Security debates and partnership choices in the Nordic states: From differentiation to alignment
Sammendrag: Hvilke sikkerhetsutfordringer vektlegger de nordiske landene i møte med en endret sikkerhetspolitisk kontekst? Hvilke institusjoner, nettverk og enkeltstater søker de mot, og hva slags rolle ønsker de for det norsk sikkerhets- og forsvarssamarbeid fremover? Denne rapporten kartlegger og analyserer sikkerhets- og forsvarsdebattene i Danmark, Finland, Norge og Sverige i 2020 og 2021. Et hovedfunn er at forståelsen og omtalen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og av nøkkelpartnere er blitt likere det siste tiåret.
Nordic Cooperation: Drivers and constraints
Innledning på seminaret "Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions"
Nordic Airpower Cooperation and Finland’s F-35 decision: Towards a New Era?
De nordiske luftforsvarene har et tett samarbeidet, som særlig tiltok etter at Russland rustet opp militært og endret operasjonsmønsteret fra rundt 2007-2008. Etter 2014 har det også vært en økende sikkerhets- og forsvarspolitisk integrasjon i Norden, men som en del av det generelle vestlige samarbeidet og ikke et alternativt spor. Her spiller det nordiske luftforsvarssamarbeidet en sentral rolle, samtidig som politisk og militær integrasjon har åpnet for ytterligere samarbeid. Ordningen for regelmessig grensekryssende jagerflytrening er en viktig del av luftforsvarssamarbeidet, ved siden av multinasjonale taktiske og fellesoperative øvelser. Fly fra USA, Canada og flere europeiske land deltar i noen av aktivitetene. Etter hvert som de nordiske landene tar i bruk nye generasjons jagerfly og andre nye luftmaktssystemer vil samarbeidet endre form. Men grunnet dets betydning på både taktisk og strategisk nivå vil regionalt luftmaktssamarbeid vedvare i årene som kommer innenfor rammen av det europeiske og transatlantiske forsvarssamarbeidet. Finske myndigheter har besluttet å anskaffe 64 F-35 Lightning II femte generasjon kampfly til å erstatte dagens flåte av F/A-18 Hornet. Norskutviklede Joint Strike Missile er en del av anskaffelsen. Finland vil med dette operere en av de største F-35-flåtene i Europa og samme flytype som det norske og danske luftforsvaret. Det svenske forsvaret vil i fremtiden ha omtrent 100 Gripen 4,5 generasjon kampfly ved å kjøpe 60 nye Gripen E kampfly og oppgradere circa 40 fly i dagens flåte. Svensk forsvarsindustri deltar i utviklingen av det britiske sjette generasjon kampflyet Tempest som er planlagt å innføre etter 2035. Anskaffelsen av F-35 og moderniseringen av den svenske kampflyparken vil føre til at nordiske land vil være viktige bidragsytere til moderne europeisk luftmakt.
Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
Silje Nyrud
Silje Nyrud var ansatt som masterstudent ved NUPI og er en del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Small states in the UNSC: Lessons learned from Estonia and Norway
Presentasjon på konferanse om små stater i FNs sikkerhetsråd.
Small States, Different Approaches. Estonia and Norway on the UN Security Council
I 2021 er Estland og Norge valgt inn som medlemmer av FNs sikkerhetsråd. I denne rapporten diskuterer vi hvorfor små stater som Estland og Norge investerer tid, energi og ressurser i å søke et ikke-permanent sete i Sikkerhetsrådet. Hva kan de oppnå i sin periode som valgte medlemmer? Hvordan har Estland og Norge jobbet - individuelt og sammen - for å oppnå sine målsettinger i 2021?