Foto: Jørn Rune Buljo/NUPI

GLAD PRISVINNER: Anni Roth Hjermann gjorde om masteroppgaven sin til en forskningsartikkel, og har blitt tildelt Ordingprisen 2020. - Artikkelen binder sammen flere emner som har opptatt meg i årevis, særlig Russland, språkets makt, og sammenvevingen av det innenrikspolitiske og utenrikspolitiske, sier Hjermann om vinnerbidraget. 

Anni Roth Hjermann har skrevet årets beste studentartikkel

Publisert: 15. apr. 2021

Hjermann er vinner av Ordingprisen 2020 –tidsskriftet Internasjonal Politikks pris for beste artikkel skrevet av en student. 

- Jeg er utrolig glad for tildelingen! Det føles fantastisk å få en så solid anerkjennelse på mitt første store faglige bidrag, og prisen er en stor oppmuntring for meg i mitt videre arbeid, inkludert doktorgradsstudier fra høsten av. Som nyutdannet kan man tvile på egne evner og faglige argumenter, hvilket gjør prisen ekstra viktig, sier Anni Roth Hjermann.

Ordingprisen er NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikks (IP) årlige utmerkelse for beste studentartikkel. Prisen har fått navn etter Arne Ording, som var tidsskriftet IPs første redaktør, fra 1937-1960.

Til daglig er Hjermann rådgiver ved NUPI, og til høsten begynner hun på doktorgradsstudier ved Cambridge. I forbindelse med studiene har hun blitt tildelt prestisjefylte Aker Scholarship. Ordingprisen føyer seg med andre ord inn i rekken av flere faglige anerkjennelser av Hjermanns arbeid i år.

Om Russland under Putin og språkets makt

Hjermann har fått prisen for artikkelen ‘Diskursiv depolitisering av demokratiet: Å forstå autoritær konsolidering i Russland gjennom Jacques Rancière’s tenkning.'

- Artikkelen min viser hvordan avpolitiserende offentlig diskurs – altså når makthavere snakker på måter som fortrenger samfunnets politiske motsetninger – er viktig for befestningen av autoritære regimer, og jeg analyserer Russland under Putin med denne tilnærmingen. Eksempler er opphøying av russiske moralske verdier, lansering av byråkratiske løsninger som skal gagne alle, og stort fokus på utenrikspolitiske trusler – alle disse talemåtene dyrker enhet og fortrenger skillelinjer, forklarer forfatteren.

Vinnerbidraget blir publisert i IP senere i år.

- Artikkelen binder sammen flere emner som har opptatt meg i årevis, særlig Russland, språkets makt, og sammenvevingen av det innenrikspolitiske og utenrikspolitiske. Samtidig fikk jeg øynene opp for ny teori under arbeidet med masteren, spesielt Rancière’s konsepter om politikk og avpolitisering. Det er kanskje en floskel, men skriveprosessen har vært en reise.

- Imponerende stykke arbeid

Siden 2008 har prisen blitt delt ut hvert år til beste fagartikkel av allmenn interesse skrevet av en student på bachelor- eller masternivå fra et av de nordiske landene for å fremme fag, aktualitet og betydningen av å formidle dette på norsk eller et av de andre skandinaviske språkene.

- Artikkelen er et imponerende stykke arbeid som ved hjelp av Jacques Rancières konsepter tar for seg rollen offentlig russisk diskurs spiller i landets autoritære konsolidering under Vladimir Putin styre. Hjermanns artikkel vant frem blant årets mange bidrag av høy kvalitet, sier NUPI-forsker My Rafstedt på vegne av priskomiteen, som i år utgjøres av IPs bokredaktører, Rafstedt og Johann Ole Willers (NUPI).

Juryen er også full av lovord, og uttaler blant annet:

«Dette er en svært velskrevet artikkel av imponerende høy kvalitet. Juryen er spesielt imponert over artikkelens sofistikerte bruk av teori, og kyndige applisering av Rancières konsepter i studiet av russisk autokrati. Blant årets innsendte bidrag er denne artikkelen derfor den som er nærmest publiserbar standard. Juryen ønsker også å berømme forfatteren for sitt gode skriftlige håndverk, da artikkelen er en fryd å lese.»

Artikkelen er basert på Hjermanns masteroppgave fra 2020.

- Viktige deler er derfor skrevet i et nedstengt Norge våren 2020. Etter oppgavelevering fikk jeg gode innspill fra veiledere og NUPI-kolleger til hvordan jeg kunne omarbeide masteren til et artikkelformat. Prosessen der masteroppgaven er blitt under en tredjedel av sin opprinnelige lengde har vært både frustrerende og frigjørende. Det er litt vondt å kutte, men også tilfredsstillende å sitte igjen med selve essensen i argumentet, sier prisvinneren.