Bildet viser en FN-soldat i Mali Foto: UN Photo

Fire globale skifter endrer FNs fredsoperasjoner

Publisert: 23. okt. 2018

Den globale orden er i endring. Hva skjer så med FNs fredsoperasjoner? Det er hovedspørsmålet i Cedric de Coning og Mateja Peters nye bok.

Maktfordelingen mellom politiske aktører på den internasjonale scenen – ofte omtalt som global orden – er i endring. Det er ikke uten konsekvenser for verdens største internasjonale organisasjon, nemlig FN.

I en ny bok identifiserer redaktørene Cedric de Coning (seniorforsker, NUPI) og Mateja Peter (seniorforsker, NUPI og University of St. Andrews) fire trender som vil ha betydelig innvirkning på FNs fredsoperasjoner:

  • Ny maktbalanse mellom nord og sør
  • Regionale organisasjoners fremvekst
  • Voldelig ekstremisme og fundamentalisme
  • Krav om mer fokus på menneskers sikkerhet

Boken UN Peace Operations in a Changing Global Order  kan lastes ned og leses helt gratis her.

Ny balanse mellom globale nord og sør

- Bare for tjue år siden ble landene i det globale sør først og fremst sett på som kilder til ustabilitet, og derfor mottakere av fredsbevarende oppdrag heller enn bidragsytere til fredsbevarende styrker. I dag krever mange av disse landene å få større plass i beslutningene som tas i FNs sikkerhetsråd, noe som i sin tur påvirker hvordan fredsoperasjonene blir seende ut, forklarer Peter.

Denne maktspredningen bringer flere ulike stemmer til torgs, og gjør det vanskeligere for FN å bli enige om hvordan konflikter skal håndteres. Dét påvirker fredsoperasjonene.

Regionale organisasjoner blir viktigere

Parallelt med at regionale organisasjoner vinner styrke og innflytelse, utøver de også innflytelse over FNs fredsoperasjoner, samtidig som de i større grad går i gang med fredsoperasjoner på egenhånd.

- De to fremste eksemplene er Den afrikanske union (AU) og EU. Begge har styrket sine evner til å utplassere meklere og spesialutsendinger, og fredsstøtte eller krisehåndteringsoperasjoner, sier Cedric de Coning.

Dette har ført til at begge organisasjonene har utviklet egenartede tilnærminger til fredsoperasjoner, noe som bidrar til en evolusjon innen internasjonal fred og sikkerhet.

- Implikasjonen er at en ny verdensomspennende fred- og sikkerhetsarkitektur vokser frem, hvor FN mange steder håndterer internasjonal fred og sikkerhet sammen med regionale organisasjoner der disse virker, sier de Coning.

Voldelig ekstremisme og fredsoperasjoner

Ifølge Peter har måten nåtidens konflikter blir møtt på, blitt stadig mer robuste – og regionale organisasjoner er bedre rustet til å svare på disse konfliktene enn hva FN er. Noe av denne økende robustheten har røtter i et oppsving i voldelig ekstremisme og fundamentalisme.

- FNs fredsoperasjoner blir i stadig større grad igangsatt i områder hvor en finner grupper som er stemplet som illegitime ikke-statlige aktører, forklarer hun.

Se også:

NUPI-forsker John Karlsrud har bidratt med ett av bokens kapitler. Her argumenterer han for at FN verken prinsipielt eller rent operasjonelt er satt i stand til å bekjempe terrorgrupper med makt. En liknende konklusjon kommer seniorforsker Kari Osland (NUPI) frem til i sitt kapittel, hvor hun argumenterer for større vekt på bygging av tillit blant det lokale politiet i disse områdene.

Krav om fokus på menneskelig sikkerhet

Den fjerde globale endringen forfatterne har undersøkt, er hvordan krav om større fokus på menneskelig sikkerhet fra ikke statlige aktørers hold påvirker FNs kredibilitet.

- Dette spørsmålet er etter min mening kjernedilemmaet som FN må finne en løsning på hvis organisasjonen vil fortsette å være relevant for medlemsstater og samtidig legitim i folkets øyne, både i og utenfor områder hvor FN har intervenert, sier Peter, og utdyper:

- Frykten i dag – og den er ikke ubegrunnet – handler om at FNs fredsoperasjoner primært blir satt i gang for å sørge for at konflikten holder seg innenfor regionen den har oppstått i. Fredsbevarende styrker blir derfor avhengige av myndigheter som ikke nødvendigvis prioriterer folkets beste, som i sin tur gjør det vanskeligere også for FNs fredsbevarere å prioritere folket.

Mer pragmatiske fredsoperasjoner

Boken diskuterer hvordan kampen mellom promoteringen av liberale normer og realistiske sikkerhetsutfordringer former FNs fredsoperasjoner i dag, og kommer frem til at vi nå er vitne til en mer pragmatisk periode for disse operasjonene.

- Operasjonene fokuserer på grunnleggende sikkerhet og beskyttelse av sivile. Mange støtter også opp under myndigheter som sannsynligvis ville kollapset uten dem.  Fredsbevaring i FN -regi i dag handler om å håndtere konflikt, ikke løse den, forklarer Peter.

Les Hvor hender det?

Hun understreker at dette ikke betyr at det internasjonale samfunn og FN ikke forsøker å finne politiske løsninger for dagens kriser, selv om disse forsøkene ofte ender i store uenigheter.

- Men FNs fredsbevarende oppdrag beveger seg vekk fra den liberale fredsbyggingsmodellen som bygget på ideen om at å styrke stater og staters institusjoner ville føre til fred i det lange løp. En direkte konsekvens er at det blir vanskeligere for disse oppdragene å trekke seg ut.

De Coning legger vekt på at til tross for utfordringer og tilkortkommenhet, vil FN sannsynligvis fortsette å være avgjørende for internasjonal fred og sikkerhet:

- Endringene vi opplever i den globale orden vil sannsynligvis bare øke betydningen av FN og FNs fredsbevaring, oppsummerer han.

Denne artikkelen er basert på et lengre intervju med redaktørene. Vil du vite mer om funnene i boken og deres betydning for FN? Les intervjuet i sin helhet her (engelsk).