For å takle nye former for sårbarhet, risiko og trusler i samfunnet, kreves en rask nasjonal krisehåndtering. Det er viktig å kunne samordne nødvendig kompetanse. Kommando- og kontrollansvar må være tydelig, men en må samtidig være i stand til å håndtere tverrfaglige utfordringer som hybridtrusler og cyberanngrep. Det må være avklarte roller og ansvar i en krisesituasjon, men samtidig vil et tverrfaglig samarbeid gjerne være en forutsetning for å lykkes. Finland og Norge har hatt en ulik tilnærming til disse utfordringene. Hva kan vi lære av de finske erfaringene?