Klam hånd over Nigeria

28. mars avholdes presidentvalget i Nigeria etter å ha blitt utsatt i seks uker, dels på grunn herjingene til opprørsgruppen Boko Haram. Valget står mellom kristne Goodluck Jonathan fra Folkets demokratiske parti (PDP) og muslimske Mohammedu Buhari. Han leder All Progressives Congress (APC), en sammenslutning av Nigerias opposisjonspartier.

- Får vi et valgresultat som gir en klar vinner, må vedkommende umiddelbart ta i tu med Boko Haram-problemet, sier seniorforsker og Nigeria-ekspert Morten Bøås ved NUPI.
Ifølge ham har valget og valgkampen ligget som en klam hånd over Nigeria i flere år, og bidratt til å forhindre en effektiv respons til Boko Haram-opprøret.

- Nigeria er et av de ledende i Afrika, og på mange måter en aspirerende verdensmakt, men de sliter med problemer knyttet til korrupsjon og med Boko Haram i nord, sier Bøås.

Se videointervju med Morten Bøås om Boko Haram og presidentvalget:

Hevn, kalifat og religionskonflikt

Ifølge Bøås har bevegelsen siden den gjenoppsto i perioden 2009-2010 hatt flere mål. Et av dem er hevn.

- Den nigerianske politiets og hærens storming av Boko Harams hovedkvarter og drapet på lederen deres, Mohammed Yusuf, skal hevnes.  I tillegg har de etter hvert fått ambisjoner om å prøve å skaffe seg et større område og nok innflytelse til at de kan utrope en form for kalifat, forklarer han.

Bøås peker ut religionskonflikt som et mer langsiktig mål for opprørsgruppen.

- Det mer langsiktige målet ser ut til være å fremprovosere så harde tiltak fra den nigerianske hæren og politiet sin side mot muslimer generelt at dette skal kaste Nigeria ut i en større religionskonflikt hvor på Boko Haram blir spydspissen til de muslimske massene, og ut av dette ragnarokket skal det vokse fram en ny og ren islamsk stat i det som Boko Haram regner som de islamske områdene av Nigeria. Dette er en plan som de neppe kommer til å lykkes med noen gang.

Skiller seg fra IS

Mens terrororganisasjonen IS har tatt kontroll over flere store byer i Syria og Irak, har Boko Haram angrepet et stort antall landsbyer og byer i det nordøstlige Nigeria. Ifølge Bøås er det imidlertid en viktig forskjell på de to grupperingene.

- Boko Haram er ikke lenger en massebevegelse, men en slags geriljaorganisasjon som i utgangspunktet er ganske smalt organisert og som samtidig opererer med sovende celler i en rekke nigerianske byer, og det er disse sovende cellene som står bak de rene terrorangrepene fra Boko Harams side. Geriljaorganisasjonen slåss i utgangspunktet i avsidesliggende områder langs grensen mot Kamerun og Tsjad, men har i løpet av det siste året har fått ganske stor territoriell innflytelse, sier Bøås, og legger til:

- Og her er en viktig forskjell fra Boko Haram til en bevegelse som IS: IS har en viss grad av administrasjonskapasitet, fordi de har vært i stand til å administrere en by som Mosul, iallfall i den forstand at byen ikke har klappet fullstendig sammen. Boko Haram har ikke vist den samme evnen.

Ringvirkninger i Europa

Bøås trekker særlig fram to grunner til at Europa og Norge blir påvirket av Boko Harams opprør:

- Den ene er flyktningstrømmer. Men også at vi er i ferd med å få større områder i Vest-Afrika og Sahel hvor vi vet veldig lite om hva som foregår – områder som kommer utenfor noe som minner om statlig og internasjonal kontroll eller innflytelse. Dermed vokser det opp bevegelser som er vanskeligere for oss å forholde oss til.

Han påpeker at en slik situasjon i Vest-Afrika på mange måter representerer nytt terreng, særlig med hensyn til forhandlingssituasjonene som følger i kjølvannet av konflikter.  

- Dette er mye vanskeligere. Boko Haram ønsker å knuse hele statssystemet for å bygge opp noe nytt, og sånn sett representerer bevegelser som Boko Haram en utfordring ikke bare for de menneskene som må leve med deres eksistens og staten de er innenfor, men faktisk for hele det internasjonale samfunnet.