Bildet viser pro-russiske separatister i Donetsk i desember 2014. Andrew Butko/Creative Commons/CC BY-SA 4.0

SEPARATISTER: Pro-russiske separatister demonstrerer i Donetsk i desember 2014.

Er folkeretten i ferd med å undergraves?

Publisert: 10. apr. 2014

Russlands intervensjon av Krimhalvøya har aktualisert debatten om brudd på folkeretten. Er stormaktene i ferd med å skape presedens for at det er akseptabelt å sette folkeretten til side? Militærintervensjoner og folkerett er tema for årets første utgave av Internasjonal Politikk.

Folkerettens prinsipp om at militære intervensjoner skal ha mandat fra FNs sikkerhetsråd ble brutt da NATO gikk inn i Kosovo i 1999. Med den russiske intervensjonen på Krim-halvøya nylig, har vi blitt vitne til nok et eksempel på brudd på folkeretten.

- Militære intervensjoner uten mandat fra FNs sikkerhetsråd skjer vanligvis i akutte situasjoner, og er ofte begrunnet i at det er kritisk viktig fra et menneskerettighetsståsted. Men dersom man ser på utviklingen i et lengre perspektiv fra Kosovo i 1999 til Ukraina i dag, er det en økende tendens til å sette folkerettens prinsipper til side. Det er farlig fordi det undergraver folkerettens posisjon på sikt, sier NUPI-forsker og redaktør Julie Wilhelmsen.

Hun påpeker at mens folkeretten kanskje kan virke som en tørr og kjedelig materie, er det den som fastsetter kjørereglene i internasjonal politikk. 

- Folkeretten er kanskje lite synlig og lite forstått i norsk offentlighet. Men folkerettens prinsipper om å sette rett framfor makt, er ikke minst viktig for små stater som Norge, sier Wilhelmsen.

Dilemmaene knyttet til folkerett belyses i flere artikler i Fokus-spalten av dette nummeret av Internasjonal Politikk. Her er noen utvalgte høydepunkter:

  • Kjetil M. Larsen
     ved Universitet i Oslo gir en innføring i folkerettens regler om militær maktbruk, og diskuterer fordeler og ulemper med å la rett gå foran makt. Han argumenterer for viktigheten av folkerettens prinsipper.
  • Bård Larsen
     fra Civita påpeker at den tradisjonelle folkeretten kan fungere som en bremsekloss i situasjoner som Syria, og hindrer internasjonal inngripen når sivilbefolkninger lider. Han relanserer ideen om et forbund av demokratiske stater, som kan handle når FN spilles ut over sidelinjen.
  • I to mer empiriske artikler gjennomgås det hvordan henholdsvis stormaktene USA og Russland forholder seg til folkeretten i praksis. Hilde Restad
     viser at mens USA ofte fremhever folkeretten som viktig retorisk, har folkerettslige prinsipper vist seg å være mindre viktig i praksis dersom amerikanske interesser taler for å handle annerledes. Julie Wilhelmsen
     skriver om Russlands «selektive prinsippfasthet» i tilnærmingen til folkeretten. Artiklene viser at USA og Russland kanskje ikke er så ulike i sin praktiske tilnærming til folkeretten.

Det nye nummeret av Internasjonal Politikk finner du her.