Foto: Thomas Peter/Reuters/NTB Scanpix

RESTER AV MUREN: - Selv om det er over 30 år siden Berlinmuren falt, følger dagens inndeling stadig etterkrigstidens oppdeling av Europa i et fritt «Vest» og et kommunistisk «Øst». «Øst» har ofte tjent som et selvforherligende speil for oss i «Vest», og impliserer ikke sjelden evolusjonære undertoner, sier Rune Holmgaard Andersen, som har vært gjesteredaktør for en artikkelserie om "Øst" i tidsskriftet Nordisk Østforum.

Hva skjedde med «øst»? Nordisk Østforum med nye artikler – og nyhetsbrev

Publisert: 20. apr. 2020

Meld deg på Nordisk Østforums (NØF) nyhetsbrev, og les alle artiklene gratis på nett! Fire nye artikler er ute, og NØF spør: Gir det fortsatt mening å snakke om «øst»?

«Øst-Europa», «øst», «Vest-Europa», «Vesten». Begrepene lever fortsatt i beste velgående i dagligtalen, men er det egentlig relevant å fortsatt - om noen gang -  snakke om «øst» som en spesiell region?

Det var spørsmålet gjesteredaktør Rune Holmgaard Andersen (Cand.scient.pol.) ville finne svar på i gjennom en serie med artikler i NUPI-tidsskriftet.

  • Nordisk Østforum (NØF) dekker politisk, økonomisk og kulturell utvikling i Russland, Balkan, Øst-Europa og det postsovjetiske område, og gis ut av Cappelen Damm i samarbeid med NUPI. Alle artiklene leser du gratis på nett, og her kan du melde deg på tidsskriftets nyhetsbrev så du aldri går glipp av nye artikler.

- Selv om det er over 30 år siden Berlinmuren falt, følger dagens inndeling stadig etterkrigstidens oppdeling av Europa i et fritt «vest» og et kommunistisk «øst». Men ideen om «øst» har langt dypere røtter, og kan spores tilbake til opplysningstiden. «Øst» har ofte tjent som et selvforherligende speil for oss i «vest», og impliserer ikke sjelden evolusjonære undertoner, sier Andersen.

«Øst» og «vest» som utvannede begreper

I artikkelserien sammenlikner Andreas Bågenholm (Göteborgs universitet) partisystemenes stabilitet i Europa mellom 2008 og 2019, Thomas Hansen og Britt Slagsvold (begge OsloMet) ser nærmere på om det finnes et øst-vest-skille for eldres livskvalitet i Europa, Katharina Herlofson, Svein Olav Daatland og Marijke Veenstra (alle NOVA), har studert holdninger til familiens ansvar i øst og vest, og Karsten Stæhr skriver om hvorvidt det har vært konvergens mellom landene i «øst», og mellom «øst og «vest», målt i BNP.

- De fire artiklene tar for seg det politiske, det økonomiske, det private og det personlige. Selv om de fint kan leses hver for seg, komplementerer de hverandre på beste vis. De underbygger forskjellene mellom «Øst» og «Vest», men belyser også viktige og ulike utviklingstrekk innenfor «øst», oppsummerer Andersen.



Et vesentlig poeng er ifølge ham at forskjellene mellom «øst» og «vest» i hovedsak er resultat av ulike økonomiske utviklingsnivåer og i mindre grad er bestemt av kultur eller historie.

- Hvis denne konklusjonen stemmer, må vi forvente at forskjellen mellom landene vil bli større, og at begrepene «øst» og «vest» vil bli enda mer utvannet.

Hva er «øst»?

Hva mener vi egentlig når vi snakker om «øst»? Snakker vi ganske enkelt om geografi, om den delen av Europa som befinner seg øst for Tyskland? Landene som lå bak jernteppet i årene den kalde krigen pågikk? Hvor er Polen og Baltikum i dette begrepet?

- «Øst» er et flyktig og elastisk begrep. Det er en sosial konstruksjon – eller metafor – som i svart-hvite termer deler den eurasiske landmassen i to. Oppdelingen, som ofte synes å bygge på fordommer og halvsannheter, er av natur egosentrisk og avspeiler primært skiftende forestillinger om sivilisatorisk samhørighet og forskjeller. Det er altså ikke snakk om et geografisk område som ligger øst for «vest», forklarer Andersen.

En ny «øst»-identitet på frammarsj

Men hva med de landene som har fått merkelappen «øst»? Har de omtalt seg selv med samme term? I vekslende grad, ifølge gjesteredaktøren:

- Ideen om «øst» og «vest» har også spilt en vesentlig rolle i «øst»-landene. De har tjent som pekepinner med hensyn til nasjonsbygging og politiske og økonomiske reformer etter kommunismens fall. For mange «øst»-land har det vært viktig å fremstille seg selv som en del av «vest», ofte på bekostning av deres naboer. Samtidig ser vi også en spirende «øst»-identitet, hovedsakelig ledet av Russland, som tilbyr et alternativ til det som av mange blir ansett som et «vest» i moralsk forfall. Denne «øst»-identiteten ser også ut til å appellere til de populistiske strømningene vi ser i både «øst» og «vest».

Skal vi snakke om «øst» og vest»?

Så til hovedspørsmålet NØF gjennom fire artikler søker å finne svar på: Gir det fortsatt mening å snakke om «øst» og «vest»?

- Både ja og nei, sier Andersen, og utdyper:

- Som de fire studiene i artikkelserien tydelig viser, er det vesentlige forskjeller på tvers av «øst» og «vest». Overordnet er «øst» fattigere, mer depressivt, partipolitisk ustabilt og preget av «tradisjonelle» familienormer enn «vest». På den andre siden er det klart at det er stor variasjon innenfor «øst» og «vest» på alle disse områdene.

Andersen mener at det er stor risiko for at vi overser disse forskjellen, samt dynamikken over tid, innenfor «øst» og «vest», samt mellom de to gruppene.

- Hvis man velger å bruke de to begrepene, bør man nøye overveie om verdien av å forenkle virkeligheten veier opp for tapet av detaljer. «Øst» og «Vest» blir lett klisjeer som uten nærmere beskrivelse fører til fordomsfullhet og forhastede konklusjoner.