Skoleoppgaver og undervisningsmateriell er flyttet til NUPI Skole

Hvor hender det?

NUPIs artikkelserie om internasjonal politikk
Foto: Emilio Morenatti/AP Photo/NTB

Ødeleggelser av infrastruktur, som bruer, gjør fluktruten svært vanskelig for mange ukrainere. Denne bruen som er blitt bombet, befinner seg i utkanten av hovedstaden Kyiv.

Fra skyttergravskrig til urban krigføring

Publisert: 8. mars 2022

Når byer bombes, er 90 prosent av ofrene sivile. Skoler og sykehus blir ødelagt i stor skala. Menneskene som blir drevet på flukt, har ofte ikke noe hjem å komme tilbake til. Hvorfor er krig i byer blitt det vanlige? 

24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Etter kort tid startet kamphandlinger i og rundt ukrainske byer som Kharkiv, Kherson, Odessa og hovedstaden Kyiv.

Russland har brukt tunge, eksplosive våpen, og de sivile lidelsene er enorme.



Ødeleggelse av sivil infrastruktur har ført til at hundre tusener av mennesker i Kyiv og andre byer har mistet elektrisitet og tilgang til rent vann. Store boligblokker har blitt totalødelagt, og mange har mistet hjemmet sitt. Veier og broer har også blitt skadet, noe som gjør det vanskelig å komme seg inn og ut av byen. Humanitære organisasjoner som gir livsnødvendig hjelp og beskyttelse, sliter med å gjøre jobben sin.

Dette er bare noen av konsekvensene av krig i byer, også kalt urban krigføring. Når krig utspilles i byer er det de sivile som lider mest.

2: Ukrainske byer under angrep

Soldater som ligger i skyttergraver på hver sin side av en øde slagmark er et gjenkjennelig bilde på kriger som utspilte seg på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet.

Mange soldater mistet livet og de soldatene som kunne reise hjem til venner, kjæreste og familier, gjorde det med store traumer. Slike kriger, som utspiller seg på øde slagmarker, langt borte fra skole, sykehus, arbeidsplasser og hjem, gjelder imidlertid stadig færre kriger.

I dag blir flere væpnede konflikter utkjempet i byer og tettbebygde strøk.

Urban krigføring medfører enorme sivile lidelser, gjør det vanskeligere å skape fred og forsterker humanitære kriser.

Om lag halvparten av tap av sivile liv i konflikt mellom 2010 og 2015, var i Irak, Syria og Jemen. I disse konfliktene forekommer urban krigføring i stor skala. I den irakiske byen Mosul pågikk kamphandlingene mellom den irakiske hæren og terrorgruppen ISIL i nærmere ni måneder.

ISIL brukte den sivile befolkningen som menneskelige skjold og forhindret dem fra å forlate byen.

Millioner av mennesker ble drevet på flukt og tusener ble drept. Selv etter at ISIL trakk seg tilbake fra byen, er det mange som ikke kan vende hjem fordi boligene deres er ødelagt og kritisk infrastruktur er borte.

Foto: Zaid Al-Obeidi/AFP

Svært mange hjem og mye kritisk infrastruktur i den irakiske byen Mosul ble fullstendig rasert av kampene mellom terrorgruppen ISIL og irakiske soldater. 

Urban krigføring, er ikke et nytt fenomen, men har funnet sted så lenge det har eksistert byer. Byer har alltid vært viktige militære mål fordi det er der myndighetene i stor grad holder til.

Byer er også sentrum for velstand, ressurser og kommunikasjon, noe som gjør det enda viktig å kontrollere. Dette ble tydelig under andre verdenskrig da byer som Stalingrad, Warszawa og Berlin ble bombet sønder og sammen. I Polens Warszawa ble nærmere 90 prosent av bebyggelsen ødelagt.

3: Større konsekvenser i dag

Selv om krig i byer ikke er et nytt fenomen, er det flere faktorer som gjør at urban krigføring har andre og større konsekvenser i dag enn tidligere.

For det første er det stadig flere mennesker som lever i byer. Urbanisering har flyttet mennesker fra bygd til by over hele verden. Mellom 1950 og 2018 firedoblet verdens urbane befolkning seg. I 2030 regner man med at to tredjedeler av verdens befolkning lever i byer eller tettbebygde strøk.

Dette betyr også at flere mennesker er og vil være rammet av krig som utspiller seg i byer. Allerede før Russland invaderte Ukraina estimerte man at over 50 millioner mennesker var påvirket av urban krigføring.

For det andre bruker stridende parter nye typer våpen og ny teknologi. Bombekastere, raketter, artilleriprosjektiler og flybomber, som i utgangspunktet var laget for å bruke på åpne slagmarker, har enorme skadevirkninger når de brukes i tettbebygde strøk. Slike våpen blir i økende grad brukt i militære angrep i byer og tettbebygde strøk.

For det tredje har kriger og væpnede konflikter endret karakter. Fra 1945 har antallet mellomstatlige kriger, eller krig mellom to suverene stater, gått ned. Antallet borgerkriger har imidlertid gått opp. Slike kriger kjennetegnes av at ikke-statlige grupper deltar i konflikten. Dette påvirker hvordan væpnede konflikter blir utkjempet, også i byer.

Foto: Umit Bektas/REUTERS/NTB

Slik så treningssenteret som ble brukt av treningsglade ukrainere ut etter at et TV-tårn i Kyiv ble bombet av Putins soldater i mars.

4: Hvorfor er urban krigføring så alvorlig?

Urban krigføring kan innebære ulike ting. Kamphandlingene kan ramme en hel by eller være konsentrert i utvalgte områder av en by. Det kan være snakk om angrep på enkeltpersoner gjennom droneangrep eller cyberangrep, eller det kan være en fullskala krig som rammer hele befolkningen.

Urban krigføring er med andre ord ikke ensbetydende med store sivile tap eller ødeleggelse av sivil infrastruktur, men det kan være det.

Røde Kors peker på flere forhold som kjennetegner urban krigføring, og som bidrar til å forstå hvorfor krig i byer er så alvorlig.

  • I byer er ofte sivile og sivile objekter nært plassert militære mål. Dette medfører at krigføring i henhold til humanitærretten, eller krigens folkerett, er mer krevende. Folkeretten slår fast hva som er lov og ikke lov å gjøre når en krig bryter ut. Gjennom Genèvekonvensjonene ble verdens stater i 1949 enige om at ikke-stridende parter, som sivile, sårede og krigsfanger, skal beskyttes og behandles humant i krig. I urbane områder er det imidlertid vanskeligere å skille mellom de militære og de sivile målene, og reglene brytes stadig.
Foto: Kevin Quinn/Flickr/CC 2.0

Genèvekonvensjonen fra 1864.

  • I byer og tettbebygde strøk er infrastruktur, som vannledninger, strøm, avløp og sykehus, ofte sammenvevd. Det betyr at dersom et vannrør eller en elektrisk ledning blir ødelagt som følge av en militær operasjon, kan store deler av de som bor i byen miste tilgang på vann og elektrisitet. Det kan også påvirke drift av sykehus og andre kritiske tjenester som befolkningen trenger.
  • Konsekvensene av eksplosive våpen er mye større for sivilbefolkningen i byer enn når krig utspiller seg i rurale områder. FNs generalsekretær rapporterer at om lag 90 prosent av de som omkommer som følge av bruk av eksplosive våpen i byer, er sivile. Dette står i sterk kontrast til andelen mennesker som omkommer når samme type våpen benyttes utenfor byer, som er på 16 prosent.

5: Langsiktige konsekvenser av krig i byer

Urban krigføring har også langsiktige konsekvenser. Det tar lang tid å gjenoppbygge en by. Selv etter at kampene har stanset, kan rester av eksplosive våpen føre til død og lemlestelse i flere år. Slike våpen blir ofte plassert i bygg eller havner under bygg som har blitt ødelagt under krigen.

Samtidig har flyktningene få steder å returnere til. Ikke bare fordi husene deres er ødelagt, men fordi samfunnet og byen(e) er ødelagt. Barn kan mangle tilgang til skole eller barnehage, og syke har ikke lenger tilgang til sykehus. Disse funksjonene er viktige for at mennesker på flukt kan dra hjem igjen.

Ødelagte skoler og angrep på utdanningsinstitusjoner fører til at barn mister verdifull utdanning. Alle barn har rett på utdanning, selv i krig.

Krig i byer har også store konsekvenser for mental helse. Den konstante frykten for bomber og opplevelsen av at man ikke er trygg, kan påvirke mennesker i lang tid etter at konflikten er ferdig.

Foto: Efrem Lukatsky/AP Photo/NTB

Ukrainere på flukt krysser under en ødelagt bru i byen Irpin i nærheten i Kyiv. Ødeleggelsene i mange av Ukrainas byer er brutale. Det er de sivile som blir hardest rammet av krigshandlingene. 

6: Hva kan Norge det internasjonale samfunnet gjøre?

Som nevnt, finnes det regler for hvordan parter i krig skal opptre. Internasjonal humanitærrett legger begrensninger på krigens parter og forbyr dem å treffe sivile og sivil infrastruktur. Parter i konflikt må velge våpen og krigføringsmetoder som er tilpasset urbane strøk. Det er også viktig at stridende parter planlegger sine militære operasjoner med tanke på å minimere sivile tap.

Både stater, ikke-statlige organisasjoner og humanitære aktører arbeider for å sikre at urban krigføring ikke går ut over sivilbefolkningen. Flere tiltak er iverksatt for å motvirke bruk av eksplosive våpen i byer og tettbebygde strøk.

I Genève jobbes det for en politisk erklæring om bruk av kraftige eksplosiver i befolkede strøk, en såkalt «Ewipa»-erklæring (Ewipa står for explosive weapons in populated areas). Erklæringen søker å problematiser bruken av slike våpen i byer.

Koalisjonen International Network on Explosive Weapons (INEW) jobber også for at bombing av byer stoppes. De legger press på stater for å nå dette målet.

7: Norge i FNs Sikkerhetsråd



I perioden 2021-2022 er Norge medlem av FNs Sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådets oppgave er å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, og rådet kan beordre bruk av militærmakt. FNs sikkerhetsråd, som består av femten medlemmer, er det nærmeste vi kommer et verdenspoliti.

Beskyttelse av sivile, inkludert barn, er en av Norges prioriteringer i Sikkerhetsrådet. I januar 2022 hadde Norge presidentskapet i Sikkerhetsrådet. Under presidentskapet ledet statsminister Jonas Gahr Støre et møte om konsekvensene av urban krigføring for sivilbefolkningen.

At denne saken skulle bli så aktuell, med Russlands brutale krigføring i Ukrainas mange byer, hadde den norske delegasjonen i New York neppe sett for seg.