Forskningsprosjekt
Sårbare stater og valdelege entreprenører: konflikt, klima og flyktningar
Arrangementer
Sårbare stater, konflikt og klimaendringar – slått saman – sett utvikling og styresett på prøve. Ingen stader er dette klarere enn i Sahel-regionen. Å forstå sårbarhet er difor naudsynt for å adressere ein av dei største utfordringane for utvikling og menneskeleg tryggheit i dag. FRAGVENT bidrar med viktig kunnskap for å adressere desse utfordringane.
Dette prosjektet undersøker korleis endringar og kollaps av det neopatrimonialet systemet av reglar og nettverk i Sahel har undergreve statlig autoritet, spesielt i utkantstrøk. Desse endringane har opna opp nytt rom der opprørarar ynskjer lokal integrasjon ved å etablere ulike former for valdeleg styre. Desse valdelege entreprenørane er væpna aktørar som har ein viss politisk agenda, og som sameksisterer med ulike former for inntektsskapande aktivitetar. Dei styrer ved bruk av makt og vald, men dei distribuerer også ressurser, skaper ein viss orden, og tilbyr beskyttelse for befolkninga under deira kontrol. Dette prosjektet undersøker kva former for autoritet som underbygger, fasiliterer og utvidare korleis valdelege entreprenørar utøver makt og korleis den lokale befolkninga tilpasser seg.
FRAGVENT vil produsere og kommunisere viktig kunnskap for nasjonale, regionale og internasjonale tiltak for å stabilisere Sahel; for humanitære- og utviklingsaktørar sine tiltak; og for dei større måla å førebygge negative konsekvenser av klimaendringar og migrasjon i Sahel. Den vil dytte forskningsagendaen på væpna aktørar og opprørsgrupper i Afrika; den politiske økonomien av internasjonale intervensjoner; og styresett og afrikansk statsdanning.
Feltarbeid vil bli utført i Libya, Mali, Mauritania og Niger.
FRAGVENT-temaet består hovudsakleg av forsker I Morten Bøås (projektleiar, NUPI), seniorforskar Kari Osland (NUPI), forskningsprofessor Francesco Strazzari (Sant’Anna School of Advanced Studies), forsker Luca Raineri (Sant’Anna) and forsker Abdoul Wahab Cissé (Alliance pour Refounder la Gouvernance en Afrique).
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
KRONIKK: Mali kan bli verre enn Afghanistan
KRONIKK: Norske soldater til Mali?
Mali: Vestens nye Afghanistan?
Drap på sivile og angrep på FNs fredsbevarande styrker prega Mali i januar, skriv Bård Drange og Morten Bøås i Dagsavisen.
KRONIKK: Sahels sårbarhet og stormen som kommer
En storm brygger i Sahel. Klimaendringene, befolkningsvekst og vanstyre gjør regionen enda mer sårbar enn før.
Mørke skyer over Mali
Massakren i Mali i mars representerer bare det foreløpige bunnpunktet i en pågående voldsspiral mellom ulike etniske grupper, skriver NUPI-forskerne Natasja Rupesinghe og Morten Bøås i denne kronikken fra Klassekampen.
Nye publikasjoner
Explaining violence in Tillaberi: insurgetn appropiration of local Grievances
The Tillabéri region in Niger has quickly lapsed into a state of violence and come under the control of ‘violent entrepreneurs’ – that is, non-state armed actors possessing some kind of political agenda, which is implemented in tandem with different types of income-generating activities. Violent entrepreneurs rule by force and violence, but they also distribute resources, provide some level of order and offer protection to (at least parts of) the population in the areas they control, or attempt to control. In many local communities in peripheral areas of the Sahel, these violent entrepreneurs have a stronger presence than international community actors and their national allies. This situation is partly the result of spill-over effects from the war in Mali and local herder-farmer conflicts, but the key factors are the ability of jihadi insurgents to appropriate local grievances and the failure of the state to resist this.
The Fragility Dilemma and Divergent Security Complexes in the Sahel
De sårbare og konfliktfylte statene i Sahel har de senere år opplevd en betydelig økning i internasjonal bistand og ekstern militær tilstedeværelse, inkludert en rekke tiltak for å styrke lov og orden. Likevel forverres situasjonen for folk flest. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette i stor grad skyldes et såkalt "sårbarhetsdilemma", som handler om at samtidig som sårbare stater har et kritisk behov for internasjonal støtte og assistanse, har de også begrenset kapasitet til å absorbere denne hjelpen på en betydningsfull måte. I tillegg dikteres ofte vilkårene for internasjonale bidrag av korrupte regimer som er vel vitende om at eksterne aktører avhenger av dem for å sikre egne sikkerhetsinteresser i regionen. Dette dilemmaet har bidratt til et økende avvik mellom et statssentrisk regionalt og et menneske-sentrisk transnasjonalt sikkerhetskompleks, som igjen har ført til en forverret situasjon på bakken. Vi argumenterer for at særlig den sikkerhetsdrevne håndteringen av voldelig ekstremisme og såkalt «irregulær» migrasjon har hatt en rekke utilsiktede konsekvenser i Sahel.
Governance, fragility and insurgency in the Sahel: a hybrid order in the making
For under et tiår siden ble Sahel ansett som et område uten særlig betydning for global sikkerhet. Dette har endret seg markant, ettersom Sahel konfronterer det internasjonale samfunn med en rekke sammenvevde utfordringer,som klimavariabilitet, fattigdom, matvareusikkerhet, flyktninger og internt fordrevne, transnasjonal kriminalitet, illegitime stater og jihadistiske opprørsbevegelser. I denne introduksjonen til et spesialnummer om Sahel diskuterer forfatterne konturene av ulike mulige politiske ordenen som kan være i støpeskjeen i Sahel. Spesielt fokuserer Bøås og Strazzari på hvordan regionale sikkerhetsdynamikker har utviklet seg i løpet av det siste tiåret og hvordan denne utviklingen speiles i militærkuppene i Mali i 2012 og 2020. Forfatterne viser hvorledes den politiske, sosiale og økonomiske kompleksiteten i regionen ikke kan forstås gjennom overflatiske bilder av ‘krig mot terror’ eller ‘Sahel som en region uten styring eller orden’. I stedet vektlegger de at detaljerte feltstudier basert på politisk økonomi og historisk sosiologi viser at Sahel ikke er et område uten politisk orden, men snarere at det som preger regionen er ulike konkurrerende politiske prosjekter som kjemper om kontroll og eventuelt hegemoni.
The Dangers of Disconnection: Oscillations in Political Violence on Lake Chad
Narrations on fragility and resilience in the Sahel paint a picture about the region’s inherent ungovernability that lead to consider an endless state- and peace-building process as the most feasible governance solution. Everyday practices of violent entrepreneurship, coalescing with inter-community and land-tenure conflicts, now inform social relations and are transforming moral economies around Lake Chad. While competition over territory suitable for farming, grazing and fishing has intensified, dispute-settlement practices organised by community-level authorities have proven ineffective and lacking the necessary means to respond to the encroachment of a wide range of interests claimed by increasingly powerful actors. Meanwhile, communities organised in self-defence militias are undergoing a process of progressive militarisation that tends to normalise violence and legitimise extra-judicial vigilante justice, further empowering capital-endowed arms suppliers gravitating in the jihadi galaxy, such as the Islamic State West Africa Province (ISWAP).
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.
Islamic Insurgents in the MENA Region. Global Threat or Regional Menace?
This working paper analyses a broad range of Islamic insurgents, spanning from the Sahel and North Africa to the Middle East, examining the threat that these groups represent on a regional and global scale. We assess their local, regional and global strategies and evaluate the extent to which they make use of Jihadist discourse to further local/regional aims, or whether they are more truly devoted to a global struggle, operationally as well as in discourse and rhetoric. We make use of several analytical dimensions and factors in a way that allows us to develop a threat assessment that seeks to disentangle the local, the regional and the global levels. In doing so, our aim is also to develop a methodological framework that may be used for analytical updates and future research in this region and elsewhere.
Chad’s Pivotal Role in the Regional Crisis
An analysis of Chad's regime role in the context of the military and humanitarian crisis in the Lake Chad Basin
Mali's Religious Leaders and the 2018 Presidential Elections
Mali is by constitution a secular state, but here as elsewhere in the Sahel the role of religious leaders is increasing both in the social and the political sphere. This HYRES research brief explains how, why, and in what ways religious leaders tried to gain influence in the 2018 presidential campaign. While the research brief shows that there has been a fusion of politics and religion that can increase the political influence of Malian religious leaders, such engagement can also be a double-edged sword as Malians tend to see ‘politics as dirty’ and not a field that pious men of faith should get too deeply involved in.
To engage or not engage? Libyan Salafis and state institutions
At the beginning of the recent escalation of hostilities in Libya in April 2019, one of the key questions posed was what role, if any, quietist Salafis would play. Followers of this trend have grown significantly in influence in recent years, including in the security sphere and government institutions. As a result, their decisions, especially those regarding military engagement, have the potential to have important consequences at the national level. The fact that these “quietist” Salafis in Libya are armed already poses interesting ideological questions. Moreover, the fact that their behaviour during the recent fighting in Tripoliihas been somewhat unpredictable indicates that their ideology of obedience to the sitting ruler requires further interrogation.This research brief looks at the way in which the quietist Salafis have evolved to gain such a strong position in Libya, assessing their behaviour in four distinct periods. It contrasts this behaviour with other Salafi trends in Libya, particularly the political Salafism associated with certain former leaders of the Libyan Islamic Fighting Group (LIFG). It argues that Libyan Salafis have adapted and renegotiated ideologies in the changing political context after 2011. More than pure ideology, the way in which they have responded to the constraints and opportunities created by this context has been the key factor in the evolution of the different groups and ultimately their fortunes.
The Joint Force of the G5 Sahel: An Appropriate Response to Combat Terrorism?
The Joint Force of the Group of Five of the Sahel reflects the commitment of African states to cooperate to address common security challenges. Yet, little is known about its counter-terrorism strategy for the region. This article focuses on the security pillar of the G5 Sahel, the Joint Force (FC-G5S), and provides a critical examination of its mandate to combat terrorism in the Sahel. It explains the context into which the force was deployed and provides an overview of its conceptualisation and configuration. It demonstrates that in its current form, there is a danger of advancing a security-first stabilisation strategy that relies heavily on military-led counter-terror operations to contain and deter the threat of terrorist groups which can have serious consequences for local communities living among insurgents. The article argues that while establishing firmer border control and enhanced intelligence-sharing between the G5 Sahel states is important, the current counter-terror response risks depoliticising insurgents, and neglects the sociopolitical and economic grievances and problems of governance that have enabled violent extremism to take root in the first place. Removing the categorisation of jihadist insurgents as terrorists only and understanding their multifaceted identities – some as legitimate social and political actors – would open up more policy responses, including dialogue and conflict resolution.
Pathways to reconciliation in divided societies: Islamist groups in Lebanon and Mali
Why do some population groups choose to turn away from the state and opt for violence, while other groups that may be equally frustrated with the state remain engaged with the existing polity? This question has become particularly salient and complex in the last five years following the Arab revolutions and counter-revolutions. In a number of states, Salafi groups had to choose between standing outside the domestic political game or participating in formal and informal ways in national and local politics. We approach Sunni and Shi’I Islamism not as monolithic blocks, but as ideological arenas of dispute between competing and evolving social movements, operating in specific local contexts. Thus, focusing on cases from Tripoli, Lebanon and Bamako, Mali we show that religious actors are positioned in multiple fields at the same time. No position or pattern of allegiance should therefore be seen as permanent, but rather possible flexible and shifting. We analyse how such actors navigate such situational fields, what factors that determine their strategies’ potential for contributing to peaceful reconciliation, the sustainability of such reconciliation, and what lessons learned from the divided societies of Lebanon and Mali that are relevant for the case of Syria.
Africa's Insurgents: Navigating an Evolving Landscape
Amid an array of shifting national, regional, and global forces, how have African insurgents managed to adapt and survive? And what differences and similarities can be found, both among the continent's diverse rebellions and guerrilla movements and between them and movements elsewhere in the world? Addressing these issues, the authors of Africa's Insurgents explore how new groups are emerging and existing ones changing in response to an evolving landscape.