Creative Commons/ CC BY-SA 3.0

SELVMORDSBOMBING: I 2013 slo en selvmordsbombe til mot en buss i Volgograd. Hendelsen føyer seg inn i rekken av terroranslag og konfrontasjoner mellom myndigheter og opprørere.

Radikal islam vokser frem i Russland

Publisert: 11. aug. 2015

Russland strever, mer enn noe annet europeisk land, med utfordringene radikal islam bringer med seg.

I kjølvannet av krigene i Tsjetsjenia og radikalisering av separatistbevegelsen, har radikal islam blitt en sentral drivkraft i motstanden mot russisk styre i Nord-Kaukasus, særlig i de muslimske republikkene Dagestan, Ingusjetia og Kabardino-Balkaria.

I senere år har radikal islam også spredt seg til den russiske Volga-regionen.

Krig førte til radikalisering

Fredag 14. august leder seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI et seminar om nettopp denne tematikken, hvor to av Russlands fremste forskere på feltet holder innlegg. Se seminaret:

Wilhelmsen har blant annet gjort omfattende forskningsarbeid om Tsjetsjenia-krigene, og publisert artikler og bokkapitler om Russland, radikalisering og internasjonal terrorisme.

- Hvorfor er radikal islam såpass utbredt i Russland?

- Vi må huske at det bor noe sånt som 20 millioner muslimer i Russland – det er et stort tall. Russland har ført to kriger i Nord-Kaukasus, mot Tsjetsjenia, og disse innebar en radikalisering av den tsjetsjenske separatistbevegelsen. Dessuten kom det utenlandske jihadister til Nord-Kaukasus alt tidlig på nittitallet, sier Wilhelmsen.

Stadig flere tilhengere

Hun betegner denne radikaliseringen som til dels et resultat av den såkalte anti-terrorkampanjen Russland karakteriserte den første krigen mot Tsjetsjenia som.

- Fra 1999 og utover har det skjedd ytterligere radikalisering og popularisering av radikalt tankegods blant muslimene i Nord-Kaukasus, snarere enn en utsletting av terrorismen, som var det uttalte målet med antiterrorkanpanjene. Slik har de radikaliserte opprørsbevegelsene spredt seg til alle Tsjetsjenias muslimske naborepublikker, spesielt Dagestan, Ingusjetia og Kabardino-Balkaria. I tillegg har det radikale tankegodset også fått sine tilhengere i Volga-regionen, sier Wilhelmsen.

I dag kjemper over 5000 russiske borgere for IS i Midtøsten.

- Allerede på 1990-tallet kom utenlandske jihadister til Tsjetsjenia for å kjempe mot den russiske statsmakten. Det har mye å si for hvorfor det virker naturlig for radikaliserte muslimer å reise ned for å slutte seg til IS i Midtøsten.

- Ineffektiv antiterrorpolitikk

I flere republikker ser man et mønster av konflikt mellom radikale undergrunnsmiljøer og føderale sikkerhetsmyndigheter, noe som innimellom leder til voldelige sammenstøt.

- Russlands nokså ensidige svar til oppstanden har vært bruk av vold. Det er dessuten et problem at den russiske staten verken tilbyr rettsbeskyttelse eller sosial støtte i de muslimske områdene i Russland. Det er ofte de mer uavhengige muslimske miljøene som tilbyr støtte til lokalbefolkningen, og derfor øker populariteten av det radikale tankegodset, spesielt blant unge.

Ifølge Wilhelmsen iverksetter myndighetene i de aktuelle områdene ekstreme tiltak i sin bekjempelse av radikaliseringen.

- Typiske eksempler er at russiske myndigheter arresterer unge menn bare fordi de har skjegg og planter ammunisjon og narkotika på folk eller i moskeer som påskudd for å stenge ned hele miljøet. Det virker mot sin hensikt. Nord-Kaukasus er nærmest en krigssone. Mistenker myndighetene en ung mann for å være del av den radikale militsen, kan de finne på å brenne ned hele huset til familien hans. Det er stor misnøye med den russiske statens styre i regionen, og Russlands antiterrorpolitikk har vært ineffektiv.

Både likheter og forskjeller

Også her til lands har mye oppmerksomhet blitt viet mennesker som radikaliseres og gir sin støtte til grupperinger som IS

- Finnes det noen paralleller i rekrutteringsmønstre mellom Russland og Norge?

- Det er stor forskjell på radikalisering av muslimer i Europa og Russland. Radikaliseringen blir nok mye heftigere når staten faktisk ikke kan tilby sivilbefolkningen sosiale goder og rettsvern, sier Wilhelmsen.

Samtidig peker hun på likheter i rekrutteringsmekanismer:

- Bruken av internett gjør at man gjennom sosiale medier har mulighet for å skape et virtuelt fellesskap på tvers av landegrenser, hvor unge mennesker blir engasjert og opprørt av for eksempel bilder og historier om Assads undertrykking. Dermed kan de identifisere seg med dette som sin egen situasjon fordi de selv er muslimer  - og mobiliseres til å reise avgårde. Samtidig ser IS per nå ut som de som best lykkes med ambisjonen om å bygge et alternativt samfunn tuftet på en «ren» utgave av islam, og det er det samme uttalte målet som opprørsbevegelsene i Nord-Kaukasus har hatt.