Det har blitt forsket mye på voldelig ekstremisme de siste årene, men brorparten av denne forskningen fokuserer på  hvorfor det skjer. Altså hvorfor folk blir radikalisert og hvorfor de forsøker å utføre eller faktisk utfører voldelige handlinger, for eksempel ved å slutte seg til Den islamske staten (IS). Dette er et viktig fokus, men det er imidlertid et faktum at selv i områder hardt rammet av radikalisering og voldelig ekstremisme er det kun en liten minoritet som faktisk slutter seg til slike ideer og bevegelser. 

Vi vet at forskjellige samfunn har ulike grader av det vi kaller et «radikaliseringsfremmende miljø» Spesifikke sosio-økonomiske faktorer spiller inn der hvor dette inntreffer, som for eksempel høy arbeidsledighet, knapphet på ressurser og få eller ingen muligheter for sosial mobilitet. Det er likevel store forskjeller lokalt, til tross for at mange eller alle de nevnte trekkene kan være tilstede. Noen landsbyer eller lokalsamfunn er mer mottakelige for radikalisering og voldelig ekstremisme, mens andre utviser betydelig større motstandskraft. I noen tilfeller kan vi spore dette tilbake til en vellykket intervensjon, i andre tilfeller er det eksempler på lokalsamfunn som utviser betydelig motstandskraft uten at ekstern intervensjon kan påvises. 

I lys av funn fra PREVEX, et forskningsprosjekt om radikalisering og voldelig ekstremisme på Balkan, Midt-Østen, Nord-Afrika og Sahel, vil vi diskutere hva som påvirker ulike befolkningsgruppers motstandskraft mot radikalisering og voldelig ekstremisme.