Ringvirkninger: Forhandlingene om Irans atomprogram vil påvirke geopolitikken i området, og forholdet mellom stormaktene, mener Charles W. Freeman.

Geopolitikk og forhandlingene om Irans atomvåpenprogram

Publisert: 30. sep. 2014

Etter brudd i forhandlingene og utsatt frist til 24. november, fortsetter forhandlingene, men med liten framgang. Dette er tema for NUPIs siste notat i artikkelserien The Iranian Nuclear Controversy: Regional Aspects.

Enten atomforhandlingene lykkes eller mislykkes, vil diskusjonene påvirke mer enn kjernefysisk spredning i Midtøsten. De vil påvirke geopolitikken i området, og forholdet mellom stormaktene.

Dette er tema for NUPIs siste notat i en artikkelserie om atomvåpenavtalen med Iran.

I sin geopolitiske analyse av atomvåpenforhandlingene i Iran, påpeker Charles W. Freeman at Iran i praksis har de samme uvennene i Midtøsten som Vesten har, om enn ikke de samme vennene. En avtale vil gi en bedre sjanse både for landene i og utenfor regione å samles i en felles innsats mot ekstremisme. En avtale trenger nødvendigvis ikke å medføre at dette lykkes, men uten, vil mulighetene være ikke-eksisterende. Enda en forlengelse av forhandlingsfristen vil fullstendig mangle troverdighet, og vil til en viss grad gi de samme negative konsekvensene som mislykket avtale ville gi.

Charles W. Freeman, jr. er amerikansk diplomat, forfatter og skribent. Han tjenestegjorde i den amerikanske utenrikstjenesten, Stats- og forsvarsdepartementet i en periode på over 30 år, blant annet som viseforsvarsminister (1993-1994) og ambassadør til Saudi-Arabia (1989-1982).

Han har vært president i the Middle East Policy Council, og han er styremedlem i the Carnegie Endowment for International Peace. Han har skrevet en rekke bøker, en av dem er: “America’s Misadventures in the Middle East» (2010). Ambassadør Freeman er blitt tildelt flere utmerkelser og priser for internasjonale forhandlinger og politikk.