Foto: NTB Scanpix

ABE I SPISSEN: At Japans avtroppende statsminister Shinzo Abe har klart å opprettholde Japans diplomatiske rolle med et aggressivt USA under president Trump så vel som et framvoksende Kina, er bra håndverk, skriver forfatterne. Her på besøk i Beijing. 

Abe opp til eksamen: hva har den japanske statsministeren oppnådd?

Publisert: 7. sep. 2020

NUPI-forsker Wrenn Y. Lindgren og Petter Y. Lindgren gir terningkast på de mest sentrale politikkområdene i denne kronikken, først publisert i Klassekampen.

(Klassekampen): Den japanske statsministeren Shinzō Abe annonserte sin avgang på fredag etter nesten åtte år i sjefsstolen. Det er en imponerende lang periode i et land som har vært plaget av et gjennomsnitt på 1-1,5 år per statsminister siden den kalde krigens slutt. Han er da også den lengstsittende statsministeren i japansk historie.

Har han oppnådd sine mål om økonomisk vekst og et tryggere Japan? Her gir vi terningkast på de mest sentrale politikkområdene.

Økonomien har gått bedre under Abe

Økonomi har stått høyt på Abes agenda. Han introduserte raskt en tredelt pakke – kalt Abenomics – for å få fart på økonomien etter over to tiår med deflasjon og lav og til tider negativ vekst. Pakken bestod av 1) økning i pengemengden ved at sentralbanken kjøper japanske statsobligasjoner, 2) ekspansiv bruk av statsfinansene til å investere i infrastruktur, og 3) reformer av økonomi og arbeidsliv.

Har det fungert?

Pakken førte til at yenkursen falt, eksporten økte, verdiene på børsen økte betraktelig, handelsoverskuddet bedret seg, inflasjonen økte, Japan fortsatt betraktes som verdens mest komplekse økonomi, og sysselsettingsgraden i Japan økte.

Abenomics kan dog ikke vare evig. Tiltakene fører til voksende underskudd på statsbudsjettet og en snodig situasjon der sentralbanken eier en stadig større andel av gjelden. Men Abe har også økt skattene, på tross av sterk motstand. Effekten av tiltakene må sees i sammenheng med at japansk økonomi opererer i krevende forhold, med aldrende befolkning, minkende arbeidsstyrke og knallhard konkurranse fra lavtlønnede økonomier i det asiapasifiske området.Abe har ikke innfridd helt på de ambisiøse målene han satte for økonomien, men det betyr ikke at initiativene var feilaktige.

For sin økonomiske politikk får Abe terningkast 4+, på grunn av de penge- og finanspolitiske tiltakene, mens han får litt fratrekk for manglende reformer. Vi skulle gjerne sett enda mer treffsikre initiativ for å forbedre kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet i tråd med hans retorikk om inkludering av kvinner.

Abe har arbeidet iherdig for Japans diplomatiske relasjoner

Det er i diplomatiets tjeneste Abe virkelig har skapt ringvirkninger for Japan. Og det under rammebetingelser som har vært svært krevende: et USA med Trump i spissen som er mer krass mot egne allierte, inklusive Japan, enn sine rivaler og et fremvoksende Kina ofte i konkurranse med Japan i Øst-Asia. Mens USA trakk seg ut av TPP (det transpasifiske partnerskap) – et nytt handelsrammeverk for det asiapasifiske området – tok Abe lederskap for å få denne avtalen i havn. Han har utrettelig reist verden rundt for å fremforhandle økonomiske og politiske avtaler, med stor tro på multilaterale ordninger. Her kan vi nevne handelsavtaler med EU, Kina og ASEAN.

Hvis målet er vekst og sikkerhet, har Abe også utført noen skikkelige bommerter. Besøk av Yasukuni-helligdommen, der krigsforbrytere fra andre verdenskrig er innskrevet, provoserer spesielt Kina og Sør-Korea. Det gjør også iverksettelse av handelskrig mot Sør-Korea på grunn av uenighet om de såkalte komfortkvinnene. Japan har lite sympati å hente i det internasjonale samfunn i forsøkene på å overbevise om nytolkning av det japanske imperiet, kolonisering og dominans i Øst-Asia.

Samlet får Abe terningkast 5- for iherdig diplomatisk innsats, med noe fratrekk på grunn av de klumsete historie-revisjonistiske stuntene.

Abe har styrket Japans forsvar

Japan er en stormakt i øst, men dets størrelse blir glissent i møtet med et stadig mektigere Kina. I Japans nabolag er også et Nord-Koreas raslende med atomvåpen og et fremoverlent Russland. Med dette utgangspunktet har Abe styrket japansk forsvarsevne med nye militære kapabiliteter, etablert et nasjonalt sikkerhetsråd som koordinerer og utvikler forsvarspolitikken, og introdusert kollektivt selvforsvar med Japans allierte.

I tillegg har Abe stått i spissen for å styrke Japans sikkerhetsmessige relasjoner med land i det indopasifiske området. At Abe har klart å opprettholde et godt forsvarspolitisk samarbeid med USA under Trumps stadig tilbakevendende kritikk av Japan, er bra håndverk. Han får terningkast 5+ for sine sikkerhetspolitiske manøvrer.

Neste statsminister har mye å leve opp til

Mange kommentatorer regner inn flere nederlag i Abeperioden. Det ble verken fredsavtale med Russland eller reform av Grunnloven. På tross av at disse prosjektene var blant Abes hjertesaker, er disse også nær sagt umulige å materialisere. Når man sammenligner Abe med hva en annen gjennomsnittlig toppolitiker kunne fått til på de samme åtte årene, fremstår det med rimelig sikkerhet at han har vært suksessfull i form av en bedre økonomi og et tryggere Japan.

Til sammen får Abe terningkast 5. Det skal bli hardt for neste statsminister å hoppe etter Japans Wirkola.