KRONIKK: Russlands Kabul

For tolv år siden ville livets tilfeldigheter og privilegier det til at jeg ble invitert hjem på middag til Russlands daværende ambassadør i Kabul, Zamir Kabulov. I et inngjerdet område – en by i en by – bodde ambassadøren med sin kone og datter. Dattera hadde vokst opp i Kabul, i denne russiske «minibyen», isolert fra resten av Afghanistans hovedstad.

Kabulov hadde på sin side tilbrakt store deler av sitt yrkesliv i Kabul. Under Sovjetunionens krig i Afghanistan fra 1979 til 1989 jobbet han først som KGB-offiser, deretter som KGBs toppsjef i landet. Etter Sovjetunionens tilbaketrekking jobbet han ved ambassaden i Kabul, seinere for FN. På 1990-tallet var han blant annet involvert i forhandlinger med Taliban og var en av få internasjonale som møtte avdøde Taliban-grunnlegger Mullah Omar. Få diplomater kjenner landet bedre enn ham.

Etter terrorangrepet 11. september 2001 ga Russland sin støtte til krigen mot terror. Putin, på det tidspunktet to år inn i sin første presidentperiode, var den første statslederen til å ringe president George W. Bush med sine kondolanser. Mens Kreml hadde vært svært kritiske til bombingen av Kosovo to år tidligere, var de i tida rett etter 11. september åpne for samarbeid. De støttet da også invasjonen av Afghanistan. Hvetebrødsdagene endte med invasjonen av Irak.

Gjentak av feil

Kabulov var tidlig en tydelig kritiker av krigen i Afghanistan. I et intervju med BBC i 2009 trakk han paralleller til Sovjetunionens erfaring: «Tragedien blir gjentatt igjen. Jeg føler at amerikanerne og andre partnere som fører krig mot terror, har oversett historisk lærdom.» Vestlige diplomater i Afghanistan «hører, men vil ikke lytte», uttalte Kabulov i et annet intervju.

• Les også: Putins mareritt kan gjenoppstå i Afghanistan

Sovjetunionen invaderte Afghanistan i desember 1979 og trakk seg ut ydmyket ut februar 1989. Sovjetunionens krig «var en feil», uttalte Kabulov i intervjuet med BBC fra 2009, stående ved minnesmerket over Moskvas døde i Kabul. Sovjetunionen mistet rundt 15.000 soldater, med 35.000 skadde. På det meste hadde Sovjetunionen rundt 140.000 soldater i landet.

«De har allerede gjentatt alle våre feil», sa Kabulov til The New York Times da han var ambassadør i Kabul i 2008. Han mente amerikanerne – som Sovjetunionen – blant annet hadde feilberegnet motstanden. De antok at fordi Kabul falt så lett, ville resten gå like enkelt. Dessuten underspilte man igjen motstanden mot utenlandsk okkupasjon. Jo flere soldater i landet, jo mer ville irritasjonen øke. «Vi misbrukte menneskerettigheter, inkludert bruk av aggressiv bombardering. Nå skjer det samme igjen, akkurat det samme.»

Forhandlinger i Moskva

De siste årene har Taliban og afghanske opposisjonelle møttes i flere runder med forhandlinger i Moskva. Afghanistans daværende president, Ashraf Ghani, sto her på sidelinja. Både Taliban, afghanske opposisjonspolitikere og Kreml har angivelig oppfattet Ghani som en «amerikansk nikkedokke».

• Les Hvor hender det?: Den lange krigen i Afghanistan

Kabulov har de siste årene vært Putins spesialutsending til Afghanistan. Kritikken av Natos tilnærming i Afghanistan har fortsatt. Blant annet mente han at opptreningen av det afghanske militæret var basert på feil strategi i møte med Taliban. «De burde ha trent opp en antigerilja-hær i stedet for en konvensjonell en», uttalte han i et intervju i 2019. Kabulov har lenge påpekt at den afghanske hæren har manglet nasjonal moral – tiltro til at de kjemper for afghanske interesser, ikke andres.

Nå som Taliban hadde gitt opp ideen om global jihad, måtte enhver fredsprosess inkludere dem. «Taliban er afghanere», uttalte Kabulov i 2019. «De har en legitim rett til å være bekymret for framtida. Selvfølgelig aksepterer vi ikke deres framgangsmåter, men de hadde heller ikke en mulighet til å kun være et reint politisk parti. De kjemper for sin sak, og de blør for denne saken.»

Les også: 

• Kronikk: Mali kan bli verre enn Afghanistan
• Kronikk: Hva er grensene for beskyttelsesplikt?

Taliban er definert som terrorister i Russland. Tross terroriststempelet har myndighetene over de siste sju årene bygget opp diplomatiske forbindelser med organisasjonen.

I et russisk radiointervju 16. august i år påpeker Kabulov at denne strategien har vært klok. Det er «ikke forgjeves at vi over de siste årene har hatt kontakt med Taliban (…) Til slutt ville de, om ikke fullt komme tilbake til makta, uansett spille en ledende rolle i Afghanistans framtid».

Blir værende

Samtidig er Kreml redd for hva ustabilitet i landet vil kunne ha å si for de sentralasiatiske nabolandene. De frykter blant annet risikoen for tusenvis av flyktninger over grensene. Moskva har militærbaser både i Kirgisistan og Tadsjikistan. I begge landene er det nå planlagt militærøvelser gjennom den russisk-ledete sikkerhetsorganisasjonen CSTO, i direkte respons på situasjonen i Afghanistan. Russerne ble også tatt på senga av hvor raskt Taliban tok kontroll over Kabul.

Likevel er det tydelig at maktbalansen i Kabul nå har snudd i blant annet Russlands favør.

Taliban tok nylig kontakt med den russiske ambassaden for å få kontakt med opposisjonen i Panjshir, nordøst i landet. Russlands nåværende ambassadør i Kabul, Dmitrij Zhirnov, har sagt at de deler forståelse av situasjonen i landet med sine kolleger fra Pakistan og Kina.

Mens USA nå har stengt ambassaden sin for godt, blir både Russland og Kina værende. Den russiske ambassaden i Kabul er nå bevoktet av Taliban.

Denne kronikken stod på trykk i Klassekampen 7. september, der Minda Holm er fast spaltist om internasjonal politikk.

Flere kronikker av Minda Holm:

• Skeivt og splittende
• Myter om ytre høyre
• USA er ingen troverdig leder
• Når krig blir hverdag
• Kristne først
• USAs autoritære vending
• Ingen selvmotsigelse
• Hvor radikale er de høyreradikale?
• Gud signe fedrelandet
• Er vi iboende gode?
• Hvilken liberal orden?
• Ytre høyre normaliseres
• Høyreradikale trosbrødre
• Drømmen om å gjenkristne Europa
• Står den liberale epoken for fall?
• Y-blokka og Syria
• Hvor radikal er egentlig Kremls anti-liberalisme?
• Russland og det ytre høyre
• Drømmen om Europa
• Den forstemmende enigheten
• «Ingen enkeltperson er hatet så mye av både det nasjonalistiske og ekstreme høyre som ungarsk-amerikanske George Soros»
• Norge, USA og folkeretten
• Ideologenes kamp
• Familien i internasjonal politikk
• Det illiberale Europa
• Hvem utgjør en terrorist?
• Russlands nye maktposisjon
• Ytre høyre, foren eder
• Israel og moralsk balansegang