KRONIKK: Fem nordiske land ser USA nå som sikkerhetsgarantist

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 01.04.2022.

Den russiske invasjonen av Ukraina har på få uker skapt en radikalt annerledes sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Nato-debatten har gjenoppstått i Finland og Sverige samtidig som landene har tatt initiativ til enda tettere bånd til USA og Nato. Utviklingen kan føre til en løsning på de vesentlige svakhetene i det nordiske forsvarssamarbeidet: sikkerhetsgarantier og avskrekking.

Meningsmålinger i både Finland og Sverige viser nå økt oppslutning for Nato-medlemskap. I begge land pågår det i sikkerhetspolitiske analyser og utredninger, blant annet om alliansemedlemskap eller ikke. Hvis et eller begge land velger å søke om medlemskap, vil de raskt kunne bli integrert i alliansen fordi deres militære styrker allerede har innarbeidet Nato-standarder.

Siden 1990-tallet har militære styrker fra alle nordiske land samarbeidet på ulike måter i FN- og Nato-ledede operasjoner på Balkan og i Afghanistan, og fra 2000-tallet oppsto det også et samarbeid hjemme i Norden. Svenske og finske avdelinger begynte å delta på de flernasjonale vinterøvelsene i Nord-Norge og senere har svensk territorium og luftrom rett over grensen blitt åpnet for øvelsene i nord. Likeledes har Norge deltatt på militærøvelser i Østersjøen. Finske og svenske kampfly deltar jevnlig med norske og andre Nato- og partnerlands fly under felles arrangerte luftmilitære øvelser på Nordkalotten. I årevis har også finske, norske og svenske kampfly i nord trent sammen på tvers av landegrensene flere ganger i måneden.

Deltagelse i flernasjonale øvelser og operasjoner over flere tiår har ført til at finske og svenske avdelinger i dag er fullt interoperable (kan operere sammen) med danske, norske, og andre Nato-lands styrker – til og med mer enn enkelte medlemsland. Dette gjør det mulig for styrkene å samarbeide på tvers av grensene og utfylle hverandres styrker og svakheter i den samlede nordiske militære forsvarsevnen, men finsk og svensk alliansefrihet begrenser mulighetene til å utnytte denne fordelen.

Det sikkerhetspolitiske samarbeid i Norden har gradvis blitt tettere, spesielt etter Ukraina-krisen i 2014. Alle de fem nordiske landene anser i dag USA som sin viktigste sikkerhetsgarantist, og alle har egne bilaterale avtaler med amerikanerne. Det er illustrerende at den finske presidenten, Sauli Niinistö, først dro til Washington, D.C. for å diskutere sikkerhetsutfordringer i kjølvannet av invasjonen i Ukraina. Finland og Sverige har over lang tid gått bort fra nøytralitetspolitikken og knyttet seg stadig nærmere til det europeiske og transatlantiske sikkerhetssamarbeidet, noe som igjen har åpnet for et tettere nordisk samarbeid.

I fjor signerte Danmark, Norge og Sverige en avtale om forsvarsplanlegging i Sør-Skandinavia, og året før signerte Finland, Norge og Sverige en avtale om å samarbeide om forsvarsplanlegging på Nordkalotten. Selv om disse avtalene markerte et tydelig skritt i retning nordisk samarbeid om krisehåndtering og forsvar av regionen, utgjør de ikke bindende forpliktelser til kollektivt forsvar. På samme måte innebærer Finland og Sveriges status i Nato – som såkalte Enhanced Opportunities Partners – ingen formell sikkerhetsgaranti. Dette presiserte også generalsekretær Stoltenberg da han nylig besøkte øvelse Cold Response hvor også finske og svenske styrker deltok.

Fraværet av formelle sikkerhetsgarantier betyr at de nordiske landenes evne til militært samvirke ikke direkte oversettes i evne til å avskrekke Russland. Avskrekking forutsetter både evne til å påvirke motstanderens kost-nytte-balanse og en sannsynliggjort forpliktelse til å gjennomføre trusselen. Danmark og Norge kan vanskelig utstede egne forsvarsgarantier til Finland og Sverige, fordi det vil utgjøre et indirekte Nato-medlemskap. Bare hvis Finland og Sverige blir medlemmer av Nato, vil hele Norden være en del av et helhetlig og robust regime for avskrekking.

Finland annonserte i desember at de skal kjøpe amerikanske F-35 kampfly, slik som Danmark og Norge og en rekke andre europeiske land. Den finske regjeringen vil etter planen levere en sikkerhetspolitisk utredning i april, blant annet om alliansemedlemskap, som kommer opp til parlamentsbehandling i løpet av våren. Den finske presidenten har allerede slått fast at det kun finnes to mulige utfall: Et tettere samarbeid med USA og Sverige eller Nato-medlemskap.

Det er et større flertall for Nato medlemskap i den finske befolkningen enn i Sverige. Skulle Finland melde seg inn i Nato, står svenskene overfor et dilemma: De kan velge å delta militært i en større konflikt mellom Nato og Russland, men vil som Ukraina stå alene hvis det uforutsigbare regimet i Moskva bestemmer seg for å gjennomføre et begrenset angrep mot Sverige. Det pågår en såkalt sikkerhetsanalyse i Sverige hvor regjeringspartiene og opposisjonen frem mot den 31. mai blant annet skal bli enige om alliansepolitikken.

Natos neste toppmøte er i Madrid i juni hvor det nye strategiske konseptet skal vedtas. Det blir spennende om våre to naboland under dette viktige møtet posisjonerer seg mot et medlemskap eller ikke.