I et eiendomsmarked med stigende priser var det lenge "god tone" å låne mye. I hvilken grad ligger ansvaret hos utlånere, politiske myndigheter og den enkelte låntaker selv?

En finanskrise i emning

Publisert: 27. Nov 2008

 De siste månedene har ord som økonomisk «krise», «kollaps» og «depresjon» gått igjen i mediene. En finanskrise har bygd seg opp. Situasjonen er dramatisk, og konsekvensene av krisen kan bli betydelige for svært mange mennesker – på alle kontinenter. [Dette er den første av to artikler om finanskrisen; den neste følger i nr. 21.]
 

  • Hvorfor kom krisen nå?
  • Hvorfor er bankene blitt så ustabile?
  • Hvordan har krisen utviklet seg?

Fallet i boligpriser i USA blir ofte omtalt som årsak til krisen. Antakelig er det bare en utløsende faktor. En bakenforliggende forklaring var et sett av nye finansinstrumenter (se fakta 5) skapt av finansinstitusjoner gjennom de siste 25 årene. I kjernen av dette finner vi såkalt «securitization» (se fakta 4) (her: øke sikkerhet, redusere risiko). Alt fra bil- og boliglån til leasingkontrakter på fly og inntekter fra platesalg ble

  •  samlet i pakker, og (se sammensatte pakker)  gjort om til omsettbare verdipapirer,
  •  som så ble solgt videre til investorer

Politisk press (både fra Clinton- og Bush-administrasjonen) om å gi boliglån til minoritetspersoner, videresalg av lån, overdreven tro på utviklingen i boligmarkedet, sviktende kredittvurdering og for lav rente for lenge er viktige elementer i finanskrisen (mer senere). Men først nærmere om det som har skjedd:

2: En krise i emning

Banker, finansinstitusjoner, aksje- og pensjonsfond, industri- og forsikringsselskap, enkelte offentlige aktører (for eksempel norske «Terra-kommuner») og ikke minst enkeltpersoner m.fl. investerte i verdipapirer. Mange hadde urealistiske forventninger til framtidige inntekter eller framtidige egne verdier og finansierte både forbruk og investeringer med lån. En investeringskarusell (boom, boble) var i gang.

Som kjent vokser ingen trær inn i himmelen, heller ikke boligpriser. Rentene økte, lån ble dyrere og låntakere fikk betalingsproblemer. Boligpriser i USA begynte dermed lokalt å stagnere og så falle allerede i 2006. Omfanget økte og en krise kom til overflaten sommeren 2007. Da var det blitt mange i USA som ikke lenger klarte å betale renter og avdrag på boliglånene sine. Hus ble tvangssolgt, og mange måtte forlate hjemmene sine.

Etter hvert har det hele utviklet seg til en rullende snøball med tiltakende gjeldskrise, utlånsbanker (se fakta 1) og investorer med store problemer, børser på sterk nedtur, tillitskrise, lite tilgjengelig kreditt og dermed manglende investeringer og til slutt økende arbeidsløshet.

3: USA: Et bakgrunnsbilde

Generelt er det viktig også å peke på en del omliggende forhold som til sammen illustrerer et USA som sto svakt rustet til å stå imot den krisen som har overveldet både amerikanere og store deler av resten av verden.

  •  «Folk flest» – inkludert middelklassen – har opplevd stagnerende realinntekt gjennom flere tiår. Dette gjaldt først og fremst lønnsinntektene, for kapitalinntektene økte. Mange sto dermed dårlig rustet da krisen kom.
  •  USA har involvert seg i to omfattende og kostbare kriger i henholdsvis Afghanistan (fra 2001) og Irak (fra 2003), kriger som hver måned sluker 16–17 mrd. dollar. Blant annet har Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, framhevet dette.
  •  Med store årlige underskudd på statsbudsjettet har den amerikanske staten siden 2000 opparbeidet seg en enorm gjeld, ca 10 600 mrd. dollar per november 2008. Ikke minst til utlandet. En del andre land har riktignok større årlige underskudd og samlet gjeld målt i prosent av BNP, men deres økonomi er ikke så bestemmende for verdensøkonomien.
  •  Betydelig underskudd på handelsbalansen – noen har advart mot dette. På mange måter har stort amerikansk forbruk (og tilsvarende lite sparing) vært et lokomotiv for verdensøkonomien gjennom flere år. Dette har dels vært drevet av utlendingers ønske om å investere i USA og dels av lav sparing i amerikanske husholdninger. Særlig har det andre lokomotivet, «verdens fabrikk», Kina tjent på dette. Landet fikk store overskudd på sin handel med utlandet, og pengene gikk i stor grad til investeringer, blant annet i amerikanske statsverdipapirer. Slik har det også oppstått en slags gjensidig avhengighet mellom de to.
  •  Helt fra 1980-tallet har politikerne gitt finansnæringen større frihet, mer liberale regler samt mindre statlig tilsyn; næringen er blitt deregulert. Mange mener dereguleringen har gått for langt; andre vil gå imot et slikt synspunkt.

Boomen omfattet på ingen måte bare USA. Vi har sett den som en lang periode med sterk økonomisk vekst (se fakta2)  finanskrisen « nedenfra-og-opp»] og sterkt stigende eiendoms- og boligpriser i en rekke land, blant dem Norge.

4: Sammensatte pakker – mindre risiko?

Ordet «securitization» (fakta 4) betyr forsøk på å sikre seg. Utlånerne (bankene) samlet da mange enkeltlån som hver for seg var forbundet med risiko, men i varierende grad. Ved å samle lån i pakker skulle risikoen knyttet til enkeltlånene – slik var tanken – utlikne hverandre. Og utlånerne ville sitte igjen med noe som var mindre risikofylt. Utlånerne tok altså lån fra forskjellige geografiske områder, fra forskjellige sosialgrupper, og som var lånt ut til forskjellige formål, og satte dem sammen til omsettbare verdipapirer.

Fra sommeren 2007 og utover ble det imidlertid innsett at den opprinnelige långivingen (især subprime-utlånene, se fakta i nr 21, 2008) og kontrollen av enkeltlånene i disse sammensatte produktene ikke hadde vært så god som man hadde antatt. I mange tilfeller var derfor de sammensatte verdipapirene forbundet med langt større risiko enn tidligere antatt.

Banker og finansinstitusjoner ble derfor nødt til å rapportere tap og nedskrive verdien av eiendelene (utlånene) sine. Dermed ble investorer usikre

  •  på hva bankene eide,
  •  på om bankene selv visste hva de eide og
  •  på hvorvidt de fortalte den hele og fulle sannheten.

Med andre ord fikk investorene mindre tillit til bankene; det vil også si at bankene fikk mindre tillit til hverandre. Dette er viktig ettersom bankene i et moderne finanssystem i stor grad låner til og av hverandre på interbankmarkedet (fakta 3). Dette har skapt en gjensidig avhengighet – alle veves inn i et nett. Voldsomme svingninger i markedene, frykt for tap og enorm usikkerhet medfører nå at mange aktører velger å sitte i ro.

5: USA 2008: Bankkollaps

Som følge av store tap på salg av finansprodukter fikk investeringsbankenBear Stearns (USA) store problemer – akutte problemer med å skaffe seg nok raskt tilgjengelige penger – i mars 2008. Rykter om konkurs spredte seg. Banken fikk da krisehjelp fra New York-avdelingen av sentralbanken og ble kjøpt opp av en annen storbank, JP Morgan.

11. juli ble IndyMac, den største boliglånsbanken i USA, tatt over av føderale myndigheter. 7. september ble det meldt at også boliglånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac var i alvorlige økonomiske problemer og ville bli tatt over av amerikanske føderale myndigheter.

En knapp uke senere begjærte enda en investeringsbank, Lehman Brothers, seg konkurs. På forhånd var det ventet at også Lehman Brothers ville få hjelp fra amerikanske myndigheter dersom den skulle få alvorlige problemer. Da de ikke fikk det, forsvant tilliten også til mange andre institusjoner. I dagene etter kollapset investeringsbanken Merill Lynch (overtatt av Bank of America), verden største forsikringsselskap  AIG (overtatt av myndighetene) og boliglånsbanken Washington Mutual (delvis overtatt av myndighetene og delvis av JPMorgan). Flere investeringsbanker hadde en samlet utlånsmengde på mange ganger sin egen egenkapital – Lehman med mer enn 30.

Da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008, forsvant mye av den nødvendige tilliten bankene imellom. Hvorfor?

6: Global rekkevidde

Etter hvert ble også banker i andre verdensdeler innhentet av problemene – blant dem tyske IKB, britiske Royal Bank of Scotland og Northern Rock, sveitsiske UBS, belgiske Fortis, danske Roskilde Bank og flere islandske samt enda mange flere. Også finansmarkeder i Asia og Latin-Amerika er rammet. Den økte låne- og investeringsvirksomheten mellom finansinstitusjoner og på tvers av landegrenser – jf. den gjensidige avhengigheten og sårbarheten – bidro til «smitteoverføring» og kjedereaksjoner.

Selv om problemene hadde sitt utspring i bank- og finansinstitusjoner i USA, utviklet det seg raskt til en global krise. Mange finansinstitusjoner har tette koblinger med inn- og utlån mellom hverandre og på tvers av kontinenter. Faktisk er de regionale finansmarkedene nærmest for ett globalt finansmarked å regne.

Tegning: politicalcartoons.com

Med utspring i USA har finanskrisen fått global rekkevidde. Hvordan har det kunnet skje?

Eksempelvis kunne en tysk storbank gjennom et datterselskap i Irland eller på Cayman-øyene investere i amerikanske verdipapirer – ofte uten at tyske kredittmyndigheter kunne overskue investeringen. Datterbanker med problemer trakk innimellom med seg sin moderbank inn i problemer. Krisen i USA spredte seg derfor raskt til hele verden og til mange finansielle og økonomiske områder:

  •  finansmarkeder har verdiene falt markant.
  •  Flere aksjefond og andre fond fikk veldig lav kontantbeholdning ogmåtte selge verdipapirer.
  •  Forsikringsselskaper og pensjonskasser har eierandeler som er blitt betydelig mindre verdt.
  •  Betydelig valutakursuro.

Med andre ord: En kraftig nedgangskonjunktur med høyere arbeidsledighet og økonomisk nedgang (resesjon) i mange land og på alle kontinenter har for lengst vist seg: Aksjeindekser har stupt, forbruk gått ned, arbeidsplasser forsvunnet, folk sagt opp, aktivitetsnivået er blitt lavere i mange bransjer. Nedgangen skal likevel ikke overdrives. OECD forventer følgende vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) i medlemslandene (30) på 1,4 % i 2008, - 0,4 % i 2009 og 1,5 % i 2010.

 Manglende tillit til andre aktører i kombinasjon med omfattende usikkerhet om andres soliditet har ført til likviditetskrise – manglende kontantbeholdning hos aktørene. Selv kjernesunne virksomheter har problemer med å skaffe seg nødvendig kreditt. Selve blodsirkulasjonen i det økonomiske systemet har gått over på lavgir. På den annen side vil mange si at en stor offentlig sektor kan bidra til å stabilisere situasjonen.

Hvordan kan vi så forklare situasjonen som er oppstått? Om forklaringer på finanskrisen: se artikkelen  Finanskrisen: Årsaker, virkninger og tiltak