinediplomatiet. Her kan du lese hva vaksinediplomati egentlig er og hvorfor det er så viktig, men likevel så vanskelig at befolkningen i afrikanske land blir vaksinert.

 

Kina sikter mot toppen

Kina vedtok i 2021 sin nye femårsplan. Her sikter kineserne på å bli et teknologisk og innovativt fyrtårn, før det om noen år skal gå forbi USA og bli verdens største økonomi. Ler her hva Hans Jørgen Gåsemyr (NUPI) mener vi kan vente oss av en av verdens mektigste stater i årene som kommer.

 

Navalnyj og politisk protest i Putins Russland

I 2021 kom den kjente russiske regimekritikeren Aleksej Navalnyj tilbake til Russland etter et langt sykehusopphold i Tyskland, hvor han kom til hektene igjen etter å ha blitt forgiftet. Da han ankom hjemlandet, ble han umiddelbart arrestert. Det har vært et ekstremt krevende år for Navalnyj, for å være opposisjonell i Russland er ingen enkel oppgave. Les Helge Blakkisruds (NUPI) artikkel om hvordan president Vladimir Putin håndterer sine kritikere.  

 

Cuba uten Castro

I april var brødreparet Castro formelt ute av Cubas politikk. Fidel og Raúl har styrt kommunistlandet i over et halvt århundre. Nå er et politisk generasjonsskifte underveis. Cuba-kjenner Borghild Tønnessen-Krokan serverer en strålende oppsummering av hvordan Cuba har vært styrt av brødrene og hva vi kan vente oss i årene som kommer. For hva betyr det egentlig for befolkningen at Castro er ute av bildet?

 

Den lange krigen i Afghanistan

En hel verden ble sjokkerte da Taliban beleiret by for by og festet grepet i Afghanistan etter at NATO og USA trakk ut sine styrker etter 20 år. Særlig er man bekymret for kvinner og jenters rettigheter. Vil de kunne jobbe og gå på skole? Les Arne Strands (CMI) tekst om den lange krigen i Afghanistan.

 

Internasjonal politikk og arven etter 11. september

11. september var det 20 år siden terrorangrepet mot USA. Det var sjokkerende, spektakulært og brutalt. Og USAs respons, den såkalte «krigen mot terror» har formet deler av innenriks- og utenrikspolitikken i flere land. Les Ole Martin Stormoens (NUPI) analyse av hvordan 11. september endret verden.

 

Journalistikk, krig og fred

Nobels fredspris gikk i år til to kritiske journalister som daglig risikerer mye for å forsvare menneskerettigheter og demokrati. Men hva har egentlig journalistikk med krig og fred å gjøre? Elisabeth Eide (Oslo Met) forklarer sammenhengen.

 

Dragkamp om klima

Alles øyne var rettet mot Glasgow da verdenslederne møttes for å forhandle om framtiden vår. Her får du vite hvorfor dette møtet var så viktig, hvorfor alle snakker om Parisavtalen og hva som er forskjellen på om verden blir 1,5 eller 2 grader varmere. Elisabeth L. Rosvold (NUPI) forklarer.

 

Europa uten "Mutti"

Tyskland, og verden, har takket av Angela Merkel etter at hun har styrt Europas mektigste stat i 16 år. Det har vært turbulente tider i både tysk politikk og i verdenspolitikken, og Merkel blir derfor stemplet som «krisekansleren». Kate Hansen Bundt (Den norske atlanterhavskomité) forklarer: Hvem er Merkel? Hva har hun betydd for oss? Og hva skal hun gjøre nå?

 

Flere artikler fra Hvor hender det? kan du lese her.

Temaer

  • Utenrikspolitikk