Forsker
Hildegunn Kyvik Nordås
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Hildegunn Kyvik Nordås er forsker I i bistilling på NUPI. Hun jobber med handel og handelspolitikk, særlig i krysningspunktene med teknologi og arbeidsmarkedstilpasninger.
Nordås er også gjesteprofessor ved Örebro universitet. Hun kom til NUPI etter 14 år i OECD, hvor hun har ledet forskningen på handel og handelspolitikk i servicesektoren. Nordås har tidligere hatt forsknings- og undervisningsstillinger ved Chr. Michelsens Institutt, Universitetet i Bergen, SNF, University of Western Cape og Verdens handelsorganisasjon, samt vært gjesteforsker ved Stanford University.
Nordås har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og har publisert en rekke artikler om handel med tjenester.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreBlikk på EØS 30 år
Norge har gjennom 30 år vært knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Dette har ifølge foreliggende forskning ført til en kraftig vekst i handelen og en økning i realinntekten på 2-6%. I tillegg kommer andre gevinster, for eksempel administrativ innsparing ved å ha et felles regelverk i EØS, og velferdsgevinster av felles miljøregulering i Europa. EØS-avtalen er unik ved å ha et omfattende felles regelverk som oppdateres løpende. Tusenvis av EØS-bestemmelser er del av lover og praksis som folk og bedrifter møter hver dag uten nødvendigvis å vite at de skyldes EØS. Østutvidelsen fra 2004 gjorde EØS til et integrert og voksende marked med over 500 millioner innbyggere, og har ført til økonomisk og sosial utjevning i Europa ved at de nye medlemslandene har tredoblet inntekten. Innvandrere fra nye EU-medlemsland har høy yrkesdeltaking og står nå for ¼ av innvandrere i Norge. EU er fortsatt Norges klart viktigste partner med rundt 60% for både handel og investeringer. I EØS-området har handelen mellom og med nye medlemsland vokst raskest. For handelen med varer har EØS ført til et sømløst felles marked for de sektorer som omfattes. Også for tjenester har EØS ført til sterkere integrasjon, men forskjeller mellom nasjonale reguleringer begrenser fortsatt handelen. Fullføring av det indre marked for tjenester er viktig for små og mellomstore bedrifter, og viktig for å skape effektive verdikjeder i Norge og Europa. Norge har i EØS-perioden hatt en betydelig bytteforholdsgevinst på grunn av sterkere prisvekst for eksport enn for import, og handel både i og utenfor EØS har bidratt til dette. EU har de siste årene lempet på regelverket for statsstøtte i det indre marked, dels motivert av det grønne skiftet og subsidier i Kina og USA. Dette fører til en ny industripolitikk med nye samarbeidsformer der EFTA kan delta, men med noen utfordringer. Digitalisering har skapt nye globale utfordringer der EU spiller en ledende rolle som regulator, med virkninger også for EØS. Spesielt har felles regulering i telesektoren gitt store gevinster og bidratt til konkurransedyktige digitale tjenester. I det nye handelspolitiske klimaet blir skillet mellom hva som er innenfor og utenfor EØS gradvis mer uklart. Et eksempel er klimapolitikken, der Norge gjennom EØS deltar i EUs system for klimakvoter, men det er uavklart om Norge skal innføre EUs karbonavgift på import fra tredjeland (CBAM). Samarbeidet med EU påvirker i økende grad handelspolitikken overfor tredjeland, der EFTA tradisjonelt har hatt selvstendighet. Den nye geopolitikken fører også til handelspolitiske utfordringer som ikke dekkes av EØS, og der EFTA ikke har noe klart svar samtidig som EU innfører nye virkemidler. På noen områder, for eksempel eksportrestriksjoner og sanksjoner, har Norge et stadig tettere samarbeid med EU.
Shocking times for European economic integration (EUROSHOCKS)
Europeisk integrasjon har nylig blitt rammet av ulike sjokk som Brexit, Trumps handelskrig, koronaepidemien og konkurransen fra Kina. Dette prosjektet vil utnytte disse sjokkene for å få ny kunnskap o...
Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
Regulatory barriers to trade in services: A new database and composite indices
Tjenestehandel utgjør omtrent 20 prosent av verdenshandelen og andelen er stigende. Tradisjonelt har transport og reiser utgjort halvparten av tjenestehandelen. Digitalisering har imidlertid åpnet nye muligheter til å handle tjenester over landegrensene, og e-handel og handel med tjenester har i dag høyeste prioritet i toneangivende lands handelspolitikk. Ikke bare kan vi se video og høre musikk strømmet fra internasjonale selskaper, vi kan også betale for varer og tjenester gjennom PayPal eller Karna, bedrifter kan kjøpe datatjenester fra India eller Filippinene, og norske skipsarkitekter og ingeniører kan selge sine design og tekniske løsninger digitalt til skipsverft og redere eller industribedrifter i hele verden. Men hvilke regler gjelder for tjenestehandel i WTO og andre handelsavtaler? Og hvilke regler har nasjonalstater som berører og begrenser bedrifters muligheter til å eksportere eller importere tjenester? OECD har gjennom de siste ti årene kartlagt og analysert disse spørsmålene. Dette paperet oppsummerer resultatene. Det sammenligner 46 lands åpenhet for handel med tjenester (alle OECD-landene og de største landene utenfor OECD) i tre representative tjenestesektorer (bank, telekommunikasjon og juridiske tjenester), og viser hvordan et lands handelsrelaterte lover og regler påvirker eksport og import av tjenester. Et viktig funn er at land som begrenser tjenesteimport også er mindre konkurransedyktig når det gjelder tjenesteeksport. Norge ligger omtrent midt på treet i rangeringen etter åpenhet.
Impact of Digital Technologies and the Fourth Industrial Revolution on Trade In Services Published: 14 Sep 2020
Dette er et notat for T20, som er et nettverk av forskningsinstitusjoner som har som oppgave å komme med innspill til G20 på spesifiserte områder. Dette analyserer og kommer med anbefalinger for hvordan G20 kan bidra til å modernisere et regelbasert internasjonalt handelsregime i den digitale økonomien
Gender and Labour Market Adjustment to Trade: The Case of India
Indiske kvinneres yrkesdeltakelse var på bare 24 prosent i 2018 - halvparten av det globale gjennomsnittet. Samtidig har India blant de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i verden. Kvinner har også sjeldnere en formell jobb sammenlignet med menn. Denne studien ser på hvilken effekt internasjonal handel har på lønnsforskjeller og forskjeller i formell sysselsetting mellom menn og kvinner. Vi studerer tre mekanismer. Den første går gjennom spesialisering etter komparative fortrinn. India har komparative fortrinn for arbeidsintensive sektorer som for eksempel tekstiler og datatjenester. Begge sektorenen har større kvinneandel enn gjennomsnittet i India. Handelsliberalisering fører til økt sysselsetning og lønn i disse sektorene, noe som reduserer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn totalt sett. For det andre vil økt handel føre til at de store og mest produktive bedriftene eskpanderer, mens små og mindre produktive bedrifter reduserer arbeidsstokken eller legger ned. Vi finner imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sysselsetning etter bedriftsstrørrelse. For det tredje kan økt handel gi mer konkurranse og bedrifter har ikke lenger råd til å diskriminere. Denne effekten kan ikke måles direkte, men ved hjelp av Oaxaca-Blinder-metoden kan vi identifisere lønnsforskjeller som ikke er forklart med forskjeller i kompetanse og erfaring. Vi finner at kvinner tjener 24 prosent mindre enn sine mannlige kolleger i tjenestesektorer med komparative fortrinn, mens kvinner i industrien tjener i gjennomsnitt 40 prosent mindre enn mannlige arbeidere. Studien konkluderer med at internasjonal handel går hånd i hånd med mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i tjenestesektorene, og at det er lettere for kvinner å få uttelling for utdannelse og kompetanse i tjenestesektorene enn i industrien.
Responsible Innovation and Happiness: A New Approach to the Effects of ICTs (HAPPY)
Dette prosjektet søker å bidra til utvidelse av forskningen på ansvarlig innovasjon ved å gjennomføre en serie empiriske studier på de sosioøkonomiske effektene av informasjons- og kommunikasjonstekno...