Føderasjon uten føderalisme

Helge Blakkisrud ved NUPI forsvarte sin avhandling for graden ph.d.: The Governors’ Last Stand: Federal Barganing in Russia's Transition to Appointed Regional Heads, 2005–2009 mandag 8. juni.

I etterkant av gisselaksjonen i Beslan i 2004 satte president Putin inn det mange ha betegnet som et nådestøt mot russisk føderalisme: Under henvisning til behovet for å styrke statsmakten ble det besluttet at lederne av Russlands 89 delstater ikke lenger skulle velges av folket, men utpekes direkte av presidenten.

I doktoravhandlingen viser imidlertid Blakkisrud at de regionale lederne fortsatte å ha betydelig innflytelse på utvelgelsesprosessen.

- For å forstå hvordan politiske reformer gjennomføres i dagens Russland, er det viktig å studere ikke bare formelle institusjoner og lovverk, men også politisk praksis, sier Blakkisrud.

Avhandlingen slår hull på myten om Putins Kreml som en allmektig institusjon: Reformprosessen var full av kompromisser og reforhandlinger. Samtidig er det ingen tvil om at reformen bidro til å undergrave føderale prinsipper. Når guvernørene ble avhengige av Kremls gunst for å kunne fortsette å styre, ble det vanskelig å forsvare regionene mot forsøk på ytterligere sentralisering.

- I dag kan Russland best beskrives som en føderasjon uten føderalisme, sier Blakkisrud, og legger til:

- Vi skal likevel ikke avskrive russisk føderalisme helt. Erfaringen fra oppløsningen av Sovjetunionen viser hvor raskt et slikt tomt føderalt rammeverk kan fylles med reell substans. Føderasjoner er aldri statiske strukturer – det forhandles kontinuerlig om intern maktfordeling, og perioder med desentralisering avløses av ny sentralisering. Innføringen av presidentutnevnte guvernører i Russland representerer et ytterpunkt i så måte - et kritisk case for russisk føderalisme. I krisetider eller under nytt politisk lederskap vil den føderale pendelen i Russland på ny kunne svinge i regionenes favør.