Forsker
Tatjana Stankovic
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Tatjana er seniorforsker i Forskningsgruppen for klima og energi på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2015), og jobber nå hovedsakelig med klimapolitikk og internasjonalt klimasamarbeid.
Tatjana har spesialisert seg på kvantitative datametoder, samt tekst som data og spillteori. Hennes forskningsinteresser inkluderer politiske forhandlinger og fredsavtaler. Før hun kom til NUPI, var Tatjana postdoktor ved UiO og University College London.
Ekspertise
Utdanning
2015 Doktorgrad i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2009 Master i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, NUPI
2017-2021 Postdoktor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo & University College London
2011-2015 Doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Norge – klimahykler eller redningsland?
Er ambisjonen om å være en klimaforkjemper ute i verden forenelig med at Norge produserer en ikke akkurat ubetydelig mengde olje og gass?Det er et...
The Paris Agreement’s inherent tension between ambition and compliance
Partene i Parisavtalen møter et økende sosialt press for å heve ambisjonene sine, og dermed redusere gapet mellom individuelle løfter og kollektive temperaturmål. Selv om dette er avgjørende for å stimulere til positiv endring, spesielt siden Parisavtalen mangler en håndhevingsmekanisme, er det også viktig å vurdere hvilke negative konsekvenser sosialt press kan føre med seg. For det første kan det undergrave Parisavtalens fleksibilitet, som lar land utforme sine bidrag i henhold til nasjonale forhold og evner. For det andre kan det føre til omfattende mislighold ved å oppfordre til løfter som de berørte landene ikke ønsker, eller til og med ute av stand til, å oppfylle. Skulle det skje, kan tilliten til Parisavtalen og dens institusjoner svikte. Det er derfor behov for ytterligere forskning for å identifisere rammebetingelsene for sosialt press til å fungere effektivt innenfor internasjonal klimapolitikks domene.
The Paris Agreement’s inherent tension between ambition and compliance
Parties to the Paris Agreement face mounting social pressure to raise their ambition, thereby reducing the gap between individual pledges and collective temperature goals. Although crucial for inciting positive change, especially given that the Paris Agreement lacks an enforcement mechanism, it is also important to consider social pressure’s potential negative unintended consequences. First, it might undermine the Paris Agreement’s celebrated flexibility, which allows countries to design their Nationally Determined Contributions according to domestic conditions and capabilities. Second, it might result in widespread noncompliance by inciting pledges that the countries concerned prove unwilling or even unable to fulfill. Should that happen, confidence in the Paris Agreement and its institutions might falter. Further research is therefore needed to identify the scope conditions for social pressure to work effectively in the domain of international climate policy.
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
Er Noreg klimahyklar eller redningsland?
Foreinleg med Noreg si rolle som petroleumsprodusent?
Ny forskningsgruppe for klima og energi på NUPI