Bilde av atomvåpen Daniel Foster/Creative Commons/CC BY-NC-SA 2.0

ATOMVÅPEN: Nyere forskning har vist at de amerikanske atombombene over Japan ikke bidro japansk kapitulasjon, den var allerede i gang da bombene falt. Sverre Lodgaard gjør rede for temaet i denne kronikken fra 2015.

Våpenkappløpet

Publisert: 19. mai 2015

Rammeavtalen som garanterer at Iran ikke utvikler atomvåpen er signert. Hva betyr det for Tyrkias fremtid? 

Irans forsvarspolitikk har alltid vært av stor betydning for tyrkiske politikere. Tyrkia har, siden 2002, fulgt nøye med på det iranske atomprogrammet og dets bilaterale, regionale og globale implikasjoner. De siste femten årene har Tyrkia vært ute etter å forme utfallet av Irans atomprogram, og forhandlingene mellom Iran og verdens stormakter.  

Den tyrkiske regjeringen antyder at bygging av atomvåpen i Iran vil føre til et atomkappløp mellom landene i Midtøsten. Dette vil redusere sikkerheten for regionen og samtidig gi betydelig økonomisk tap.

Kritiske

Tyrkiske myndigheter har alltid vært kritiske til Israels påståtte atomvåpen i Midtøsten, og har krevd avvikling av det israelske atomvåpenprogrammet.

Samtidig diskuteres det om Tyrkia bør utvikle sitt eget atomprogram, hvis det blir et kjernefysisk våpenkappløp i regionen, eller om NATOs trussel om gjengjeldelse vil være et tilstrekkelig forsvar i denne eventuelle situasjonen.  

Forhandlingene om en rammeavtale som på den ene siden skal garantere at Iran ikke utvikler atomvåpen, og på den andre siden starter avviklingen av sanksjonsregimet har funnet sted i Genève. Iran og det såkalte P5+1 (som blant annet består av USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia og Tyskland) har deltatt i forhandlingene.

Rammeavtalen

Tyrkias reaksjon på rammeavtalen har vært positiv. 3. april uttalte Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu følgende: «Vi er veldig glade for å høre at avtalen er signert.»

Visedirektør og leder for forskningsavdelingen ved Institutt for internasjonale studier ved Universitetet i Biskent, Dr. Özgür Özdamar skriver i et notat at mens Tyrkias reaksjon på Lausanne-avtalen har vært positiv, har de sikkerhetspolitiske bekymringene dreid seg mer om det iranske rakettprogrammet enn om atomprogrammet. Økonomisk kan Tyrkia dra fordeler av at sanksjonene heves; av at oljeprisen går ned, siden Tyrkia er en netto importør av olje; og er transittland for energi til Europa. Politisk kan en atomavtale bety slutten på Tyrkias rolle som det landet de store hovedstedene henvender seg til i viktige regionale spørsmål. Kritikerne hevder derfor at Tyrkia bør forbedre sine forbindelser med Egypt, Israel, Syria og regjeringen i Bagdad og utvikle et mer konstruktivt samarbeid med statene i regionen.