Foto: Richard Lawrence Cohen/CC BY-ND 2.0

Vi gir deg oppskriften på hvordan du skal naile eksamen i politikk og menneskerettigheter. 

Eksamen i politikk og menneskerettigheter

Publisert: 26. apr. 2018

Vi gir deg tips om hva du skal gjøre for å briljere på eksamen i politikk og menneskerettigheter 2018. Velkommen til NUPIs store eksamensguide!

Når skjer det?

Forberedelsesdag: 31. mai
Eksamen: 1. juni

Er du klar for eksamen? Ta quizen vår her!

Før eksamen

  • Skaff deg oversikt over pensum, både boka og eventuelt det som ligger på Itslearning. Se hvordan ulike deler av pensum kan belyse sentrale temaer i faget.
  • Les tidligere gitte eksamensoppgaver og begrunnelse for karakter, som for disse eksempel her.
  • Les kompetansemålene i politikk og menneskerettigheter. De finner du blant annet her.
  • Sett deg inn i kildehenvisning. Dette er veldig viktig å ha kontroll på. Det finnes flere stiler, altså måter å gjengi kildene på. Benytt deg gjerne av APA-stilen, som du kan lese om her
  • Hvis du vil forberede deg ved å lese tekster og gjøre oppgaver, kan du lese «Hvor hender det?» her. For hver utgave finnes det et oppgavesett.

Forberedelse

  • På forberedelsesdagen får du utdelt kilder og informasjon som du skal bruke til eksamen. Det er viktig at du bruker kildene på en god måte og noterer deg hvordan du har brukt dem.
  • Lag tankekart! Det gir deg god oversikt over tematikken og det blir lettere å se sammenhenger og forstå de store linjene.
  • Tenk teori. Hvilke teorier kan knyttes til dette temaet?
  • Hvilke av kompetansemålene kan knyttes opp mot temaet du har fått utdelt og hvordan skal du vise på eksamen at du har oppfylt disse?

Under eksamen

  • Les eksamensoppgaven grundig.
  • Når du får eksamensoppgaven, starter du med idémyldring. Skriv ned alt du kommer på rundt temaet og bestem deg for hvordan du skal avgrense oppgaven.
  • Skriv en disposisjon til besvarelsen.
  • Ta pauser. Det er viktig å lufte hodet.
  • Spis og drikk. Hjernen fungerer dårlig uten sunn mat og vann.
  • Ignorer alle andre. Hva medelevene gjør har ingen betydning for din besvarelse.
  • Pass på at teksten er leselig og har en ryddig struktur. Det øker sjansene for god karakter.
  • Sett av tid på slutten til å se over besvarelsen.

Hvordan skrive en god tekst?

Å skrive kan være vanskelig, men å skrive en god eksamensbesvarelse kan læres! Her er våre beste tips til deg.

En eksamensbesvarelse skal ha et oppsett og må bestå av følgende deler:

  • Innledning
  • Hoveddel del 1: Teori
  • Hoveddel del 2: Drøfting
  • Avslutning
  • (Kildeliste)

Forklaring: Besvarelsen skal ha en innledning, to hoveddeler og en avslutning. I innledningen skal man fortelle hva man har tenkt til å gjøre, eventuelt lansere problemstillingen for oppgaven, men det skal også være en interessevekker. Hoveddelen deles i to. I den ene delen skal man gjøre rede for hva oppgaven handler om, altså empiri, mens man i den andre delen skal drøfte. Det vil si at man skal bruke teorien for å forklare hva som har skjedd og hvorfor (drøfting = teori + empiri). I avslutningen skal man forklare hva man har gjort og eventuelt hva man har kommet fram til.

Her er noen gode tips til å skrive godt:

  • Ikke rams opp. Selv om man har mye kunnskap i faget kan man ødelegge for seg selv om man begynner å ramse opp alt man kan uten å svare direkte på eksamensoppgaven. Svada gir ingen ekstrapoeng – vis i stedet at du kan reflektere.
  • En lang oppgave betyr ikke god karakter. En kortere oppgave kan bli belønnet for å være nettopp dette dersom den er faglig solid og drøftingen er god.
  • Forklar begreper underveis. Men ikke definer ting nøyaktig slik det står i Store norske leksikon eller Wikipedia. 
  • Prøv å ha en rød tråd i teksten. Det kan du for eksempel gjøre ved å avslutte oppgaven med samme stilgrep som du gjorde i innledningen. Det er veldig elegant om du har samme betraktning eller bilde både i starten og slutten av teksten, men at du i avslutningen presenterer dette med et annerledes perspektiv som viser at du har reflektert deg fram til noe i drøftedelen.
  • Det kan være lurt å gå gjennom innledningen til slutt for å se at du faktisk har gjort det du skrev du skulle gjøre, og sørge for at innledningen henger sammen med avslutningen.
  • Begrunn påstander. Ikke lanser ting som blir hengende i løse luften. For eksempel kan man ikke skrive at «EU vil kollapse» uten at man legger fram argumenter som eventuelt understøtter dette.
  • Jobb med en god tekstbinding. Sørg for at avslutningen i den ene avsnittet henger sammen med starten på den neste.
  • Det er lurt å holde seg til ett tema per avsnitt og gjøre seg ferdig med én ting før man går videre til neste.

Temaer

Først en advarsel: Det er ingen takknemlig oppgave å tippe hva som kan bli temaet på årets eksamen, og NUPI skole har ingen innsikt i hva Utdanningsdirektoratet har planlagt.

Vi drister oss likevel med å lansere noen lærestoffpakker innenfor internasjonal politikk. Det vil være naturlig å anta at konkrete hendelser i 2018 ikke blir tema på eksamen fordi det går flere måneder fra oppgaven blir formulert til det er eksamen.

Atomnedrustning og -opprustning:
ICAN fikk nobels fredspris, men Nord-Korea har rustet opp. Er vi midt i et nytt våpenkappløp eller finnes det muligheter for nedrustning?
Kan OL skape fred på koreahalvøya? (fra 2018)
Nobels fredspris 2017: Mot en atomvåpenfri verden? (fra 2017)
Hvorfor rakettskjold? (fra 2017)

Menneskerettigheter og Myamar:
Er det som skjer i Myanmar etnisk rensning?
Etnisk rensning i Myanmar (fra 2017)
Menneskerettane i praksis (fra 2016)
Burma - på vei mot demokrati? (fra 2013)

Folkerett og FNs sikkerhetsråd:
Hvorfor kan ikke verdenssamfunnet utvikle en felles strategi gjennom FN for en fredelig løsning i Syria? 
Folkeretten: En viktig målestokk i internasjonal politikk (fra 2017)
Utfordringar etter krig (fra 2017)
Folkerett før og under krig (fra 2014)
Syria: Fra vondt til verre (fra 2014)

Terror:
Frykten for terror er overhengende i mange land i Vesten. Truer strengere sikkerhetstiltak personvern og demokrati?
IS-terror i Europa: Hvordan dannes terrorceller? (fra 2017)
Terror i Europa: IS-effekten (fra 2017)

Tillit:
Falske nyheter er et begrep som har gjort seg gjeldende siste tiden, særlig er dette knyttet opp til valget av Donald Trump. Hvorfor er tillit viktig til medier og politikere? Og kan falske nyheter true demokratiet?
En verden av mistillit (fra 2018)
Fake news! (fra 2018)
Demokrati er mer enn valg (fra 2017)

Lykke til!